Hos noen heldige kvinner forsvinner bulen på magen bare dagereller uker etter at babyen er født.
Mens på andre kvinnekropper settersvangerskapet spor for mange år fremover – og kanskje forlivet.
Noen mødre ønsker også å fikse på brystene sine, og legger innsilikonetter amming.
Én av dem som virkelig har fått vite hva et svangerskap kangjøre med kroppen, er Linda Grøtter (36) fra Rælingen.
Fødte baby på 6,3 kilo
For 12 år siden fødte 160 cm høye Grøtter en mildt sagt overgjennomsnittet stor baby.
Barnet var 58 cm langt, og veide hele 6,3 kilo.
Svangerskapet og fødselen endret Grøtters kroppradikalt.
Et nytt svangerskap to år senere gjorde ikke saken bedre – selvom barnet denne gangen hadde en mer gjennomsnittlig størrelse.
— Magen hang midt ned på lårene, og uansett hva jeg hadde påmeg, så jeg ikke ut. Hadde jeg på meg bikini, måtte jeg stappemagen oppi bikinitrusa. Jeg gikk til fastlegen, men han sa bare:«Dette kan du trene bort». Men uansett hvor mye jeg trente, såforsvant jo ikke den overflødige huden, forteller Grøtter.
- Krevde henvisning fra fastlege
Løsningen kom da Grøtter fant frem til en privatklinikk iBærum.
Her møtte hun en kirurg som sa: «Men dette kan jo ikke jeg tabetalt for å gjøre noe med».
Han fortalte at personer med så store problemer som hun hadde,kan få offentlig finansiert inngrep.
— Etter denne konsultasjonen, gikk jeg rett til fastlegen ogkrevde en henvisning – noe jeg også fikk. En stund etterpå fikk jeggjennomført en bukplastikkoperasjon på en offentlig godkjentprivatklinikk, og etter dette fikk jeg tilbake livskvaliteten, sierGrøtter.En bukplastikkoperasjon er en stor og komplisert prosedyre,og Grøtter innrømmer glatt at det var noen svær tunge uker fysiskrett etter operasjonen.
— Det var ingen dans på roser, men det endelige resultatet varså bra at jeg aldri har angret, slår hun fast.
- Føler seg hemmet
Det er liten tvil om at det å ha løs magehudeller bryster som henger kraftig etter svangerskap og amming,kan oppleves som en stor psykisk belastning for kvinnene somrammes.
— Disse kvinnene er i en sensitiv periode av livet, og de følerseg rett og slett hemmet i hverdagen. Noen vil ikke lenger gå påstranden, og de deltar ikke på babysvømming eller annen aktivitetder de må kle av seg, sier overlege dr. med. Helge Einar Roald vedTeres Colosseum.
Dr. Roald opplever at noen kvinner kommer til ham litt fortidlig etter en fødsel. Da pleier han å be dem om å tenke seg om ognyte barselperioden, og for eksempel vurdere om de er helt sikre påat dette var siste svangerskap.
Særlig etter en bukplastikkoperasjon er det en fare for at etgodt resultat kan bli ødelagt, dersom man blir gravid igjen.
Kirurgen er også klar på at pasientene skal være psykisk stabilenår ønsker å foreta en operasjon, og at «kniven ikke kurererpsykiske lidelser».
Brystløft etter barn nummer tre
Det er ikke anbefalt å få flere barn etter gjennomførtbukplastikkoperasjon, men Grøtter fikk nok et barn i 2009. Også da et svært stort barn, på 5,7 kilo, men denne gangen barikke magen like stort preg av svangerskapet.
Etter å ha båret frem og ammet tre barn, var det brystene som nåfremstod som et problemområde for Grøtter.
Brystene var blitt slappe, tunge og lange, og hun måtte gå medto sports-BH-er på trening.
Hun valgte derfor nok en gang å fikse på kroppen, nærmerebestemt ved å få satt puppene tilbake på «rett plass» - altså etbrystløft.
Mommy Makeovers
I USA er det blitt et marked for såkalte «mommy makeovers», somvil si at kvinner forsøker å få tilbake kroppen de hadde førsvangerskap, ved å fikse på både bryster og mage – gjerne også i énog samme operasjon.
— Kvinner som kommer med ønske om slike «total mommy makeovers»ser vi veldig lite av hos oss. Kvinnene kommer til oss medspesifikke problemer, og jeg tror vel dessuten at de fleste norskesmåbarnsmødre har andre ting å tenke på å – og bruke penger på –enn en slik makeover, sier dr. Roald.
- Intimkirurgi er ikke luksusoperasjon
En fødsel setter også sitt tydelige preg på underlivet, og dettefinnes det også norske kvinner som velger å få gjort noe med.
Da dr. Stefan Emmes startet opp ved Plastikkirurgisk institutt iBergen for syv år siden, utførte han kun ti operasjoner pågenitalia, men i år kommer han opp i over førti slike operasjonerpå sin klinikk.
— Det er få som reklamerer for at de har fått gjort denne typeinngrep i underlivet, men likevel er stadig flere blitt klar overtilbudet. Vi henger etter i Norge, og i USA og lenger sør i Europaer det mye vanligere. I Tyskland finnes det kirurger somutelukkende jobber med intimkirurgi, forteller dr. Emmes.
Plastikkirurgen er klar på at han mener skjedeoppstrammingikke er en luksusoperasjon – slik han mener oppfatningen langt påvei er i Norge – men et rekonstruktivt inngrep.
— Oppstramming av skjede- og skjedeåpning er et inngrep somgjøres for å forbedre kvinnenes seksualliv. Kvinnene som kommer tilmeg forteller at de ikke lenger kjenner at de har kontakt medpartner under samleie – og det samme gjelder for partnerne deres,forteller Emmes.
- Får et urealistisk bilde
Mens kvinner som ikke har født gjerne opererer seg for å få foreksempel bryster som de aldri har hatt før, ønsker de flestekvinner som har vært gjennom et svangerskap å få kroppen tilbaketil slik den var før graviditeten.
Dét er oppfatningen til førsteamanuensis ved Psykologiskinstitutt ved Universitetet i Oslo, Tilmann von Soest, som harforsket blant annet på motivasjon for kosmetisk kirurgi.
- Disse kvinnene vil antakeligvis ikke ha gjennomgått enoperasjon, hadde det ikke vært for svangerskapene, sierforskeren.
Men også mødre lar seg påvirke utenfra, mener von Soest. Man larseg lettere påvirke av personer man identifiserer med, somvenninner eller bekjente som selv har operert seg.
Da kan man til og med få konkrete råd om hvilken klinikk man børgå til, og man tenker at dette er det sosialt akseptert ågjøre.
Men også kjente personer, enten det er Madonna ellerFotballfrue, er gjennom media med på å gi kvinner et bilde avhvordan man helst bør se ut etter en fødsel, ifølgeforskeren.
— Jeg tror en del kvinner får et urealistisk bilde av hvordanman skal se ut. De ser skuespillere og modeller som er altforslanke i forhold til gjennomsnittskvinner, og kan gjøre ekstremeting – som dietter, treningsopplegg eller operasjon – for selv åoppnå idealkroppen.
I et samfunnsperspektiv er dette en uheldig utvikling, mener vonSoest.
- Gjorde det for selvfølelsen
Trebarnsmor Linda Grøtter understreker at påvirkning utenfraikke er årsaken til at hun to ganger har valgt å operere seg.
— Jeg er en voksen person, og har operert meg kun på grunn avfysiske plager og egen selvfølelse. Jeg har ikke lagt inn silikoneller liknende, kun foretatt et rent løft. Men på grunn avkroppshysteriet som er i dag, er det mulig yngre mennesker i størregrad gjør det mer for alle andre og samfunnet, enn for sin egendel, tror Grøtter.
Fakta om offentlig finansiering avinngrep
For å få offentlig finansiert inngrep, må hensikten være åforbedre en unormal eller sykelig tilstand.
Det gis ikke støtte til inngrep som har som hovedhensikt å endreutseende.
For å bli vurdert for offentlig finansiert behandling, må dukontakte fastlegen din.
B ukplastikk: Offentlig finansiert dersom det er sværtmye hudoverskudd eller der hudoverskuddet er konsekvens av annensykdom eller medisinsk behandling..
Brystoperasjoner: Hensikten med inngrepene er som regelå endre utseende av en tilstand som er ganske vanlig, og er derforsom regel ikke offentlig finansiert. Unntak for brystkreftpasientereller ved annen sykdom.
Intimkirurgi: Inngrep som i overveiende grad har somhensikt å endre utseende, og blir da ikke offentlig finansiert til.Men dersom det har oppstått som en følgetilstand pga. sykdom/skade,kan offentlig behandling vurderes. (Kilde: Torunn Janbu,avdelingsdirektør i Helsedirektoratet)
Les også:
Så myegikk kjendisene opp i vekt under graviditeten
Artikkelen er skrevet og publisert av klikk.no.