- Ikke bli nettvenn med noen du ikke kjenner

Politiet advarer unge mot å få ukjente venner på Facebook. Og ber foreldre sette seg bedre inn i hva ungene deres gjør på nettet.

Publisert: Publisert:

— Unge har ofte venner på Facebook og andre nettsteder som de ikke vet hvem er. Og de er ikke alltid de er den de gir seg ut for. Vårt råd er: Ikke ha venner du ikke kjenner på Facebook. Og ikke del alt du legger ut med alle, sier leder Rigmor Isehaug ved vold- og sedelighetsavsnittet i Hordaland politidistrikt til bt.no

Hun oppfordrer foreldre til å følge bedre med.

— Foreldrene må holde seg oppdatert om hva barna dere holder på med og forklare dem følgene det kan få hvis de har kontakt med fremmede på denne måten. Mange foreldre vet ikke hva som kan skje på nettet. Og de må snakke med ungene om hvordan dette fungerer, sier Isehaug til bt.no

Tok kontakt på FB

En 44 år gammel mann er nettopp dømt for seksuelt krenkende atferd mot en 14 år gammel jente i Bergen, men ikke etter den såkalt grooming-paragrafen.

DØMT: Dette bildet fikk den 14 år gamle jenten fra en 44 år gammel mann. Nå er han dømt til ni måneder fengsel.

44-åringen oppsøkte henne på Facebook. Hun trodde tiltalte var en venn av henne med et falskt navn på Facebook og aksepterte venneforespørselen hans. Da de seksualiserte meldingene begynte slettet hun ham som venn på Facebook. Men mannen fortsatte med å oppdatere med trusler mot jenten på sin egne åpne profil.

Kontaktes på nettet

Overgrep og krenkende atferd mot unge kan omfattes av mange ulike lovparagrafer. Dermed er det vanskelig å få en fullstendig oversikt over hvor mange som blir dømt for dette.

I fjor etterforsket Hordaland politidistrikt 24 såkalte grooming-saker,skriver bt.no. Året før ble 33 slike saker etterforsket. Grooming skjer når en voksen lokker et barn til kontakt med tanke på å gjøre overgrep — ofte via nettet.

— Vi får mange tips om saker som gjelder grooming. Å etterforske disse sakene er helt klart prioritert hos oss, vi ser alvorlig på sakene, sier Isehaug.

- Har ikke peiling

Hun får støtte av Tone Kornli, leder for ungdomsavsnittet ved Bergen sentrum politistasjon.

— Foreldre har ofte ikke peiling på hva ungene driver på med på nettet. De må ta ansvar for å finne ut hva barna deres gjør der inne, sier Kornli.

Ungdomsavsnittet får inn stadig flere bekymringsmeldinger fra ungdom selv, foreldre og skoler om hva som skjer på sosiale medier.

— Når barna blir eldre og foreldrene oppdager at de blir interesserte i dette er det foreldrene sitt ansvar å se om de er modne nok til å være på sosiale medier, sier Kornli.

Økende problem

Politiet ser mange saker der godt voksne menn langt opp i 30 og 40-årene tar kontakt med jenter og gir seg ut for å være yngre enn de er. For de unge kan det virke uskyldig til å begynne med.

— Dette er et stort og økende problem. Hvis vi ser at det er et mønster i dette, sette vi i gang med etterforskning. Vi konsentrere oss om de groveste sakene og forsøker vi virkelig å jobbe med. Men de er bare toppen av isfjellet. Her er det store mørketall, sier Isehaug.

Tips via Kripos

— Så begynner de ofte å true dem hvis de ikke gjør som de ønsker, for eksempel å sende dem nakenbilder av seg selv. De truer med å legge ut bilder tidligere bilder av dem på sosiale medier eller sende dem anonymt til mor og far. Den unge jenten vikler seg inn i et nettverk, sier Isehaug.

Politiet får saker via tips, bekymrede telefoner og anmeldelser. Noen saker kommer også via overvåking som Kripos gjør på nettet. I noen saker handler det også om unge menn som er ofrene.

