Mi he så lenge æ kan minnest farta opp å ner Setesdal. None gånge så he mi våre heilt opp te Åmot for å besøge tante å onkel. Andre gånge så va det for å være på hytta te onkel Oddvar å tante Kari på Hovden.
Trafikkregler,, nærmåre bestemt fartsgrensane he aldri mi mor vært så opptatt a. Di bli mest ansett som et forslag egentli. Det he allti våre vikti å kåmme fram så fort du bare kan, det gjalt jaffal hvis mi skolle te Hovden. Ho visste godt at onkel Oddvar kåm te å spør ho å lang tid ho hadde brukt opp dalen. Ho skolle ikkje ha det på sæ at ho hadde somla.
Mæ å Merete gleda oss når mi skolle på tur. Ellår, mi gleda oss te å kåmme fram, ikkje så møe te sjøle turen.
Du vett detta va jo i ei tid som alle røykte i bilane sine, alt di råkk faktisk. Det va øu vikti å ikkje lufte allverdens, bånnane konne jo bli forkjøla i trekken kan du vede.
Mi merka det i kleivane oppøve mod Jeppestøl at kjøringa va noe annerledes enn te vanli. Mæ å Merete va trøkt ner i bagsete i ein 71 mod Opel Kadett sammen mæ dyner å skistaver. Ho dro på såpass at før mi va råkke te Iveland så hadde mi ufrivilli bytta plass to tri gånge. Æ kan minnest at mi grue-gleda oss te bakketoppen rett før Nomelandsdammen, for der kilte det i magen i det mi skvatt øve toppen.
Denna Opelen va jo at det kaliberet som sjeldent lot sæ starte på oppfordring, den måtte helst bli skudd i gang a Spellen evt a ein fremmed fyr som telfeldivis stod i nærheden. Derfor va det ikkje så ofte mi stoppa på deia turane oppøve. Det va allti et skue dei gångane Sprellen måtte ud å sku. Han gjkk allti i finsko uden mønstår. Det va rett som det va at han sklei å holdt på å ramle.
Ho påsto at Homfjell flytta på sæ. Detta va jo for å hålle oss engasjerte på ferden. Det hendte øu at mi stoppa på Nordheim kafe. Då konne ho drikke kaffi mæ den eine hånna å røyge febrilsk mæ den andre. Det va ingen i heile verden som klarte å få te ei så lang aske på sigaretten som ho. Det va faktisk spennans å ganske så onnårhållans å følle mæ på.
Ho kjørte allti seint forbi Homfjell, av å te så stoppa mi øu der, men ikkje før ho hadde fått sæ ny Granada. Då konne mi finne på å stoppe rett som det va. Det va jo ikkje så godt å se å møe detta fjellet hadde flytta på sæ, for røygen lå tjokt inni bilen, å mi konne ikkje se så langt.
20 år med påskerally
Ho påsto at ei gång for lenge sia så konne di hoppe frå den eine sia te den andre. Æ så jo at det ikkje gjekk an i dag, for det hadde flytta sæ betrakteli sia den gånga. Æ kan minnest at ei gång mi stoppa der, Merete måtte tisse, så ho sto di å holdt øve fendåren. Æ blei ståans å kikke på detta fjellet, å prøvde å se føre mæ å møe springfart en måtta ha for å klare å håppe øve. Æ slo mæ te ro mæ at det va nok forseint å prøve denslags nå, men tenkte at det måtte ha våre harli skummelt for dei som i si tid hadde jårt det.
Været va ikkje avgjørans om mi skolle te Telemark ellår ikkje. Det va bare å få pakke bilen å kule avsted, uansett å fælt været va.
Ho va tøffåre enn tåget. Æ kan minnest mi sto å venta på ei kolonne for å konne kåmme øve fjellet te Haukeli ein vintår. Di kikka fælt på denna tuperte tulla som sadd framøvelent i Kadetten å nirøykte ud a ei lida glibe i vinduet, å venta utålmodi for å konne ta fatt på detta fjellet.
