Å være Alfa Romeo-selger de siste årene må ha vært en stusslig affære. De har hatt én eneste modell å selge, og den er såpass gammel at den har rukket et par facelift-runder.

Det skal sies at de rullet ut 4C i 2013, med det er en toseter som lages i et lite volum for spesielt interesserte. Meningen var sikkert at den skulle vekke merket til live, og rulle ut den røde løperen i forkant av Giulia-lanseringen, men timingen var ikke briljant. Det tok tre år før Giulia kom.

Desto viktigere er det at Giulia på egen hånd viser at modellen er det klassiske bilmerket verdig. For stamtavlen er sterk, men mangelen på modeller har gjort at Alfa Romeo på mange måter begynner på bunnen med Giulia. Det har knapt vært solgt biler fra merket noe sted de senere årene.

AERODYNAMISK: Luftmotstandskoeffeisenten er på 0.25 CW. Foto: Morten Abrahamsen/ NTB tema

Bakhjulstrekk

Giulia tar over etter 159-modellen, som gikk ut av produksjon i 2011. Og Giulia er en ganske annen bil enn 159, som var en forhjulsdrevet og relativt tung. God å kjøre, men ikke på nivå med for eksempel en BMW 3-serie i kjøreglede. Nå er det nettopp 3-serien Alfa Romeo vil matches mot. Det betyr at vi skal forvente oss en leken, mellomstor familiebil.

KAROSSERI: Foreløpig er det ikke kjent om det kommer noen stasjonvognsutgave, men neste høst kommer det en SUV basert på samme plattform, kalt Stelvio. Foto: Morten Abrahamsen/ NTB tema

Allerede på papiret kan man se at de har gjort noe i den retningen. For første gang siden Alfa Romeo 75, som gikk ut av produksjon i 1992, har de laget en sedan med bakhjulstrekk. Lik det man finner i 3-serien.

Vektfordelingen er en sportsbil verdig, den er tilnærmet 50/50 mellom front— og bakaksling. Utgaven vi tester har imidlertid ikke den mest sporty motoren, 180 hestekrefter diesel, men man merker at Alfa Romeo har truffet på kjøreegenskapene.

GRILL: Den triangelformede grillen kalles «trilobo» og skal først ha dukket opp på Giulietta i 1954. Foto: Morten Abrahamsen/ NTB tema

Styringen er superrask, uten å være nervøs, bilen føles veldig lett på foten og livlig. Understellet er balansert og har en fin evne til å spise opp ujevnheter, samtidig som bilen tar svinger uten å krenge. Her er den i en helt annen klasse enn 159-modellen, og den er faktisk bedre enn BMWs 3-serie. I den vriene avveiningen mellom sportslig og komfortabel har italienerne klart å få til en ideell blanding.

Hvassere

Dieselmotoren er etter forholdene livlig, null til hundre er oppgitt til 7,2 sekunder. Den har, som de fleste andre motorer av denne typen, et ganske begrenset register. Det betyr mye giring, noe som ikke er noe problem med den tette og presise girkassen.

Nå vil trolig de fleste velge en utgave med automat, som vi har prøvd ved en tidligere anledning, som også er kvikk og fin. Faktisk er begge girkassene lik de man finner i BMWs 3-serie, men automaten er litt hvassere programmert i Alfa Romeoen.

MOTORER: Firehjulstrekkversjonene blir med en bensinmotor på enten 210 eller 280 hestekrefter, som koster 565.000 og 639.000 kroner. Billigste utgave med 150 hesteres diesel 380.000, utgaven her med 180 diesel starter på vel 400.000 kroner. Foto: Morten Abrahamsen/ NTB tema

Utvendig har de laget en bil som ser hissig ut, med den tradisjonsrike triangelgrillen og et sidestilt registreringsskilt. Fronten har klare trekk fra tidligere utgaver fra merket, men den ser på samme tid moderne ut, med markerte linjer på panseret og langs bilen.

FLERE VARIANTER: Ved introduksjonen er Giulia kun tilgjengelig med 150 og 180 hestekrefters diesel og monsterversjonen Quadrifoglio med 510 hestekrefter. Snart kommer det flere bensinmotorer på 200 hestekrefter og oppover, og firehjulstrekk. Foto: Morten Abrahamsen/ NTB tema

Elendige seter

Hekken er muskuløs og har samtidig et visst særpreg. Innvendig er det ikke like fremtidsrettet som i for eksempel Audi A4. I stedet for et heldigitalt interiør har italienerne valgt å satse på store klokker i dashbordet bak rattet, mens en digital skjerm er elegant integrert i flaten over midtkonsollen.

KLASSISK: Interiøret er ikke heldigitalt og moderne, det holder seg i en klassisk Alfa Romeo-stil, men de italiensk betegnelsene som «aqua» og «benzina» er borte. Foto: Morten Abrahamsen/ NTB tema

Det er ikke veldig originalt, men skiller seg likevel fra de nærmeste konkurrentene, noe som kan være en god idé. Startknappen på rattet drar tankene mot moderselskapets mer funky merker, som Ferrari.

HISTORISK: Fra 1962 laget Alfa Romeo forgjengeren Giulia, den ble erstattet av Giulietta i 1978. Foto: Morten Abrahamsen/ NTB tema

Noe som kan ødelegge bildet av Giulia som en veldig fin mellomklassebil, og bli et alvorlig irritasjonsmoment, er setene. Bilen vi tester har noen ganske ubrukelige seter, som ikke kan forlenges eller vippes. De må unngås.Skikkelige seter følger med pakkene som har «Luxus» i navnet. Hvorfor bilen i det hele tatt leveres med de elendige setene, er totalt uforståelig, men det er en Alfa Romeo, og noen snodige ideer er vel en del av DNA-et.

Konkurrentene

Som Alfa Romeo selv sier, så er den aller viktigste konkurrenten BMWs 3-serie, og den kampen klarer Giulia fint. Giulia er faktisk enda bedre å kjøre, men sammenlignet med BMWs enorme utvalg av motorer, drivverk og karosseriformer, har foreløpig ikke Giulia mye å stille opp med. Men om ikke lenge kommer den med firehjulstrekk og langt flere motorer. Stasjonsvogn er foreløpig ikke bekreftet.

Den nye Audi A4 og Mercedes-Benz C-klasse kan også by på en rekke valgmuligheter. Jaguar XE har i likhet med Giulia begrensede opsjoner, men scorer omtrent like godt på entusiastskalaen. Volvo V60/S60 begynner å dra på årene, lansert i 2010, og vil nok bli mer konkurransedyktig når den nye utgaven kommer i løpet av få år.

Bilinteressert? Sjekk disse sakene: