Norges Bank lar styringsrenten ligge i ro på 4,5 prosent. Der har den stått siden hevingen i desember i fjor.

Det var ingen som ventet noen renteendring på dette møtet.

– Slik vi nå vurderer utsiktene, vil renten trolig holdes på dagens nivå en god stund fremover, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i pressemeldingen.

Denne gangen var det et såkalt mellommøte, som betyr at Norges Bank ikke kommer med nye prognoser for økonomien eller renten fremover.

Sentralbanken har tidligere signalisert at renten vil bli liggende på dagens nivå frem til høsten, før den gradvis avtar. Sentralbanksjef Ida Wolden Bache sa i mars at det mest sannsynlige er rentekutt i september.

«Informasjonen vi har fått så langt kan indikere at det kan bli behov for å holde renten oppe noe lenger enn vi tidligere så for oss», skriver sentralbanken i dagens melding.

– Det var det vi trodde. De antyder at det er mindre sannsynlig med rentekutt i september enn det vi så for oss, sier sjeføkonom Kjetil Olsen i Nordea Markets til E24.

Lavere prisvekst – svak krone

Norges Bank viser til at siden de kom med sin pengepolitiske rapport i mars, har prisveksten vært lavere enn anslått.

«På den annen side er den økonomiske aktiviteten litt høyere enn ventet, og lønnsveksten kan se ut til å bli litt høyere enn anslått. Samtidig har renteforventningene ute økt, og kronen er noe svakere enn lagt til grunn.»

Høy prisvekst er hovedgrunnen til at renten har blitt satt kraftig opp de siste årene. Prisveksten har roet seg de siste månedene, men ligger fortsatt langt over målet til Norges Bank om stabil inflasjon på rundt to prosent.

I mars lå inflasjonen på 3,9 prosent. Kjerneinflasjon, som Norges Bank ser mest på, dempet seg til 4,5 prosent.

Kronen er en annen viktig faktor for sentralbanken og rentesettingen.

Den har vært svak lenge, noe som blant annet påvirker inflasjonen gjennom dyrere import. Denne uken har kronen ligget på årets svakeste nivåer mot både dollaren og euroen, og på svakere nivåer enn Norges Bank har sett for seg.

Etter dagens rentebeskjed styrket kronen seg.

Ellers for norsk økonomi holder arbeidsledigheten seg lav, mens den økonomiske veksten har en nokså flat utvikling. I lønnsoppgjøret ble rammen i det viktige frontfagsoppgjøret 5,2 prosent, og lønnsveksten i år ventes å gi økt kjøpekraft.

Mindre tro på kutt i USA

Det som skjer i utlandet er også viktig for både renten og kronekursen. Rentenivåer påvirker valutakurser, blant annet fordi det i utgangspunktet er det mer attraktivt å plassere penger der renten er høy.

Troen på rentekutt har falt kraftig siden nyttår. I USA priser markedet inn at det kun blir ett eller to rentekutt i 2024, og at årets første kutt kan la vente på seg til november. Det går bra i den amerikanske økonomien, samtidig som prisveksten har begynt å klatre igjen.

I eurosonen er det ventet at det første rentekuttet fra Den europeiske sentralbanken (ESB) kommer i juni, og markedet priser inn at det potensielt kan komme tre kutt totalt her i år.

Også norske styringsrenteforventninger har steget. Markedsprisingen indikerer forventninger om at renten settes ned i desember.

Oppdatert strategi

Samtidig med rentebeslutningen, kom det en oppdatering på Norges Banks pengepolitiske strategi. Den beskriver hvordan komiteen som setter renten tolker sitt mandat.

– I den oppdaterte strategien presiserer vi at vi tolker mandatet vårt slik at vi skal legge stor vekt på sysselsettingen – også i situasjoner der inflasjonen avviker mye fra målet, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.

Det presiseres at «den oppdaterte strategien er i tråd med hvordan vi har utøvet pengepolitikken de siste årene og innebærer ingen ny retning for pengepolitikken».

LO har flere ganger kritisert Norges Bank for å legge for lite vekt på sysselsettingen i rentesettingen.