Tokyo er en slitsom by på en rolig dag. Endeløs, forvirrende, absurd, ustoppelig.
Og selv om reiseplanen inkluderer nok av pauser underveis, vil det alltid være et punkt hvor vekten og lyden og presset av 23 millioner mennesker bikker over og setter seg midt i nervesystemet.
Godt da, at en av Japans vakreste grøntarealer finnes midt i Tokyos travleste bydel.
Kirsebærblomstringen
Jeg gikk glipp av kirsebærblomstene. Vanskelig å svelge, men sånn var det.
Hvert år mellom mars og april springer de plutselig ut over hele Japan, men i fjor kom sesongen tidlig.
Da lå restene av «vårens vakreste eventyr» spredt langs stiene i Shinjuku Gyoen National Gardens – et tykt lag av rosa blader som lekte i vinden og knaste under støvlene.— Fantastisk, hørte jeg av dem som hadde opplevd skjønnheten, før en uke med regn og hard vind rev blomstene av grenene.
— Som en drøm. Du blir nødt til å komme tilbake til neste år.
Er du enig i denne listen?
Hvor går turen i 2016? Her får du 12 eksperttips
Vel, takk, tenkte jeg. Tokyo er ikke akkurat en svipptur fra Norge.
Nesten så man kanskje bør finne på noe annet.
— Men nettopp derfor bør du dra, sa et klokt hode i hotellbaren.
— Når blomstene er ute, er parken like travel som resten av byen. Men nå som alt er tilbake til normalen, kan du oppleve hagene som de lokale gjør resten av året. Som et fristed.
Og når jeg vandrer gjennom de velkjente stiene og hører lyden av egne tanker for første gang siden flyet landet, er knasingen av kirsebærblomstene som musikk for øret. Noen ganger er det helt greit å gå glipp av ting.
Og her er en skikkelig reiseutfordring: Fem små land du lett kan besøke på under et døgn
Engelsk, fransk og japansk
Shinjuku Gyoen National Gardens ligger midt i Shinjuku, fem minutters gange fra verdens travleste togstasjon. Sett fra oven er parken en dråpeformet, grønn flekk i et hav av betong, omgitt på alle kanter av veier, kjøpesentre, skinner og høybygg.
Hagenes røtter strekker seg så langt tilbake som 1700-tallet, da parken fungerte som privat fritidseiendom for en lokal føydalherre.
I likhet med resten av Tokyo ble anlegget jevnet med jorden av allierte bomber under andre verdenskrig, men gjenreist og åpnet for offentligheten i 1949. Siden har de 58 hektarene tjent som lindring for Tokyos innbyggere, hvor man sjekker bekymringene ved porten og overgir seg – for et kort øyeblikk — til stillhet, refleksjon og natur.
Parken er delt opp i tre estetiske tradisjoner: Engelsk hage, fransk formell og japansk landskap. Førstnevnte er langstrakte plener, ville vekster og skogholt, punktert her og der av dammer og innsjøer.
Den franske er symmetri, orden, barokk, prydbusker. Til slutt er den japanske tradisjonen, som former landskapet til vakre, abstrakte miniatyrer.
Fra hver seksjon ser man skyskraperne som omkranser hagene. Herfra virker de som luftspeilinger, nesten uvirkelige, som gigantiske vannmerker i et hav av grønt. Til tross for et høyt tempo og nådeløs arbeidskultur har japanerne alltid vært gode på fred og ro.
Dedikerte plasser som denne, hvor privatlivet kan dyrkes og sjelelivet pleies. Rart å tenke på aktiviteten utenfor, på maurtua Tokyo, når man vandrer gjennom skogene, kjenner lukten av nyklipt gress og overhører samtaler på et fremmed språk.
Har du en halv million til overs?
Dette er verdens dyreste flyreiser
Kontrast til verden utenfor
På Tokyos T-baner og stasjoner sitter alle med nesen i mobilen og propper i ørene, akkurat som hjemme. På gaten er blikket rettet fremover, stø marstakt, øyekontakt unngås. Alle lever og beveger seg i sin egen, lille verden.
Her i hagene er stemningen motsatt. Det er samtaler, lek, latter, musikk, flørting, kyssing og flere bøker under tomlene enn mobiltelefoner. Man burde kanskje vært vant til avstanden mellom mennesker i 2016, men det er fremdeles en lettelse å se at den andre siden fortsatt finnes.
Særlig i en by som Tokyo.
Hvordan ta bedre bilder på reisen? Her får du råd:
Slik ser du verden gjennom linsen
Har du et tips til reiseredaksjonen? Send oss gjerne en e-post!
Jeg kommer etterhvert til et lite, tradisjonell tehus nær den Taiwanske paviljongen. I tråd med Japans noe surrealistiske kombinasjon av gammelt og nytt, betales opplevelsen i forkant med kredittkort på en blinkende maskin utenfor.
Innenfor dørene er man tilbake til fortiden, hvor kvinner i tradisjonelle kimonoer serverer kruttsterk te og søtsaker.
Etter en musestille seanse, livredd for å bryte noen sosiale kutymer, møter jeg en britisk mann utenfor.
Han, som meg, var også sent ute.
— Unnskyld, sier han.
— Vet du om man fortsatt kan se kirsebærblomster noe sted i Tokyo?
— Ikke som jeg vet, svarer jeg.
— Du får komme tilbake neste år.
Følg oss på Twitter@reisecamillaog på Instagram@reiseredaksjonen
Les mer om drømmereiser:
Hvor lenge vil «Karibiens best bevarte hemmelighet» forbli hemmelig?
Reisehemmeligheten «alle» vet om - men få besøker
For 30.000 kroner natten kan du bo på Marlon Brandos drømmeøy
Stor kåring: Her er verdens beste strender – og en av dem ligger i Europa
Maldivene på budsjett