KRISTIANSAND: — Det betyr egentlig alt. Å komme ut i heia og rydde løyper er tingen. For meg er det terapi. Du ser her kommer det tre stykker som bruker stien jeg har ryddet, sier Arild Vehus mens han står og klipper gress i Kristiansand kommuneskog.
Britisk forskning som ble publisert i det medisinske tidsskriftet BMJ Open i august viser at mennesker som driver med frivillighet får bedre helse fra de er 40 år. Dette gjelder både mentalt og fysisk og fortsetter til 80-årsalderen. Forskningen viser at de som aldri tidligere hadde gjort frivillig arbeid hadde et lavere nivå av lykke.
- Positiv effekt
Styreleder i Frivillighet Norge, Sturla Stålsett, sier at forskningen underbygger hans inntrykk.
— Man føler seg absolutt bedre av å bidra med frivillig arbeid. Det er noe med det å være sammen om aktiviteter. Enten det handler om felles interesser eller konkrete oppgaver som skal løses, eller saker som man kjemper for. Det er så mange sidesekker som gir positive effekter. Man får nettverk, informasjon og vennskap. Det er noe vi alle trenger og styrkes av, forteller Stålsett.
Over halvparten av det frivillige arbeidet i Norges legges ned i kultur-, idretts- og fritidsorganisasjoner.
Fått med deg denne? Kristian Waalen veide nesten 200 kilo:
- Var jeg sammen med andre, følte jeg meg som en byrde for dem
20-25 timer i uka
Atild Vehus er en ildsjel i Kristiansand, og er en av 40 frivillige som bidrar til å gjennomføre «Terrengkarusellen», et løp for mosjonister som avvikles ukentlig på våren, sommeren og høsten.
Nesten hver dag er Vehus ute i byens skoger for å klippe gress, bygge broer, sette opp benker og rydde unna.
— Vår, sommer og høst er det 20-25 timer i uken. Det er medisin for meg å gå i heia og rydde løyper, så slipper jeg å gå og surre i beina til kona hele dagen, sier Vehus med et smil.
- Kjenner du deg igjen i at man får det bedre med frivillig arbeid?
— Ja, du har det godt med deg selv. Det er kjempebra. Jeg ser når jeg har klippet løypene at de blir fort nedtråkket. Det gir mange gode tilbakemeldinger, som betyr mye. Og det er nydelig å være i naturen på dager som dette, svarer Vehus i septembersolen.
I tillegg til å rydde løypene, er han også med i en løpegjeng på nesten hundre personer som bruker naturen for å trimme flere dager i uken.
Datterens hunder
Ofte er han vakt for datterens to hunder, Lykke og Jippi. De tar han med ut i naturen, mens han holder stiene i skogen optimale.
— Jeg blir glad når jeg ser folk løper på stiene, og ikke minst over at de kan løpe trygt uten at de skader seg.
- Hva skjer hvis du ikke kommer deg ut i skogen på et par dager?
— Da ebber jeg nesten ut. Jeg må komme meg ut i heia for å bidra, forteller Vehus, som har en egen løype oppkalt etter seg: Arild løype på Eg.
— Den passer jeg ekstra godt på, understreker 63-åringen stolt.
Flere tidligere forskningsrapporter har også funnet ut at frivillighet skaper økt velvære på grunn av at det oppleves meningsfullt.
— Det kjenner jeg meg helt klart igjen i, sier Arild Vehus.
Jan (79) er på fotballtrening hver eneste uke
— Noe samfunnet trenger
Alle tjener på frivillig arbeid, mener styreleder i Frivillighet Norge, Sturla Stålsett.
— For samfunnet som helhet skaper frivillighet økt grad av tillit. Det er noe hele samfunnet trenger. Enten man er politiker eller er i næringslivet. Et samfunn med høy tillit er et mye bedre samfunn på mange måter. Frivilligheten skaper er viktig grunnlag, sier Stålsett.Norge er i verdenstoppen sammen med Sverige i frivillig aktivitet. I Norge er det 10 millioner frivillige medlemskap, som omtrent gir et gjennomsnitt på to per person.
— Frivilligheten i Norge er veldig viktig. Den er viktig for enkeltpersoner. Både de som deltar som frivillige og for de som får et fellesskap fra frivillighet. Det er en typisk vinn-vinn-aktivitet, både for mennesker og organisasjoner, forteller Stålsett.
Verdien av frivillig arbeid var i 2013 på 128 milliarder kroner, ifølge Frivillighet Norge. Over halvparten av frivillig arbeid legges ned i kultur-, idrett- og fritidsorganisasjoner.