— Jeg føler at man fort får en merkelapp. Jeg må alltid forsvare at jeg bruker tid på løping, sier 44-åringen fra Sandnes.

Hun har ofte fått kommentarer av typen «der er hun som alltid løper», i betydningen «hun har tydeligvis ikke noe annet å gjøre».

Ingrid Anette Hoff Melkersen. Foto: Privat

Får fort en merkelappI Stjørdal opplever trebarnsmor Ingrid Anette Hoff Melkersen det samme. Hun er 100 prosent ufør fordi hun har utlagt tarm, har hatt 34 operasjoner, den siste i november. Hun får ofte kommentarer som «jaså, så du kan trene?» og «her er hun som trener hele tiden».

— Folk skjønner ikke at jeg trener for å ta vare på helsen min. Beskjeden fra legen er klar: «Trener du ikke, så dør du.» Likevel føler jeg at jeg blir sett ned på. Min trening tar ikke så lang tid, men jeg prioriterer den fordi den er livsviktig og for at jeg kan orke å være en god mor for barna mine. Må jeg gå med en plakat for å fortelle hvorfor jeg trener? spør Melkersen.

33-åringen tror mange er misunnelige, fordi de ikke får til å trene selv. Melkersen mener at kvinner er mer utsatt enn menn.

— Jeg tror ikke menn opplever det samme. Kvinner får oftere et stempel. Selv på en så uskyldig ting som trening, hvis det blir litt mer enn det «folk» mener er normalt, sier hun.

  • Nylig skrev vi om Ingrid da hun deltok i NM i bikinifitness. Les saken her.

- Del av et hylekor

Dette bekreftes av kjønnsforsker Heidi Eng ved VID høgskole.

— Kvinner som løper forstyrrer det bildet mange har: De skal være mer i ro, passe unger og være omsorgspersoner, sier Eng.

Hun tror ikke det er uvanlig at kvinner får stygge kommentarer eller hetses fordi de bruker tid på trening, og kanskje spesielt slik trening noen gjør alene, som å løpe.

Eng har idrett som spesialfelt og har gått på Norges idrettshøgskole. Hun mener at kvinner som bor på mindre steder, er mer utsatt.

— Da kan mennesker som er misunnelige, bli en del av et hylekor, og prøve å «ta ned» dem som trener. Ofte er det noe så enkelt som at disse menneskene som slenger en negativ kommentar, egentlig har lyst til å trene slik selv, men at de ikke får det til, mener Eng.

- Får mer pes

Hun støttes av Gerd von der Lippe, professor i idrettssosiologi.

— Kvinner får mer pes hvis de går for langt ut over de godkjente idrettene, sier von der Lippe.

Hun kjenner godt igjen bildet som Trude Håland og Anette Hoff Melkersen beskriver.

— Men bildet har endret seg når det gjelder håndball, viser forskning. Det skyldes at håndball blir sett på som en kvinneidrett, og derfor er det helt greit at kvinner driver med det. Og den samme tendensen ser vi også i langrenn, som får mer og mer aksept som en idrett kvinner kan holde på med og satse på, sier von der Lippe.

— Men fortsatt hører løping, og ikke minst maraton, med til den fritidssysselen der noen hever øyenbrynene. Mannfolk har fordelen at de kan gjøre så mye uten å bli sett på som rare, professoren.

Trude Håland. Foto: Kjetil Alsvik

Trening er livsstil og gledeTrude Håland vil gjerne vise at man kan trene ordentlig selv om man har barn og er i full jobb. Selv er hun tvillingmamma til to gutter på 13 år og journalist på heltid i Jærbladet. Hun elsker jobben sin.

— Men etter ungene og jobb er det trening jeg prioriterer, sier Håland.

Hun forteller at hun maksimalt bruker åtte timer i uken på løping. Ofte skjer det i forbindelse med håndball- og fotballtrening.

— I håndballhallen kan jeg løpe på tredemølle og samtidig se ut over banen. Når vi er på ferie, løper jeg før de har våknet. Og jeg ser ikke på TV. Men egentlig bryr jeg meg ikke om hva andre mener, legger hun til.

Akkurat nå er hun også svært ivrig med bloggen sin «A blonde on the run». Der kommer hun med treningstips og erfaring fra løper- og hverdagslivet. Håland har fullført 19 maraton, og det 20. står for tur i Wien 10. april.

Lettere å ta kvinnelige løpereForsker Heidi Eng forteller at det er menn som historisk har vært opptatt av trening, men at kvinner har kommet mer på banen de siste årene.

— Jeg tror for øvrig at det er lettere å ta noen som løper alene langs landeveien noen ganger i uken, enn de som bruker like mye tid på håndball. Det er ingen som sier «herregud – holder du på med håndball?» og gir folk en følelse av at det må være dårlig stelt hjemme, sier Eng.

Vi har jantelov i Norge, og vi reagerer på dem som gjør noe som er annerledes, mener Eng.

— Dette handler jo for kvinnenes del bare om det mennene alltid har gjort, og egentlig er det fortsatt få kvinner som driver med trening som ender med å ha startnummer på brystet. I Birkebeinerrennet før påske var det 17 prosent kvinner som var påmeldt, sier Eng.

Hør siste episode av Aftenpodden Sport: