Siste påsken i fjellet i Setesdal?

Om kort tid kommer stortingsmeldingen om hvordan vi skal beholde levedyktige villreinstammer. Norge har et spesielt ansvar for å ta vare på de siste villreinstammene i Europa, som gjennom årtier med bit for bit-nedbygging av norsk natur har fått stadig mindre plass til å vandre fritt og finne gode beiter.

Alarmlampene lyser. Vi trenger kraftfulle tiltak om vi skal redde reinen for framtiden. Den Norske Turistforening (DNT) frykter at det har blitt for lett å peke på turgåeren og fellesskapets turisthytter, mens økonomiske og private interesser er vanskeligere å pirke borti.

Tiltaksforslagene fra statsforvalterne, som ble lagt frem før jul, representerer rekordstore begrensninger på allmenhetens tilgang til norske fjell, uten at det totale trafikkbildet er kartlagt og helhetstrykket utredet. Det er fullt mulig å både sikre levedyktige villreinstammer og beholde folkets friluftsliv i fjellet. Men det krever at både lokale og nasjonale politikere verner om allemannsretten og prioriterer tiltak som vi vet monner.

Det norske friluftslivet er verdt å bevare. Friluftsloven skal sikre at alle har tilgang til naturen. Det er ikke bare viktig for vår fysiske og mentale folkehelse. Folk som får oppleve norsk natur, ser også verdien i å ta vare på den. Det du blir glad i – det tar du vare på. Setesdal er et av områdene i Norge hvor det fortsatt er mulig å oppleve urørt natur og stillhet.

Omfattende hyttebygging og aktiviteter i randsonene har økt, men antallet som går fra hytte-til-hytte har vært nokså stabilt siden 70-tallet. Det er likevel flere av disse tradisjonsrike rutene som er foreslått nedlagt i forslagene lagt frem før jul.

Konsekvensen kan bli dramatisk. På nasjonalt nivå kan minst ni DNT-hytter bli stengt eller flyttet. Hele 60 hytter kan bli berørt av begrensninger i tilgang og åpningstider. Viktige forbindelser mellom og gjennom fjellområder blir brutt.

Bare her i Agder er tre av våre tolv fjellhytter truet: Øyuvsbu, Håhelleren og Svartenut. I tillegg risikerer vi å måtte kutte over en fjerdedel av våre stier i Setesdal vesthei.

Vi mangler kunnskap om hvorvidt de foreslåtte tiltakene vil få en varig effekt for reinen. Og fortsatt finnes ingen oversikt over den totale ferdselen, enten den skjer på skuter, med firhjuling, på vannet eller i lufta. Vi risikerer å gjøre store innskrenkninger i folks tilgang til fjellet, uten å vite om det nytter for reinen eller hva slags andre konsekvenser det har for friluftslivet.

Bjørn Andersen-Steinsland

daglig leder i DNT Sør

Er det for eksempel tatt med i beregningen at stengte DNT-hytter kan bety økt etterspørsel etter nye private hytter? Eller hvilken effekt det vil ha for viljen til å ta vare på naturen og dyrelivet i høyfjellet dersom det bare er de som har råd til sin egen hytte, som får oppleve det? Eller at nedlagte stier kan bety flere turgåere utenfor rutene, mer telting og mindre kontroll på ferdselen?

I DNT holder vi allerede hytter stengt i kalvingsperioden, og vi flytter stier og hytter der vi basert på god kunnskap vet at det vil kunne gi villreinen mer plass samtidig som turgåere kan beholde trygge ruter. Med turplanleggeren ut.no kan vi fortsette å kanalisere ferdsel utenom sårbare områder til visse tider heller enn å stenge folk ute fra høyfjellet hele året.

DNT mener at beslutningene som skal tas det neste året, må være basert på solid kunnskap om hele trafikk- og påvirkningsbildet, og at målet må være å beskytte villreinen samtidig som vi tar vare på allemannsretten.

Selv skal vi bidra med endringer av vårt tilbud der det er godt begrunnet. Men vi forventer at kommuner og andre aktører gjør det samme. Da må hyttebygging, reiseliv, samferdsel, kraftutbygging, motorisert ferdsel, jakt, beite og all annen aktivitet i fjellet være med i regnestykket. Og ikke minst; staten må være villig til å velge de grepene som vil monne, som å legge veier i tunnel, selv om det i kroner og øre vil koste mer enn å ofre friluftslivet.

Det er langt mer enn økonomiske verdier og din drømmepåsketur som står på spill i denne saken: Den norske friluftskulturen; muligheten til store naturopplevelser i eget land; uansett om du er rik eller fattig, fastboende eller tilreisende, ung eller gammel. Dette kan vi ta vare på samtidig som vi tar vare på villreinen – hvis myndighetene tar de krevende, men rette politiske valgene.