Mange foreldre bekymret

I undersøkelser som Medietilsynet gjorde i 2012, svarte barn og unge (13-16 år) på sine seksuelle opplevelser på nettet. En av undersøkelsene tok også for seg foreldrenes bekymring for barn i alderen 9 til 12 år.

I undersøkelsene kom blant annet dette frem:

  • 21 prosent av 13-16-åringene svarte at de hadde fått uønskede seksuelle kommentarer.
  • 3 av 10 foreldre er redd for at barnet deres skal få seksuelle kommentarer via internett.
  • 5 prosent av 13-16-åringene svarte at de hadde sendt nakenbilde av seg selv.
  • 7 prosent av 13-16-åringene viste seg i webkamera - og seks prosent avtalte å møtes.
  • 4 av 10 foreldre til 9-12-åringer er redd for at barna deres skal komme i kontakt med en voksen på nett som ønsker sex. Jenteforeldre er mer bekymret enn foreldre til gutter.
  • Jentene får flere seksuelle kommentarer enn guttene.
  • Guttene gir flest kommentarer.
  • 7 av 10 av dem som hadde fått uønskede seksuelle kommentarer på nett, brydde seg ikke om det. 2 av 10 blokkerte personen.

- Barn har fått mer kunnskap

Arnfinn Eide, leder for Medietilsynets Trygg Bruk, påpeker at tallene fra 2012 vil være utdaterte. Tilsynet skal komme med en ny undersøkelse i april i år.

— Jeg vil ikke spekulere i hvordan utviklingen er for barns seksuelle opplevelser på nettet. Men det er på det rene at tilgangen på digitale medier har økt voldsomt de siste to-tre årene. Det sies nå at mer enn 80 prosent av norske barn har tilgang på nettbrett. Og så godt som alle 10-12-åringer har mobil, typisk smarttelefon, sier Eide.

Tilsynet er «ganske sikre på» at dette innebærer en endring i bruk og opplevelser på nett.

— Men det er ikke grunn til å tro at barn har mer ubehagelige opplevelser på nett nå enn før. Barn og unge har også fått mer kunnskap om farene ved nettbruk, og er dermed blitt mindre sårbare, sier Eide.

Gir ikke beskjed

Kriminalpolitisentralen (Kripos) skriver på sine nettsider at «åpenhet og dialog mellom voksne og barn er en viktig faktor for god og trygg internettbruk hos unge».

— Unge som har henvendt seg til politiet, forteller at de ikke har sagt fra til noen om ubehagelige opplevelser på Internett, fordi de ikke tror de voksne vil skjønne situasjonen og vil nekte dem å bruke internett, skriver Kripos.

- Jobber med å skaffe seg full tillit

Seniorrådgiver Terje Pedersen i Post- og teletilsynet er én av to der som jobber direkte med tjenesten nettvett.no.

Han sier lokking av barn på nett, såkalt grooming, sannsynligvis er mer utbredt enn vi tror.

— Grooming forutsetter etter mitt syn ikke at det avtales møter. Det handler om hele prosessen som starter med at en voksen kontakter et barn og prøver å «klargjøre» det for et eventuelt senere møte. Det kan ta et år før spørsmålet om å treffes kommer. I denne perioden jobber den voksne med å sikre seg full tillit og konfidensialitet, sier Pedersen.

Han oppfordrer foreldre på det sterkeste til å snakke med barna sine om hva de gjør på nett.

Barnelokking

  • Barnelokking, eller grooming, kan forklares med at en voksen lokker et barn til kontakt med tanke på å gjøre overgrep.
  • Grooming kommer av det engelske ordet «groom», som betyr å «forberede» eller «trene». Ordet brukes om å bygge opp et tillitsforhold til et barn.
  • Språkrådet mener barnelokking kan være et godt norsk ord for grooming.
  • Straffelovens paragraf 201 a kalles groomingparagrafen og ble innført i Norge i 2007. * Strafferammen for barnelokking er ett års fengsel.
Publisert:
Fædrelandsvennen ønsker en god og åpen debatt. Her kan du bidra med din mening.