Dagens energipolitikk der vannkraften skal være balansekraft, vil gi rovdrift av vannkraften som vil medføre store vedlikeholdskostnader og nedetid. Dessuten står vi allerede i fare for å mangle effekt i vannkraften til å balansere systemet. Det betyr at man må samtidig investere i kapasitet, men kraftproduksjonen vil stige kun marginalt. På toppen sliter kraftbransjen med investeringsevnen (pga grådige eiere) til å nå alle klima- og miljømålene Norge har satt seg.

For eksempel, Statkraft ønsker å øke kapasiteten til Mauranger vannkraftverk med 252 prosent. Mengden strøm øker dessverre bare med beskjedne 7 prosent. Oppgraderingen vil forkorte kraftverkets brukstid fra 4584 til 1393 timer per år. Dermed reduseres utnyttelsen til kraftverket fra 52 prosent til 16 prosent av året. Fra et bedriftsøkonomisk synspunkt vil dette kanskje lønne seg, men alle kundene vil tape på dette.

I en situasjon der vi trenger å kraftig øke kraftproduksjonen i Norge er det på tide å tenke nytt. Dersom man investerer i kjernekraft, vil man ikke bare oppnå store mengder kraft med lav totalkostnad, men kjernekraft har en tendens til å redusere kraftprisvolatiliteten og den vil frigjøre vannkraften fra grunnlastbruk.

Redusert volatilitet betyr at å finansielt sikre kraftprisene vil bli billigere, mens når vannkraften ikke lenger trenger å sikre grunnlasten i kraftsystemet kan den brukes til sitt egentlige maksimalt, gunstige formål – sikre systemfleksibilitet til å håndtere etterspørselsvariasjonene på en kontrollert måte. Det betyr bedre betaling for hver MWh uten å måtte drive rovdrift eller å investere i kapasitet.

Kjernekraften har dessuten en stor energikomponent i form av varme som kan benyttes. Temperaturen for tradisjonelle reaktorer på dampen etter å først ha produsert kraft er omtrent 250 – 290 grader. Slik damp kan brukes til mye spennende og ikke minst direkte redusere behovet for elkraft som betyr at Norge totalt sett trenger mindre utbygging og ødeleggelse av natur. En av grunnene til at kjernekraft gir de laveste totalkostnadene for Melkøya er nettopp at kjernekraft klarer seg med mindre kapasitet enn ved en elektrifisering i tillegg til at den er stabil i seg selv.

Sammen vil derfor kjernekraft og vannkraft gi et kraftsystem uten rovdrift på vannkraften samtidig som kjernekraften kan produsere jevnt dag ut og dag inn, år etter år. Dette vil alle tjene på – vannkraftprodusentene aller mest.