En Mjøndalen-spiller fyrer av ett skudd mot Vigørs mål i semifinalen på Lovisenlund stadion i Larvik 25. september 1938. Dagfinn Pettersen/agderbilder.no

Skal Start kopiere Vigør-laget fra 1938?

I år er det 80 år siden Vigørs gylne årgang sto for en landsdelens beste fotballprestasjoner noensinne.

Sondre Zachariassen

I over 50 år har toppfotballen på Sørlandet vært ensbetydende med IK Start. Men på 1930-tallet var Vigør den toneangivende klubben i Vest-Agder, og det var bruntrøyene som i 1938 gjorde resten av landet oppmerksom på sørlandsfotballen.

Fart, fysikk og lange pasninger

Vigørs spillestil i slutten av 1930-årene var den rake motsetning til Grane og Start som fokuserte på teknikk og pasningsspill. Stikkord var effektiv fotball med lange baller framover mot mål, hurtighet, fysikk og knallharde taklinger.

Jannes Bjørnsen, journalist i Fædrelandsvennen og A-lagsspiller i Start gjennom 12 år, beskriver Vigørs spillestil etter 9–2-seieren mot Start i 1937/38-sesongen:

“Det som er det store og det fruktbringende på Vigørlaget, er de hurtige avleveringer og befriende spark – uten noen slags føring av ballen og nøling – som var så typisk for Start igår. Vigørspillerne leverer ballen fra sig hurtigst mulig – og lengst mulig – til best plasserte spiller. Og hele laget er i fart også når det ikke har ballen … Selve Vigørs spill er ikke akkurat så vakkert, men bevares så effektivt det er”.

Les også

Forholdet mellom de to klubbene har til tider vært surt. Nå inngår Start og Vigør en ny avtale

Fakta om Vigør

Stiftet

5. oktober 1918. Medlem av Norges Fotballforbund siden 1. januar 1921.

Beste prestasjon i serien

Kretsmesterskap Vest-Agder (1921–1937 og 1945/46–1946/47):

Kretsmester (5) 1932, 1933, 1934, 1935 og 1945/46.

Norgesserien (1937/38–1939/40 og 1947/48):

Seriemester (1) 1937/38

Hovedserien (1948/49–1961/62):

Nivå 2 1948/49 og 1961/62

Dagens seriesystem (1963-):

Nivå 2 1967–1969 og 1978–1979.

Beste prestasjon i cupen

Semifinale 1938.

Stor motstand mot seriemesterskap

Norge var et av de siste land i Europa som innførte et seriemesterskap i fotball. England var først ute med da 12 klubber etablerte «Football League» i 1888. Deretter fulgte de andre europeiske nasjonene i tur og orden.

Geografi og økonomi var de viktigste årsakene til en sein etablering av et nasjonalt seriemesterskap. Lange reiseavstander og høye kostnader bidro at mange klubber ikke ønsket et alternativ til det bestående systemet av lokale kretskamper, norgesmesterskap og vennskapskamper.

Baksiden med kretsmesterskapene var mange; ofte var det få klubber i hver krets som holdt et høyt nivå, sesongen var kort – i Agder var kretskampene i A-klassen vanligvis ferdigspilt innen utgangen av juni – og det var store sportslige nivåforskjeller mellom de nær 40 kretsene.

Start slår Bodø/Glimt 1-0 i hjemme på Kristiansand stadion 15. oktober 1978, og blir første seriemester fra Agder-fylkene. To år senere tar klubben sitt andre seriemesterskap. Det er kun tre andre klubber fra Sørlandet som har hatt mulighet til å bli norsk seriemester; Vigør (1937/38), Flekkefjord (1938/39) og Donn (1947/48). Arild Jakobsen

En ny epoke

På forbundstinget i Oslo høsten 1936 ble det endelig flertall for et norsk seriemesterskap. Odd Lie Fjeldsgård, som var Vest-Agders representant på forbundstinget, uttalte at “Det som har gitt støtet til at man vilde ha en nyordning, var i første rekke de evindelige kretskamper år ut og år inn, og så de døde perioder som kom etter at et lag var slått ut i norgesmesterskapet.”.

Serieordningen som omfattet nesten hele det sørlige Norge, ble inndelt i åtte geografiske distrikter. Toppserien i hvert distrikt fikk navnet Norgesserien, nivå 2 ble kalt 1. divisjon, neste nivå 2. divisjon og så videre. Serien skulle starte i august og avsluttes i mai året etter. I juni måned skulle så distriktsmestrene spille om seriemesterskapet.

Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland utgjorde distrikt V. På grunn av reiseavstandene ble Agder og Rogaland delt inn i to separate avdelinger på øverste nivå.

Drømmen om Ullevaal – her er samtlige cupresultater til Agder-klubbene

De første kampene

På en solrik og svært varm søndag 1. august 1937 går de to første kampene i Norgesserien av stabelen på Sørlandet. I Flekkefjord bidrar hjemmelagets ypperlige målvakt Ole Egås og en god porsjon flaks til at FFK beseirer Grane 4–0 i en spillemessig svak forestilling.

