Ny

viser at én av fem ungdommer har opplevd fysisk vold i oppveksten.

Lite positiv endring siden 2007,

HelsesøsterSolveig Udei Oslo har i årevis spurt foreldrene om de slår barna sine. Foreldre som sliter med å besinne seg overfor barna og som tyr til vold ber hun tenke gjennom følgende:

  • Bak sinnet og frustrasjonen mot barna ligger det ofte andre årsaker enn barnets protest; jobb, forhold, penger og mange andre grunner.

  • Ved å kjefte og slå oppnår du skam, skyld, krenkelse og dårlig psykisk helse som igjen får store konsekvenser for utvikling, følelser og evne til gode relasjoner hos barnet.

Å akseptere gråt og protest

KJEFTING: Ved å kjefte og slå oppnår du skam, skyld, krenkelse og dårlig psykisk helse som igjen får store konsekvenser for utvikling, føleser og evne til gode relasjoner hos barnet, poengterer helsesøster Solveig Ude. Foto: Privat

Sentralt er dette med å sette seg inn i barnets situasjon. Barn flest er gode på å samarbeide når de blir møtt med respekt og du inviterer til å spille på lag.

  • Aksepter gråt og protest og beskriv til barnet den følelsen du ser.

  • Se på ditt barns vilje og protest som en flott egenskap for egne meninger, stå opp for seg selv og bli trygg til å møte verden.

— Se, let etter alt som går bra

Hvordan reagere overfor barnet uten å ta i bruk maktmidler som vold? Nøkkelen er samtale:

  • Vær tydelig, snakk med barnet ansikt til ansikt.

  • Bruk «jeg» budskap: Jeg vil ikke at du kaster mat på gulvet. Jeg vil at du tar på støvlene dine nå. Jeg forstår at du ikke vil, men jeg vil at vi skal kle på oss og gå nå.

  • «Dette klarer du» er god oppmuntring for å komme videre, forbered dem på overganger.

  • Se, let etter alt som går bra, reflekter over dette, hva skjedde ved matbordet i dag?

  • Beskriv når du lykkes; ikke bruk ordet flink på det som er naturlig at barn klarer, vi kan si: I dag fikk vi det jammen bra til, takk for bra samarbeid.

- Foreldre må si unnskyld og ta på seg ansvaret

— Mild vold, som forekommer sjelden og som skjer som impulsive handlinger, er lettere å påvirke med kampanjer, sier professor i klinisk barne- og ungdomspsykologi ved Universitetet i Oslo, Svein Mossige.

Han er en av forfatterne bak NOVA- rapporten som viser at det har skjedd en reduksjon på området mild vold.

— Hva om skaden har skjedd, om foreldre har utøvet vold mot barnet, om enn mild, hva gjør man?

— Foreldre må si unnskyld og ta på seg ansvaret. Det er veldig viktig. Er volden en engangshendelse, mild og det ellers er en bra relasjon mellom foreldre og barn, er det mindre sannsynlig at det vil få noen alvorlige konsekvenser for barnet, sier Mossige.

Foreldre usikre på hvor grensen går

Psykolog Per Isdal hari et intervju med A-magasinet uttalt at hans inntrykk er at de fleste foreldre har hatt følelsen av å ha vært for aggressiv eller brå overfor barna sine.

TAKLE EGEN AGGRESJON: - Det virker å trene på å takle egen aggresjon. Telle til ti. Sette seg ned. Helt enkle øvelser som gjør deg roligere hjelper, sier Stein Erik Ulvund. Foto: Ingar Storfjell

Professor i pedagogikk, Stein Erik Ulvund, deler inntrykket:— De fleste er nok klar over at det ikke er lov å slå et barn. Heller ikke ørefiker, klaps eller ris på rumpen. Men hva med å bære et barn under armen ut av butikken eller holde munnen åpen for å få pusset tennene? Der er nok mange mer usikre på hvor grensen går. Det er greit å bære et barn ut av huset når det nekter å gå selv. Og det er greit å åpne munnen til barnet for å få pusset tennene om det selv nekter. Grensen går hvis man gjør dette på en måte som barnet får vondt av, sier Ulvund i samme artikkel.

Han har følgende råd:

  • Nøkkelen er humøret foreldrene er i når de må være bestemte. Det er viktig å opptre rolig og behersket, spesielt hvis man har kort lunte selv.

  • Foreldre som strever med å bli for sinte må øve på å ta kontroll over sine egne følelser.

  • Det er godt forskningsbelegg for at det virker å trene på å takle egen aggresjon. Telle til ti. Sette seg ned. Helt enkle øvelser som gjør deg roligere hjelper. Er det et stort problem bør man snakke med noen om det og be om hjelp.

Ønsker du å få med deg lignende saker? Vi har en egen Facebook-gruppeog Twitter-profilfor Familie og oppvekst.