Vi har såvisst satt dagsorden, sjefredaktør i Fædrelandsvennen Eivind Ljøstad. Det handler om våre innbyggere. Barn og unge som har det tøft, eldre som er ensomme, kommunale boliger som forfaller og for lite inkludering. Utenforskap er på agendaen og det har alle partiene lyst til å gjøre noe med. Da er det ikke de store kranglene i debattene, men vi får frem ulike måter å løse våre felles utfordringer på.
Politikk handler om å jobbe sammen til det beste for vår kommune og våre innbyggere. Det handler om samarbeid. Vi trenger et styringsdyktig flertall som kan være med og skape forutsigbarhet. Vi trenger en retning vi kan styre etter i kommende periode. Men uansett hvem som finner sammen etter valget er vi alle kollegaer og vi har mye å lære av hverandre. Debattklimaet i denne valgkampen er godt. Vi ser ulike løsninger i politiske saker, men vi snakker vel om hverandre og heier hverandre frem. Vi har dialog. Vi har det gøy sammen.
Det etterspørres flere damer i politikken. Hvordan skal vi få det til? Når Eivind Ljøstad i en kommentar i Fædrelandsvennen 5. september går ut og kaller Helén Rosvold Andersen og meg sørstatsdamer, så spør jeg; motiverer det flere damer til å gå inn i politikken? Eller er det motsatt?
Ljøstad er spot on når han sier at jeg har Jesus som forbilde. Å ha Jesus som forbilde handler om å gi verdighet, trygghet og frihet til de som er satt nederst. Det handler om tjenersinn. Det handler om nåde og sannhet. Det handler om å være en etterfølger og ikke få alt til, men få prøve igjen. Det handler om nye sjanser.
Vi er alle forskjellige. Det handler om å se mennesker og heie hverandre frem, slik at man kan få frem evner og talenter som ethvert menneske er skapt med. Det motiverer iallfall meg til å være med og bygge et godt og trygt samfunn.
