De siste ukene har debatten om gutta rast igjen. FpU-leder Simen Velle startet det hele med et hederlig, men klønete, forsøk på å løfte ensomhetsutfordringen blant menn. Den fremføringen av poenget beklaget han. Mange ganger. Med rette.

For i stedet for å handle om ensomhet, ble kjølvannet en skyttergravskrig om sexkultur og ligging. En legitim diskusjon, men en avsporing fra debattens kjerne.

Når andre på høyresiden forsøker å dra oss tilbake fra det sidesporet, blir man likevel møtt med nye skyttergravsargumenter.

Som at det høyresiden egentlig mener er at kvinnekampen må settes i revers. Eller at man forsøker å stjele fokuset på kvinners likestillingsutfordringer. Ingen av delene bidrar til å ta debatten videre.

Vi må kunne diskutere menns utfordringer uten å starte med at «unge menn har utfordringer, men det har kvinner også». Og så avspore. Selvsagt har kvinner likestillingsutfordringer. Ingen har hevdet noe annet.

Men det er da vitterlig ikke det vi diskuterer. Når venstresiden da hevder høyresiden setter menn og kvinner opp mot hverandre, holder de seg selv til en annen standard.

På samme måte som at å dra inn menns utfordringer i enhver kvinnekamp-debatt er en avsporing, blir kvinners utfordringer en avsporing i debatten om gutta. Så la oss diskutere dem hver for seg. Slik venstresiden selv hevder de ønsker.

Unge menn topper mange møkkastatistikker. Vi havner oftere i kriminalitet og arbeidsledighet. Vi er mer ensomme. Vi får oftere ikke den hjelpen vi trenger fra velferdsstaten. Vi tar oftere selvmord. Og vi taper i skolen – gjennom hele utdanningsløpet.

Ingenting av dette er nytt. Eller særnorsk. Likevel resulterer debattene i at vi menn bare må forstå hvor godt vi har det og ta oss sammen. Vi lever jo tross alt i et mannsdominert og patriarkalsk samfunn.

Og i den grad vi skal gjøre noen systemtilpasninger for gutter, for eksempel i skolen, er svaret fra norsk venstreside at vi bare må få en time ekstra sløyd i uka. Eller at gutta må være mer på SFO og hos spes.ped.

På den ene siden sitter man igjen med en påtvunget følelse av det enorme privilegiet det er å være mann i vårt samfunn, mens man på den andre fremstilles som en dum neandertaler som bare trenger en hammer og en spiker.

Er det da rart unge menn flykter fra venstresiden og i større grad søker ytterpunkter som erkjenner våre utfordringer? Eller at den politiske polariseringen mellom kjønnene øker?

Venstresidens egen forklaring er selvforsterkende. Grunnen til at de tapte valget er fordi gutta er på Tiktok. Vi er jo tross alt for dumme til å forstå vårt eget beste.

Hadde det stemt overens med virkeligheten, ville jentene flyktet fra venstresiden i like stor grad.

Men det gjør de ikke. Hvorfor ikke det? Jo, fordi jenter føler at deres utfordringer adresseres og anerkjennes på venstresiden. Og de blir tatt seriøst.

Det betyr ikke at høyresiden sitter på alle svarene. Jeg tror både mer disiplin, nivådeling og ansvarliggjøring i skolen vil være bra for mange gutter. Når det er sagt, er ikke alle forslag fra venstresiden dumme.

Men akkurat nå står de låst fast i et uinteressant og konstruert sidespor som skyver fra seg gutta. Det er først og fremst dumt for nettopp gutta. Partiene som tross alt styrer landet med et overveldende flertall, vil ikke se oss.

Detbattinnlegget ble først publisert i Nettavisen.