Det gjekk i Pall Mall Mild, den va slettes ikkje så farli meinte ho. Sigarettane hadde kvide filtår å så ganske så harmlause ud faktisk. Dei gångane som Sprellen va mæ så blei det supplert mæ Rød Mix rollings.
Det va jo ikkje nødvendi mæ bilbelte i den tia der. Verken for dei bag ellår te dei som sadd framme. Dei gångane som ho måtte bråbremse så holdt det i massevis at ho la ud høyrearmen. Det va somregel Tommy som sto i mellom setane, så han æ godt vant mæ å få armen te mamma i halsen. Mi andre treiv bare tak i det som va å få tak i baggi der, å holdt oss fast i det.
Mi stoppa sjeldent på vei oppøve Setesdal, for då va det vikti å kåmme fort fram. Mi stoppa fleire plasser når mi skolle heimøve hellår. Det kan æ jo skjønne egentli, for då va der ingen brødre som venta på ho for å spør å lang tid ho hadde brukt.
Ho kjenne jo folk øve alt i denna dalen, men mi måtte allti innom te «Ingonn å dei» i Bykle. Det va udfordrand for ein liden sjenert gutt som undertegende å sidde i den stua der å bli udspørt på ein dialekt som ikkje æ konne forstå. Ikkje hjalp det at æ hadde talefeil å stamma når æ blei nervøs. Dei andre plassane mi stoppa så va det ikkje så mange som spørte mæ om noe, men hos Ingunn å dei så ville di jønne vede åssen mi hadde det. Det æ slettes ikkje godt å sei å æ blei spørt om, det æ øu slettes ikkje sikkårt at di skjønte å æ svarte hellår, men det va mange rare lyder som blei ytra i den stua jaffal.
Mamma kjente di fleste lensmenn mellom Kvarstein å Bykle. At ho he prekt sæ ud a møe straff æ hevet øve einhver tvil.
Ei gång for ikkje så lenge sia så blei ho stoppa på Samkom. Det viste sæ at detta va ein fyr ho hadde sådde barnevakt for når han va liden. «Neimenn æ det du Signe?!» udbrøyd an både forstøkt å fortvila. Før an råkk å sei meir så gjekk ho rett i domsavgjørelsen, «he æ lappen ellår he æ ikkje lappan?» kåm det skarp ud ifrå Mazdaen
«æ tru mi gjenge for den mildaste målinga», sa lensmannen. Detta va jo ikkje nok for mamma, ho hadde dårli tid å mente bestemt at lensmannen konne fortele ho om der va fleire frå etaten ude, for ho skolle te Ose å va seint ude..
Ei ann gång så holdt ho på å kjøre ner ei frøken ifrå politiet. Ho skvatt plutseli ud ifrå ein bosk. Mamma hadde jo som vanli overlydsfart å skolle røkke møe denna daen. Det endte jo mæ ei molkt, men ikkje før Signe Røinås hadde ytra sitt:
«før i tia så hadde mi ein lensmann som mi kalte «flåtten», han skvatt øu ud a boskane rondtomforbi. Nå he han slotta, så nå kan mi hellår kalle dæ for det!».
Denna politidama tok detta med det beste humør å sa ho skolle være meir forsikti framøve så ikkje ho skrøymte vede a gamle dame mæ dårli tid…
Æ ska ikkje sei at ho kjøre uforsvarli, æ æ altfor gla i kjøddkage te å sei det høgt, men æ vil bare sei at der æ mange andre flinke sjåfører øu på veien…
Gao påske, å kjør mæ ved!!
Husk at folk ska heim å ha kjøddkage, å visst ikkje dykken he kjøddkage heime så kan dykken vippe innom Ose Turistheim. Der finne dykken rallysjåfør Signe Røinås øve grydane.
Ho hølle åbent det meste a påska.