Studien er basert på data fra 3500 personer som er fulgt fra de var nyfødte og 30 år fremover. Den viser også at mødrenes sosioøkonomiske status i liten grad påvirker betydningen av amming.

— Effekten som amming har på utviklingen av hjernen og barns intelligens, er solid, sier rapportens ledende forfatter, Bernardo Lessa Horta, fra Universidade Federal de Pelotas i Brasil.

Det som har vært mindre klart, er hvorvidt effektene også påvirker personene når de er voksne.

— Vår studie gir de første bevisene på at langvarig amming ikke bare øker intelligensen i hvert fall frem til en person er 30 år, men at den også har betydning for både det individuelle og sosiale nivået ved å fremme utdanningsprestasjoner og inntektsevne, sier Horta.

En annen faktor som forskere har sett på, er hvorvidt morens sosialøkonomiske status eller utdanningsnivå påvirker hennes ammevalg. Konklusjonen er at det gjør det ikke. Valget om å amme er like vanlig uansett hvilket sosiale lag moren tilhører.

- Kunnskap er bra

Rene Flacking, dosent ved Högskolan i Dalarna, sier til svt.se at det er bra studien er gjort i Brasil og at den ble startet på 80-tallet.

— Da var det ikke bare en type kvinner som ammet, men alle. Det øker troverdigheten til studien, sier han til svt.se.

Han legger til at mødre ikke må få angst fordi de ikke ammer.

— Men kunnskap er bra, og dette er god informasjon for kvinner som er usikre på om de skal amme eller ikke, sier han.

Les artikkelen i The Lancet her.

(©NTB)