Regjeringen har foreslått endringer i plan- og bygningsloven som både skal gjøre regelverket tydeligere og lettere å håndheve og samtidig styrke forbrukervernet i byggesaker.

Endringsforslaget har nylig vært ute på høring.

Ved alvorlige brudd på plan- og bygningsloven kan kommunen frata et ansvarlig foretak ansvarsretten. For å hindre foretak i å organisere seg bort fra konsekvensene av et slikt vedtak foreslås det en regel om at vedtaket også kan omfatte andre foretak i samme konsern hvor den faglige ledelsen er den samme som i foretaket som har mistet ansvarsretten.

Tvangsmulkt

Videre foreslås det at morselskap gjennom påkravsgaranti skal hefte for ilagt tvangsmulkt. Hensikten er å sikre tvangsmulkt som et effektivt middel der det mangler midler i datterselskapet.

Et annet forslag for å effektivisere håndhevingen av overtredelser av plan- og bygningsloven er å tydeliggjøre dagens adgang til å gjennomføre pålegg og forelegg, uten å måtte vente på rettskraftig dom.

Gard Erik Garlie er advokat og partner hos Advokatfirma Wigemyr & co. Han arbeider i hovedsak med eiendomsjus. I denne spalten tar han for seg praktiske og nyttige temaer innenfor dette feltet. Har du forslag til temaer? Send en mail til geg@wigemyr.no. Foto: Liv-Unni Tveitane

Etter bustadoppføringsloven plikter utbygger/entreprenør å stille en økonomisk garanti gjeldende for en viss periode etter oppføring av boligen. Det er imidlertid i dag ingen kontroll med om utbygger/entreprenør faktisk stiller slik garanti.

Regjeringen foreslår en koblingsregel mellom bustadoppføringsloven og plan- og bygningsloven som innebærer at kommunene kan sjekke at garanti er stilt enten ved søknad om byggetillatelse eller ved ferdigattest.

Påkravsgaranti

I mange tilfeller er det såkalte single-purpose-foretak (prosjektforetak) som står bak utbyggingen av boligprosjekter. Slike selskaper opprettes for prosjektet og legges ned når prosjektet er gjennomført. Dermed har boligkjøperen ingen selger å forholde seg til og det er ofte juridisk utfordrende å ansvarliggjøre bakmennene. Det er derfor foreslått at denne type selskaper skal stille en såkalt påkravsgaranti.

Til forskjell fra de ordinære garantier som stilles i dag innebærer en påkravsgaranti at garantisten må betale selv om det foreligger innsigelser til kravet, og normalt er det ikke et vilkår for utbetaling at forbrukeren kan dokumentere mislighold. Forslaget går ut på at garantien må foreligge allerede ved byggesøknad.

Fem års foreldelsesfrist

Endringsforslaget innebærer også en tydeliggjøring av dagens hjemmel for kommunene til å kreve en egen garanti ved søknad om midlertidig brukstillatelse. Hensikten er å sikre at gjenstående arbeider blir utført før det utstedes ferdigattest.

Det er også foreslått å innføre foreldelsesfrist på fem år for overtredelsesgebyr ved ulovlighetsoppfølging.

Formålet med de foreslåtte regler er å styrke forbrukervernet i forbindelse med boligoppføring og boligkjøp og hindre byggefeil og pulverisering av ansvar. For utbyggere vil særlig strengere regler om garantistillelse innebære en økt utgift som nødvendigvis vil bli priset inn i prosjektene.

Det gjenstår å se hvilke av forslagene som ender opp som nye lovregler.