Tilhører du en av følgende grupper: Jobber med ungdom, har ungdom eller jobber med ungdomsspråk?
Gjør du ikke, men også kanskje til tross for at du gjør det: Det er stor sannsynlighet for at du ikke vet hva følgende tre ord betyr: Lol, yolo og swag. ( se faktaboks for forklaring)
Dette er tre på topp de ordene norsk ungdom mener voksne ikke skjønner bæret av, ifølge en fersk studie fra Universitetet i Oslo.
Se video: -Adda er det nyeste ordet i skolegården
— Ja, det tør jeg påstå. Store deler av Norges voksenbefolkning vet ikke hva disse ordene betyr, sier språkforsker og leder av studien, Bente Ailin Svendsen.
- Er det viktig å vite det?
— Nei, ungdom har alltid brukt sine egne språklige uttrykk. Det er litt av vitsen at de voksne ikke skal forstå meningen. Ungdomsslang danner en type fellesskap , og det er interessant at disse tre ordene ikke bare er innrapportert flest ganger, men at de er utbredt over hele landet, sier Svendsen.
- Det er nytt at det er forkortelser
For skoleelever fra Alta i nord til Mandal i sør har deltatt i Forskningskampanjen 2014: Ta tempen på språket. I alt har 86 skoler, fra 3. trinn til VG3, gjort 4507 registreringer.
Nå ønsker forskerne at flere voksne også skal ta tempen på språket.
Administrerende direktør i Forskningsrådet, Arvid Hallén, håper og tror at dette har skapt et varig engasjement og forståelse for forskning.
— Barn og unge har igjen gjort en betydningsfull forskningsinnsats, og skaffet frem kunnskap som vi ellers ikke ville fått, sier han. Det aller siste på slangfronten er , som tre på topp-listen viser, akronymer, ord som er laget av forbokstavene til ulike ord i et uttrykk.
— Det er nytt at det er forkortelser. Det har nok å gjøre med impulser fra sosiale medier hvor man skal fatte seg i korthet. Det er dessuten verdt å merke seg at «dleg», som er en norsk oversettelse av «yolo» (’du lever én gang’) er blitt et så populært ord også, sier Svendsen.
Forskningskampanjen 2014 viser ellers at barn og unge snakker mange språk og halvparten sier de bruker mer enn ett språk eller én dialekt daglig. Over en tredel snakker tre språk, en av fem kan fire språk.
«Norsklish»
Hele 70 prosent svarer at de bruker engelsk når de snakker eller skriver.
Svendsen synes det er særlig interessant at så mange ungdommer forteller at de blander norsk og engelsk i noe de selv betegner som «norsklish» eller «norglish».
— En slik språkblanding er utbredt blant annet på Filippinene, blandingen av tagalog og engelsk blir «taglish». De som har studert språkblanding finner at det er stor grad av systematikk, det krever store språkferdigheter for å opprettholde begge språkene i en ytring for eksempel, man skal være god på begge språkene, forteller hun.
- Hva sier du til dem som mener engelsk blandet inn i dagligtalen utarmer det norske språk?
— Mange frykter nok språkblanding fordi man er redd for knot. Det går tilbake til prosessen med å danne Norge som nasjon. Da var det sett på som viktig at nasjonen hadde ett rent språk, og språket ble sett på som et uttrykk for folkets karakter, et blandet språk ble sett på som en identitet i oppløsning, Men det er en forestilling. Et rent nasjonalspråk finnes ikke. Vi snakker ikke likt som i Vikingtiden, sier hun.
Har du tips til hva vi bør skrive om? Kontakt redaksjonen her.
Språkforskeren ber oss huske på at norsk bokmål også er et blandingsspråk. I tillegg til at det er basert på dansk, er det en mengde lånord fra andre språk, eksempelvis engelsk (keeper) tysk (skomaker) fransk (paraply) og arabisk (sofa).
- Ungdom gjør opprør gjennom språk
Slang er overraskende stabilt, studier viser at over tid er det mange av de samme ordene som går igjen, men populariteten kan variere.
— Kanskje er den dalende idet voksne begynner å bruke ordet, eller når det blir for typisk eller koblet til en uønsket identifisering, spør Svendsen og kommer med et friskt utspill:
— Det sies at ungdomsopprøret er dødt, at ungdom i dag er så like foreldrene sine. Men ungdom gjør opprør gjennom språk!Sammen med forskerkollega Tormod Øia ved NOVA, Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring, skrev Viggo Vestel artikkelen «Generasjonskløfta som forsvant» i Tidsskrift for ungdomsforskning tidligere i høst.
Ingen generasjonskløft
- Språk som opprør? Det spørs hvordan man skal tolke det. Om det ikke er et direkte opprør, så er det en markering i forskjell. Idet kan der ligge en kime til opprør, sier sosialantropologen.
I artikkelen refererer vi til den siste i rekken spørreundersøkelser blant ungdom som viser at i alle store spørsmål, utdanning, religion og politikk, er foreldre viktigste påvirkningskraft. Det eneste unntaket er klesstil, der er venner viktigst. Funnene synes vi bekrefter påstanden om at generasjonskløften er blitt mye mindre, sier Vestel.
- Så du mener at aldri har ungdom og foreldre vært likere enn i dag?
— Det er en stor påstand, og kanskje litt krast, men det ser litt sånn ut, sier han og viser til de ulike ungdomsopprørene og ungdomskulturene som har preget de siste tiårene.
Etter femtitallet kom hippie- og 68-erne, de ble avløst av punken og hip hop'en, deretter kom trash metall og nye retninger innenfor heavy metall, siden techno og house.
- Så fra 2006 ser vi riktignok noen nye subkulturer, men de har ikke et slikt «tak» på store ungdomsgrupper som disse tidligere hadde. En merkelapp jeg har hørt er blitt brukt om dagens ungdom, er «generasjon lydig», sier han.
Tross manglende opprør, forskeren mener likevel ungdom utforsker verden på andre måter, selv om det ikke gjør seg utslag i store brytninger, uenighet og motsetningsforhold.
— Ungdom har god sans for strømninger og nyvinninger som er i ferd med å dukke opp. Det er åpenbart at ny teknologi er opphav til mange av de nye slanguttrykkene. Hvem vet, jeg holder muligheten åpen for at det kan komme et nytt ungdomsopprør, sier han.
Fakta om Forskningskampanjen
• Arrangeres hvert år i forbindelse med Forskningsdagene i september.
• Forskningskampanjen skal gi barn og unge innblikk i hvordan forskning foregår og gi elever en mulighet til å bidra til forskning som er viktig for samfunnet.
• Er et samarbeid mellom Forskningsrådet, Nettverk for Miljølære og et forskningsmiljø.
• Årets forskningsmiljø er MultiLing Senter for flerspråklighet, et senter for fremragende forskning ved Universitetet i Oslo
• Nettside: www.forskningskampanjen.no
• På listen over ord barn og unge bruker som de mener de voksne ikke kan, troner lol ('laughing out loud'), yolo (’you only live once’) og swag (’secretly we are gay’ brukt i betydningen 'stil').
(Kilde: Forsknigsrådet)
Merk! Definisjonen swag er forskernes egen. Vi har fått en del tilbakemeldinger på at det er andre definisjoner: Eksempelvis Urban dictionary, Ung.no
Les også:
Ungdommen nå til dags har aldri vært bedre
Utvikler språk ved å bable til seg selv
Prioriterer «norsk kultur» i barnehagen
Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebookgruppe og Twitterprofil for Familie og oppvekst