Slike folk kan vi bruke. Det er mulig for alle å trå feil. Å erkjenne sine feilsteg er en moden vurdering. Ikke alle kommer til det nivået i livet. Simen og andre som har innsett at stoffmsbruk er en fluktrute og en blindveg, bør brukes til skolebesøk, slik viten bør deles. Det skal ikke være nødvendig for alle og enhver å gjøre de samme feilsteg. Kan man forhindre at annen ungdom slipper å bruke penger og få slitasje på egen kropp, kan slik erfaringsspredning ha mye for seg.

Vi trenger at gode krefter allieres i en kamp mot utbredelse av narkotisk stoff. Flott ungdom er ikke lenger blant oss, for noen spredte død og fordervelse i form av ukjente og dødbringende stoffer.

Tolletaten skriker etter midler som gir dem flere lasere som kan avsløre smugling av stoff. Det vil være svært flaut om private mesener må hoste opp penger til tekniske hjelpemidler, som vil være en svært god investering for samfunnet å få i hus.

Det er en falitterklæring at samfunnet lar seg trakassere av 12-14-åringer, som ikke har lært seg folkeskikk. Disse har alle vært både 7 og 8, ja også 9 år. La dem som ypper seg få en privat mentor i form av en pensjonert lærer, sosialarbeider eller idrettsleder, som har evne til å vise omsorg og fortelle hvor skapet skal stå. Sats på forebyggende politiarbeid, det vil bære frukter og gi 10-fold igjen.

Det er flere hundre nyutdannede politi som står uten jobb. Like lite som at flere soldater langs grensen vil gi høyere inflasjon, vil flere politi i forebyggende arbeid påvirke økonomien negativt. Heller det motsatte. Det er på tide at ansvarlige myndigheter lærer at forebygging gir sparte utgifter.

Gi de som våger seg ut på de skrå bredder, en privat oppvisning i form av besøk i fengsel eller en ungdomsanstalt.

La dem få møte en som sitter inne 12 år for knivdrap og hør om den gjerningen lønte seg. De som ikke har nådd konfirmasjonsalder en gang, bør få se alvoret før de sitter i garnet selv. Her må samfunnet satse, hvis ikke kan problemet vokse oss over hodet. Det koster over 1 mill. kr i året å ha en ungdom eller annen person i fengsel. Skadeverket de kan komme til å utføre, vil langt overstige den forebyggende innsatsen, som samfunnet får igjen for, med renter.

Et reformarbeid, som bør settes igang umiddelbart, er å få flere 10-talls av de helt unge som har kriminelle tendenser, ut av ghettoen.

Enslige mødre har uttrykt ønske om å få flytte fra hovedstaden, for å sikre sin unge en bedre løpebane. De bør få mulighet for å reise til fredelige avkroker av vårt land, der innvandrere har vist at de kan gjøre nytte for seg og bli respekterte samfunnsborgere. Å bevilge midler til flytting og ansette personer i stillinger som skal følge opp de unge, vil være den beste investeringen man kan foreta, for å knuse gjengene. Disse er blitt et fryktet fenomen i samfunnet og må tas på.alvor. Dette er en kamp, for ikke å si «krig». Det må faktisk til noen «slag» for å vinne en slik.