Før i tida skulle man gjøre minst mulig den uka. Derav kommer navnet «Den stille uke». Det ble ikke ringt med kirkeklokkene før gudstjenestene, og ikke brukt orgel under møtene. Det skulle være stille både ute og inne.

Men denne artikkelen handler først og fremst om forfølgelse. Jesus ble selv forfulgt og til slutt korsfestet. Men før han forlot disiplene, forberedte han dem på forfølgelse.

Her kan du se hvordan det gikk med disiplene:

Peter ble korsfestet i Roma, og etter eget ønske med hodet ned. Jakob – den eldre – ble halshogd i Jerusalem (den første av apostlene). Johannes døde ca. 100 år gammel (den eneste som fikk naturlig død). Andreas ble bundet til et kors og hang der to døgn før han døde. Filip ble bundet og hengt på en søyle. Jakob – den yngre – ble styrtet ned fra et fjell og deretter steinet. Bartholomeus ble revet i stykker på den grusomme konges befaling. Matteus ble drept med en hellebard (kombinasjon av spyd og øks). Thomas ble under bønnen drept av et pilregn – og med en lanse. Simon ble korsfestet. Taddeus (Judas) ble grusomt pint til døde. Judas Iskariot hengte seg selv. Mattias ble valgt som ny disippel. Hans død er usikker, men mest trolig korsfestet eller halshogd.

Jesus talte noen ganger myndighetene midt imot. Han fikk mange tilhengere, de fleste av dem enkle alminnelige mennesker, og barn og syke som ba om hjelp og helbredelse. Men han fikk også mange motstandere. De som hadde makta.

Forfølgelse av de kristne er ikke noe som bare skjedde i disiplenes tid.

Det førte til forfølgelse og endte med at han ble korsfestet og døde. Men ikke bare disiplene ble forfulgt. Mange andre kristne ledere på den tiden ble drept fordi de trodde på og vitnet om Kristus. Døperen Johannes ble halshogd etter ønske fra Herodias datter. Apostelen Paulus ble halshogd i Roma etter ordre fra keiser Nero. Stefanus ble steinet i hjel bare 2 år etter at Jesus døde. Og biskop Polykarp var også en av de første martyrene. Han ville ikke fornekte Kristus og ble derfor brent på bål.

Men forfølgelse av de kristne er ikke noe som bare skjedde i disiplenes tid. Det har funnet sted i alle disse ca 2000 årene fram til i dag i variert omfang. Og mye tyder på at forfølgelsene i dag er større enn noen gang. Det er jo flere mennesker på jorda nå – og også flere kristne.

Iflg. World Watch List var det en syvdobling av angrep på kirker, kristne skoler og sykehus i 2023. 14.766 mot 2110 i 2022. Og angrep på kristne hjem er mer enn firedoblet – 21.432 i 2023 mot «bare» 4547 i 2022. Hver dag blir 13 mennesker drept for sin kristne tro. Tenk på all smerte og sorg det medfører. Og WWL skriver videre at 365 millioner kristne opplever nå høye nivåer av forfølgelse.

Først og fremst er det de kristne lederne som blir forfulgt med fengsel eller annen straff, men i mange land rammes alle som bekjenner sin kristne tro med diskriminering på forskjellig vis. Skal en forstå omfanget av all lidelse og sorg og frykt den enkelte opplever under forfølgelse, måtte detaljene for hver enkelt blitt fortalt.

Mange eksempler om det kan en lese i kristne blader og tidsskrifter. Først da skjønner vi noe av de enorme lidelser og smerte de forfulgte opplever. De som ikke leser kristne aviser og tidsskrifter og heller ikke følger med på de kristne mediekanalene, får svært lite informasjon om kristenforfølgelsene. En stor del av befolkningen er derfor ganske uvitende om alt det vonde som skjer på dette området.

Iflg. World Watch List er forfølgelsene verst i: Nord-Korea, Somalia, Jemen, Eritrea, Libya, Nigeria, India, Pakistan, Iran, Afghanistan og Sudan. Men også i vestlige land som Mexico, Nicaragua, Cuba og Colombia er det forfølgelse. Ja, mange flere land kunne også vært nevnt.

Vi må ikke glemme at det er mange mennesker som lider og har det vondt enten det er på grunn av forfølgelse eller sykdom og fattigdom. Ikke bare ute i den store verden, men også her hjemme.

Og så må vi huske at vi selv har så mye å takke for – vi som bor her i et av verdens rikeste land.