Seksuell oppdragelse

Det er med andre ord ikke noen sjeldenhet, men dagligdags. Derfor er jeg ikke overrasket over tallene fra Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS). Jeg er også bekymret for tallene som kommer neste gang, jeg tror ikke de blir lavere, men høyere.

Den menneskelige seksualiteten

Jeg tok ikke sexologistudiet for å lære om samleiestillinger. Jeg brukte to år på studiet på UiA for å lære om den menneskelige seksualiteten. Dette for å få en forståelse av hva som skjer i nære relasjoner, i samfunnet, og for å få en idé om hvorfor noen ender opp som utøvere av seksualisert vold. På tross av at vi vet hvor skadelig vold er, så settes det inn få forebyggende tiltak. Hvorfor er det så vanskelig for politikere og byråkrater å ta ansvar og sørge for at det skjer noe, vold i alle former er en stor trussel mot folkehelsen, og særlig kvinners helse. Som fagperson blir jeg ofte frustrert over den manglende forståelsen av hvor viktig det er å ta tak i dette. Ungdommene roper også på mer kunnskap om seksualitet, og grenser.

90 milliarder i året

Vi er på overtid, dette koster mye for voldsofferne, som kan få mange år av sine liv ødelagt. Det koster også fellesskapet, i form av trygdeytelser, helsepersonell, politi, rettssaker og voldsoffererstatning. Helseskadene til ofrene er ofte komplekse, det er ikke bare den psykiske helsen som rammes. Ifølge ACE-studien er voldsofre også mer utsatt for en rekke andre sykdommer, som hjerte og kar, diabetes, revmatiske sykdommer, spiseforstyrrelser og rusavhengighet. Deres pårørende og hele familier blir også rammet, dette skaper mye lidelse som også påvirker neste generasjon. For traumer gjør nemlig det, det går i arv. 90 milliarder årlig, er prisen samfunnet betaler.

Hvor grensen går

Vi trenger å snakke om grenser, vi må lære hvor vi selv slutter og andre begynner. Det er ikke slik at seksuell oppdragelse kommer av seg selv, den faller ikke ned i hodet vårt når vi fyller 16 år. Barn lærer først og fremst hjemme hvordan man oppfører seg med hverandre. Det er i hjemmet de viktigste omsorgspersonene er, og det vi lærer der, fremstår som kompass for hva som er normalt. Det er i disse nære relasjonene vi lærer hvor grensen går. Eller om vi bare kan gjøre som vi vil, og ingen bryr seg, alt man gjør blir neglisjert. Noen foreldre gir også støtte på dårlig atferd, det er alltid andres skyld.

Å ikke sette grenser er omsorgssvikt

Dersom du har barn som får alt de peker på, bare barnet maser nok, hva tror du da skjer når barnet som tenåring møter motstand eller får nei av en partner? Du er bra naiv om du tror at slik grenseløshet ikke vil påvirke den seksuelle atferden. Det er faktisk ditt ansvar som forelder å sette grenser, og dette begynner tidlig. Det å ikke sette grenser er en form for omsorgssvikt, og ikke minst må barn lære seg å si nei, og det må aksepteres.

Foreldres ansvar

Det er krevende å ha barn, men det er også et valg å få dem. Foreldre har et stort ansvar for å lære sine barn hvordan man oppfører seg med sine partnere. Det er ikke ok å ta på andres kropp om man ikke har avtalt at det er noe begge ønsker. Man tar ikke nakenbilder av andre og deler på nettet. Videre bør man forklare dem hva som skjer når de bruker rusmidler og hvor enkelt det er å ta feil valg da.

Å få barn etter tilfeldig sex

De bør vite hvilke konsekvenser det kan få om de voldtar noen. Gutter bør også informeres om hva de risikerer om de gjør en jente gravid. Realiteten er at de kan ikke velge, og det er mange utfordringer med å få barn etter tilfeldig sex. Unge bør oppfordres til å onanere og bli kjent med egen kropp før de har sex med andre. Guttene bør rådes til å bruke kondom når de onanerer, slik at det blir langt enklere å få den på, når det gjelder, det er en treningssak.

Ja, barnehage og skole har ansvar for å undervise, men som foreldre har vi hovedansvaret for oppdragelsen, også den seksuelle.