Lag som gjør det til en vane å ødelegge mer for seg selv enn for motstanderne, fortjener det de er blitt tildelt: Stadig nedrykk

Et slikt lag er Start. Et lag som har rykket ned fra øverste serie seks ganger siden 1995, som spiller 12 kamper på rad uten seier (og får sitt ene poeng på en diger tabbe av motpartens keeper), har ikke de kvaliteter som gjør dem fortjent til ny kontrakt.

Med seier mot Mjøndalen fredag kan det gå bra likevel – fordi det fins lag som er enda svakere.

Aftenpostens sportskommentator, Ola Bernhus.

Siste gang Start rykket ned tillot jeg meg å skrive at det enestesom ville bli savnet i eliteserien, var deres flotte stadion. Jeg fikk mange sure kommentarer for den.Men det kan gjentas. Byen Kristiansand og Sør Arena fortjener bedre enn et lag av Starts ringe kvalitet.

Det er likevel tre grunner til at Start kanskje får være med i eliteserien i 2016. De heter Tromsø, Mjøndalen og Sandefjord.

Det samme gjelder for dem. Dårlige lag vil ikke bli savnet.

Disse fire lagene utgjør tabellens desiderte bunnsjikt.

Tromsø :

Nord-Norges største by bør ha et lag i den øverste serien, begrunnet med ressurser og logikk. Og faktisk: Da TIL slo Viking søndag, viste de en lagmoral som de fleste trodde var slukket. Da er det fort gjort å glemme at Tromsø har skuffet sine tilhengere gang på gang gjennom sesongen, og avskjedigelsen av trener Steinar Nilsen viste at klubbens ledelse er like lite til å stole på som laget. Det, om ikke annet, bør tilsi kamp mot nedrykk.

Start:

Norges femte største by bør ha et lag i eliteserien, og arenaen i Kristiansand bør ha besøk av Norges beste lag. Men det må vi se bort fra. Svak ledelse gjennom mange år har ført til et økonomisk uføre og en spillemessig fallitt som ikke er byen og arenaen verdig. Det er synd på de spillerne (altfor få) som har talent og vilje til å hevde seg.

Mjøndalen:

Av romantiske grunner er det stas om tettstedet ved Drammenselva klarer seg. Det var en prestasjon å rykke opp, og det er en prestasjon at de fortsatt har sjansen til å berge seg. De har en kul trener, mye innsatsvilje og et par spillere med eget TV-program og mye vilje. Og Mjøndalen vil alltid bli husket for måten de ydmyket Brann på i fjor høst. Men følelser og velvilje kan ikke skjule det faktum at laget har havnet én divisjon for høyt, det blir kjemping og ikke spill. At det kan vise seg å holde, forteller mye om konkurrentene.

Sandefjord :

De har nesten hvisket seg igjennom serien, uten spillerprofiler, uten bragder, uten den identiteten som preget laget i fjor. Motstanden ble for mektig. De kan ennå klare seg, men nedrykk bør oppfattes som en lettelse. Det må være bedre å komme tilbake med fornyet kraft om to år.

En eller to av disse fire skal overleve i divisjonen. To eller tre får et fortjent nedrykk.

Så kan man spørre om Sogndal, Brann og et eventuelt tredjelag fra 1. divisjon kan gjøre det bedre.

Ja, det er det grunn til å tro. Sogndal er solide, og Brann vil sikkert kjøpe seg opp med friske Mohn-penger og bli å regne med.

I det minste vil Brann by på ståhei og underholdning også om de roter i bunnen av tabellen.

Ja, spesielt da.