Hold finansieringsbeviset ditt langt unna meglerens øyne i budrunden, advarer Carsten Pihl, forbrukerrådgiver i NEF (Norges Eiendomsmeglerforbund).

Ved å vise megleren finansieringsbeviset får megleren vite hvor mye du har å rutte med. En del legger ved finansieringsbeviset med det første skriftlige budet for å bevise at de har finansieringen på plass, erfarer Pihl. Det advarer han mot å gjøre.

— Det er som å gå inn til en bilforhandler å si «jeg har 400.000 kroner å handle bil for». Da kommer du ut med en bil til 400.000 kroner, selv om du kanskje kunne sluppet unna med å betale 350.000 kroner, sier Pihl til oss.

- Irriterende for folk som har brukt tid på å være på visning:

Be bankkontakten holde tett

Han anbefaler heller å oppgi navnet til bankkontakten, så kan kontakten bekrefte eller avkrefte om du faktisk kan finansiere lånet.

Megleren vil mest sannsynlig spørre bankkontakten om hvor mye du har å rutte med. Det kan du be bankkontakten unngå å svare på.

Finansieringsdelen av budskjemaet viser hvordan du finansierer det første budet, hvor mye som er lån og hvor mye som er egenkapital, og i hvilken bank. Det trenger du heller ikke fylle ut, men det vil gjøre meglerens jobb enklere. Etter første bud vil megleren mest sannsynlig ringe banken for hvert bud for å sjekke om finansieringen holder.

— I teorien kan man sende inn skjemaet uten nesten noe informasjon, men megleren må sjekke at finansieringen er i orden. Jo tydeligere man som budgiver er på planen, jo enklere er det å få budet inn i systemet, sier Pihl.

Leier frivillig:

Opplever bankene som reserverte

Det er svært sjelden Jan Georg Byberg, avdelingsleder og eiendomsmegler i Eiendomsmegler 1 Stavanger, mottar finansieringsbevis fra potensielle kjøpere.

— Vi ber om finansieringsplan, og gjerne en kontaktperson som kan bekrefte budet. Vi spør ikke banken om hva budgiver har å bruke totalt, sier Byberg.

— Men det vil jo være en fordel for dere å vite?

— Det kan du jo si. Men vi kan uansett ikke tvinge noen til å gi bud de ikke vil gi. Kunden tar egne valg uavhengig av hvor mye de kan gi, sier Byberg.

Han opplever at bankene er reserverte, at de bekrefter finansiering og ferdig med det.

Heller ikke Alexander Trampe-Kindt, eiendomsmegler, fagansvarlig og partner i Aktiv Grünerløkka Torshov i Oslo, opplever at folk legger ved finansieringsbeviset. Han uttaler at banken er restriktiv, at megleren må spørre om å få bekreftet finansiering av en konkret sum.

— Vi måtte det for å ha råd til drømmehuset vårt:

Ekspertenes åtte tips for budrunden:

1. Er du usikker?

Hvis du er i tvil så lar du boligen gå, mener Gorm Kunøe. Det er mye annet til salgs. Ikke tenk at dette er drømmeboligen. Det finnes mest sannsynlig tilsvarende eller lignende boliger for salg.

2. Sett en grense

Sett en grense for deg selv, og ikke fortell megleren om den. Ikke gi inntrykk til megler om at dette er en bolig du vil ha «for enhver pris», ifølge Thomas Bartholdsen. Gjør deg kjent med prisnivået der du skal kjøpe før du bestemmer deg for et pristak.

3. Hvor mye skal du by hver gang?

Det kommer helt an på hvordan man er som person. De fleste er forsiktige og går små skritt frem, mens andre går helt opp til det de kan gi i tiltro til at alle andre budgivere faller fra. Det har med eget gemytt å gjøre. – Jeg kan finne på å gi alt, men min kone gjør ikke sånt. Hun bestemmer, sier Gorm Kunøe. Som regel går det samme vei uansett om man hopper eller springer. Budrundene er blitt mindre stressede fordi de er skriftlige, man får en liten tenkepause.

4. Start lavt

Den eneste muligheten du har for å gjøre et godt kjøp er hvis du starter lavt i budrunden, mener Bartholdsen i Forbrukerrådet. Vær ytterst kritisk til meglerråd om at du bør gå høyt ut fra starten for å «skremme» andre.

5. Begynner prisen å bli høy?

Hvis du synes det begynner å bli dyrt, gå på nettet og sjekk kjøpsalternativer. Hvis boligen har steget mye i budrunden er du plutselig over i et helt annet segment i markedet enn der du egentlig startet letingen, og det kan det være du finner mange som er bedre.

De har aldri angret:

6. Viktige forbehold

Har man forbehold må man få dem bekreftet skriftlig fra selger. For eksempel tid for overtagelse. Forbeholdene må være forstått og akseptert. Er de ikke akseptert, så må man forhandle. Det kan for eksempel være at selger må gjøre noe ferdig. Når skal det ordnes? Hva får jeg i godtgjørelse hvis ting ikke er på stell som avtalt?

7. Fikk du tilslaget?

Har budet ditt blitt akseptert av selger? Ring banken og bekreft at du har kjøpt. Man kan ikke puste ut før banken har forstått hva som har hendt, ifølge Gorm Kunøe.

8. Eller må du legge boligen bak deg?

— Man er enig i familien hvor langt man vil gå, og man er enig i at hvis man ikke vil gå lenger, og så er man gode venner likevel. En ting er at man mister leiligheten man vil ha, og det er det lite å gjøre med, da må det ikke bli hengende. Vi legger det bak oss og fortsetter, sier Gorm Kunøe.

(Kilder: Gorm Kunøe ved BI, Thomas Bartholdsen i Forbrukerrådet)

På boligjakt? Les mer: