Også den kunstneriske ytringsfrihet som skal og må ha en armlengdes avstand til makthaverne dersom den skal være fri.
Tross alt: Vi vet alle hvordan kunst og ytring knebles i totalitære regimer. Senest denne uken ble en TV-kanal tatt av luften i et land som etter Hitlers herjinger ble skapt ved hjelp av demokratiske institusjoner.
Det er mange makthavere som står bak Kunstsilo. Den største av dem er Nicolai Tangen. Nå kommer den internasjonale presse hit til småbyen, i vårt lille land. Dekker Kunstsilo noen av utgifter til denne presseturen? Hvor naturlig er det at dagens internasjonale redaksjoner bruker penger på å sende sine journalister og fotografer til en småby i Norge?
Uansett direktebetaling/sponsing eller ei, så vil nok Kunstsilo ha et markedsbudsjett for dette. Betalt redaksjonell plass er tross alt gull verd. Paradokset er at akkurat nå er det demokrati-uka.
Kan FVN og KRS være så greie og undersøke og opplyse oss om den inviterte pressen kan betraktes som fri og uavhengig? Norsk Presseforbund og Redaktørforeningen har kjempet imot såkalte «presseturer» som man hadde i gamledager. Hvis en norsk redaksjon deltar på slikt, er det ganske oppsiktsvekkende. På linje med politikere på smøretur.
Derfor er det interessant for skattebetalerne å få vite hvor mye det offentlige bruker på Kunstsilo sitt pressearrangement. En fri og uavhengig presse bruker sine midler ut ifra journalistiske vurderinger.
Hva kostet det ikke å få over engelskmannen som fikk sightseeing med egen båt inkludert? Tar dere utfordringen Gunnar Stavrum og Eivind Ljøstad?
Hvem vet? Kanskje en av dere kunne fått SKUP-prisen for å undersøke?