Terror på turistmål: - Lynet slår ikke ned på samme sted to ganger

Organiserte terrorangrep i byer og land som sjelden rammes av terror påvirker folks egen vurdering av risiko i størst grad. Ikke overraskende er det mye og organisert terror som skremmer oss mest, viser en ny studie fra Universitetet i Bergen.

Hvordan vurderer vi risiko ved et reisemål? Studien viser at risikovurderinger avhenger delvis av valg av land.

Om du har bestilt en tur til eksempelvis Israel og en bombe går av der, er det ikke sikkert at det har noen effekt på om du reiser eller ikke. Men hvis en organisasjon gjennomfører et angrep i Spania, der det de siste årene har vært få slike angrep, vil risikoopplevelsen endre seg.

— Folk er ikke særlig bekymret for terrorisme. Selv om risikovurderinger kan gå opp etter et konkret angrep, er de stort sett lave og går raskt tilbake til normalen. I mediene kan vi lese at vi ikke må få panikk etter terrorangrep og må lære å leve med terrorfaren. Vår studie viser at vi ikke har panikk, sier førsteamanuensis Katharina Wolff ved Institutt for samfunnspsykologi på Universitetet i Bergen.

— Og det er det som er rasjonelt, legger hun til.

Drømmer du om noe «uoppdaget»? Er dette en av Europas best bevarte reisehemmeligheter?

Landene oppleves trygge

På steder med lite terror utgjør ett anslag som utøves av en organisasjon en betydelig endring og risikovurderingene øker - som eksempelvis i Paris.

Reiser hit fikk en nedgang i en periode etter terrorangrepet i fjor høst, men gikk raskt tilbake til normalen.

– Det er dette vi nå observerer i Europa, der organisert terrorisme rammer land som tidligere har vært spart for terror. Likevel er det slik at disse land totalt sett oppleves som tryggere enn land med mye og organisert terror, sier Wolff.

Er vi blitt reddere for å reise? Nei, mener eksepertene

RISIKOVURDERINGER: Forsker Katharina Wolff ved Institutt for samfunnspsykologi har undersøkt hvordan folk vurderer risikoen for terroranslag og hva som påvirker deres vurderinger. **Foto:** Kim Andreassen/UiB

Motsatt effekt etter UtøyaTerror kan i noen tilfeller har motsatt effekt. Dersom uorganisert terror rammer land med lite terrorisme, kan det i visse tilfeller føre til at risikovurderingene for disse landene går ned.

– Dersom terroren er begått av en isolert og pågrepen gjerningsmann på et sted der terrorisme er svært sjeldent, så kan det hende at folk blir rammet av det som kalles «gambler’s fallacy», sier Wolff.

«Gambler's Fallacy» går ut på folk tenker at «lynet ikke slår ned på samme sted to ganger».

– Dette kan muligens forklare nedgangen i risikovurderinger for Norge etter Utøya-terroren som forskerne har rapportert i en tidligere studie, sier hun.

Forskningsmetode

For å finne ut hvordan folk vurderer risiko for å bli rammet av terror og hvor stor effekt ulike terrorangrep har, konstruerte Katharina Wolff fire terrorscenarioer som deltagerne i studien skulle svare på.

Forskerne konstruerte fire hypotetiske land for å eksperimentere med to kjennetegn: Om terrorisme forekommer hyppig eller sjelden, og om terroren er utført av en organisasjon eller en enkelt pågrepen gjerningsmann.

Hver deltager svarte kun på ett scenario.

Halvparten av deltagerne vurderte risikoen for terror før et anslag hadde rammet, halvparten vurderte risikoen etter terroren.

Det ble brukt to variabler:

Om terroren er begått av en isolert og pågrepen gjerningsmann eller en terrororganisasjon.
Om terroren rammer et sted der terror er lavfrekvent eller høyfrekvent.

Ut fra disse variablene konstruerte forskerne fire typer «land»:

Land med svært lav frekvent terror og hvor terrorhandling er begått av en tilfeldig enkeltstående gjerningsmann, en situasjon som kan minne om Norge etter Utøya-terroren.
Land med hyppige terrorhandlinger, begått av enkeltstående individ, en situasjon som kan minne om skoleskytinger i USA.
Land hvor terror forekommer sjelden, men hvor en organisasjon står bak, dette kan ligne på ETA i Spania.
Land med hyppig terror og hvor en organisasjon står bak, noe som kan minne om Israel.

Undersøkelsene er utfør blant 379 studenter og 826 turister fra 57 ulike land. Det er ingen forskjeller i svarene til studenter og turister.

Kilde: Institutt for samfunnspsykologi ved Universitet i Bergen.

Ikke like forlokkende lenger: Kraftig svikt i norsk turisme til Kanariøyene

Svikter Tyrkia i sommer

Selv om vi ikke får panikk, viser ferske reisetall at det er nedgang i reiser til Tyrkia. Flere terrorangrep den siste tiden er noe av årsaken til at nordmenn svikter landet i sommer.

— Tyrkia har falt fra fjerde plass i fjor til en niende plass i år på topplisten over sommerens mest bestilte ferieland, sier markeds- og administrasjonssjef Ellen Wolff Andresen i reisebyrået Ticket.

Hun peker på to årsaker:

— Urolighetene og den politiske situasjonen påvirker reisene fra hele Europa til Tyrkia. Dessuten påvirkes landet av almene reisetrender. Land, som Tyrkia, som har hatt en rask oppgang i noen år opplever ofte en tilbakegang da visse turister reiser tilbake til andre reisemål.

Hvor mange av disse landene har du besøkt? Verdens 10 mest besøkte land

ØKER: Kroatia, her ved stranden Zlatni Rat i byen Bol på øya Brač, øker i sommer. Både Bulgaria og Kroatia har fått deler av kapasiteten fra Tyrkia. **Foto:** paul prescott,Shutterstock/NTB scanpix

Norske reiseselskaper har halvert kapasiteten til Tyrkia i sommer – noe som kan bety prisras på reiser til den tyrkiske rivieraen. Snittprisen på reiser har ifølge Ticket gått ned 20 prosent, for både charter og rutefly.