For første gang er det undersøkt hvor ofte offentlige tannleger i Norge melder bekymring til barnevernet.
I en landsomfattende undersøkelse blant over 1500 tannleger og tannpleiere svarer seks av ti at de har sendt bekymringsmelding til barnevernet i løpet av sin karrière.
Så mange som én av tre svarer imidlertid at de har hatt mistanke om omsorgssvikt, men likevel unnlatt å melde til barnevernet.
Undersøkelsen er en del av doktorgradsavhandlingen til stipendiat Ingfrid Vaksdal Brattabø. Hun synes det er gledelig at en så stor andel av offentlige tannleger og tannpleiere følger opp den lovpålagte opplysningsplikten de som helsepersonell har til barnevernet.
Massive kariesangrep vekker mistanke— Årsakene til bekymringsmeldingene kan være at barna har massevis av hull i tennene og svært dårlig munnhygiene, gjerne i en kombinasjon med at man uteblir fra timen gjentatte ganger. I noen ekstreme tilfeller kan tannhelsepersonell også mistenke fysiske, psykiske og seksuelle overgrep ut fra skader de ser eller andre forhold som gir grunn til bekymring, sier Brattabø, som er stipendiat ved Universitetet i Bergen og Tannhelsetjenestens kompetansesenter vest/Hordaland til Aftenposten.
Forskeren har også spurt hvor mange som har sendt melding til barnevernet forholdsvis nylig, mellom 2012 og 2014, for å få en pekepinn på om flere melder nå enn før. Da svarer drøyt 42 prosent at de har rapportert til barnevernet i denne treårsperioden.
Brattabø sier det har vært mye fokus på meldeplikten de senere årene og at temaet barn og omsorgssvikt også er blitt en del av utdannelsen til tannlegene og tannpleierne.
Unik posisjon for å oppdage omsorgssvikt98 prosent av norske barn i alderen tre til 18 år går regelmessig til tannlege. De er dermed i en unik posisjon for å oppdage mulig omsorgssvikt hos barn.
Ny rapport: Ett av fem barn opplever vold i oppveksten
Særlig fordi at tannhelsen hos barn i Norge er blitt så god – og da er det lett å se hvem som skiller seg ut.
— Men de rundt 500 årlige bekymringsmeldingene fra tannhelsepersonell til barnevernet er likevel ikke mange, når vi vet at alle norske barn er innom tannlegen minst hvert annet år, sier hun.
Sammenlignet med kolleger i andre land ligger norske tannleger og tannpleiere høyt når det gjelder å melde fra.
Studier fra Skottland, Storbritannia og Danmark viser at henholdsvis 11, 29 og 13 prosent av tannlegene har meldt fra, mot Norges 60 prosent.
Klarer du ikke besinne deg og vil slå barnet ditt? Her er ekspertenes råd for å unngå det.
Redde for å gjøre feil— Jeg er ikke overrasket over at en tredjedel ikke melder fra, selv om de har mistanke. Mange er usikre, man kan aldri være hundre prosent sikker på at mistanken er reell. De er redde for å melde på feil grunnlag, slik at det kan skade barna eller familiene deres. Det er også en frykt for at dette skal føre til at foreldrene slutter å ta barna med til tannklinikken, sier hun.
Brattabø sier hun forstår at det kan være vanskelig å melde fra.
— Men man kan ikke la være når man har plikt til å varsle om utsatte barn.
Hun legger til at de setter pris på at tannhelsepersonellet svarer så ærlig i undersøkelsen. – Da vet vi at arbeidet med god informasjon må fortsette, og gjerne styrkes.
Mor klapser til datteren i butikken. Far gjør åpenlyst narr av sønnen. Hva gjør du?
De under 40 år melder mestStudien viser også at tannhelsepersonell under 40 år sender flere bekymringsmeldinger enn sine eldre kolleger. Det er også forskjeller mellom by og land: Tannhelsepersonell i små kommuner med 10.000 eller færre innbyggere sender færre bekymringsmeldinger enn sine kolleger i større kommuner.
Det kan skyldes tette bånd til pasientene og familiene deres.
— Vi ser også regionale forskjeller. Det er færre meldinger fra Vest- og Midt-Norge, mens tannhelsepersonell i Sør-Norge sender flest, påpeker hun – uten at forskerne kjenner årsaken til dette.
— Hva må til for at enda flere skal oppfylle meldeplikten?
— Det må være et kontinuerlig fokus på det i tjenesten, og kompetansen på feltet må økes. Samarbeidet mellom barnevernet og tannhelsetjenesten må bli enda bedre, og det må gå begge veier. Det er viktig for tannhelsepersonell å få tilbakemeldinger fra barnevernet om hva som skjer med meldingene de gir, og det får de ikke alltid. Det kan virke demotiverende, påpeker hun.
Fire statsråder sendte brev til landets ordførere
Regjeringen har lenge vært opptatt av å få flere offentlig ansatte som arbeider med barn til å melde bekymring til barnevernet. I januar i år skrev fire statsråder – Solveig Horne (Frp), Torbjørn Røe Isaksen (H), Bent Høie (H) og Anders Anundsen (Frp)-innlegg i Aftenposten om helsepersonells plikt til å handlenår det gjaldt å avdekke omsorgssvikt.
Meldeplikten gjelder også andre offentlig ansatte, som lærere og barnehageansatte.
I desember 2014 skrev de samme fire statsrådene brev til ledelsen i alle landets kommuner og ba dem gjennomgå sine rutiner for å sikre at barn blir bedre beskyttet mot vold og overgrep.
Kompliserte regler om taushetsplikt
Opplysningsplikten går alltid foran taushetsplikten i barnevernssaker. Forskere og fagfolk har imidlertid vært kritiske til at reglene om taushetsplikt er så innfløkte at de hindrer opplysningsplikten, og mener atregelverket er overmodent for revisjon.
Justis— og beredskapsdepartementet lovet i januar å nedsette et utvalg som skulle utarbeide en ny veileder – for å rydde opp i forvirringen.
Nå har nylig Barne- og likestillingsdepartementet sendt utendringer i opplysningsplikten til barnevernet på høring.
Det viktigste vi kan lære barna
Vi har spurt ti kjente mennesker med ulik bakgrunn Vil du prate med barn om seksuelle overgrep?
Denne listen er en fint utgangspunkt
Flere jenter enn gutter opplever at foreldrene forteller hvor dumme og håpløse de er