I Kristiansand møter bare 150 tilskuere opp for å overvære oppgjøret mellom Donn og Kragerø Turn. “Men det hadde absolutt vært å foretrekke å holde seg hjemme. Det har vært servert meget dårlig fotball på Idrettsplassen i år, men maken til gårsdagens har i alle fall ikke vi sett” og “Det var vilde, planløse spark fram og tilbake, uten noen mening eller adresse. Og så slapt og giddeløst. Nei, det var fælt å se på.”, skriver journalist Jannes Bjørnsen i Fædrelandsvennen etter kampen.

Telemarkslaget er minst dårlig og vinner til slutt 0–3.

Kåre Zachariassen, Vigørs eminente keeper, spilte sitt livs kamp mot Vålerengen i kvartfinalen i 1938. Flere Oslo-aviser mente etter kampen at Zachariassen burde få sjansen på B-landslaget. «Zakko» har målvaktsrekorden i antall kretslagskamper for Vest-Agder. Dagfinn Pettersen/agderbilder.no

Ni minutter redder sesongen

Vigør spiller sin første seriekamp torsdag 12. august. Selv om bruntrøyene er klare favoritter mot Donn, viser «lakkskoklubben» seg fra sin beste side og leder fortjent 2–1 ved pause. 17 minutter før slutt er stillingen uendret, men så løsner det for bruntrøyene.

Først smeller Guttorm Skårland av et knallhardt skudd som går i mål. Fem minutter seinere sender Morgan Andreassen, kampens beste spiller, bruntrøyene i ledelsen, før kapteinen Sigurd Pedersen avslutter med å sette ballen kaldt og rolig i mål på et straffespark.

De ni avgjørende minuttene mot Donn viser seg å sette tonen for Vigør resten av sesongen.

I den vanskelige bortekampen mot Grane i Arendal klarer kristiansanderne 0–0 mot et velspillende hjemmelag. I borteoppgjøret mot Kragerø er Vigør fullstendig enerådende og vinner 0–6.

Les også

I denne klubben får trenerne betalt for å lede 12-åringer

Kraft mot teknikk

Hjemmekampen mot Grane skaper nesten fotballfeber i Kristiansand. Grane-laget har fått glimrende kritikker for sitt spill de siste kampene og er favoritter. Laget har også med seg en stor heiagjeng fra Arendal.

Men til alles overraskelse dominerer Vigør i samtlige 90 minutter og vinner 2–0. Kristiansanderne gjennomfører en taktisk glimrende kamp ved å rive i stykker Granes tekniske kombinasjonsspill med tøffe taklinger og knallhardt arbeid.

“For å slå Grane med dens eget våpen, det teknisk gode spill, det hadde aldri gått. Dertil er alle kristiansandsklubbene et altfor langt stykke etter Grane når det gjelder teknisk dyktighet og ballbehandling.”, skriver Jannes Bjørnsen.

Den historiske 9–2-seieren

600 tilskuere møter opp til Vigørs neste kamp på Idrettsplassen. Nå er det rivalen Start som står på motsatt banehalvdel i det som skal bli et historisk oppgjør.

“Det blev et katastrofalt nederlag for Start, som blev nedsablet med hele 9–2 etter et uhyggelig effektiv løperspill av Vigør – parret med adskillig flaks – og tabber av Starts forsvar … Vigør var klart det beste laget gjennem begge omganger og laget fortjente en sikker seir. Men så meget som 7 måls overvekt kan vi ikke innse var fortjent”, skriver Jannes Bjørnsen som selv spilte hele kampen for Start.

Ingen andre klubber har scoret mer enn ni mål mot Start i en seriekamp og bare Lillestrøm, Molde og Vålerenga har tangert Vigørs seier på sju mål.

Start har møtt Vigør tre ganger i cupen siden 2013. Storebror har vunnet 2–0 (2013), 5–0 (2015) og 8–1 (2018). Bildet er fra oppgjøret på Brun Arena på Hellemyr i 2013. Kjartan Bjelland

De avgjørende kampene mot Flekkefjord

Publikumsinteressen er stor og 700 omkranser grusbanen ved Møllevannet i toppoppgjøret mot Flekkefjord 10. oktober 1937.

I en jevnspilt kamp hvor Sørlandets to beste målvakter – Zachariassen og Egås – står i fokus med mesterlige redninger, er det hjemmelagets mann som trekker det lengste strået i 2–1-seieren. “Kåre Zachariassen spilte ypperlig i mål. Med en dårligere målmann enn ham igår, vilde Vigør neppe klart sig”, skriver Fædrelandsvennen etter kampen.

Returoppgjøret som i praksis avgjør seriemesterskapet spilles 8. mai 1938. Et ufyselig og kaldt vær med snøbyger og sterk vind bidrar til at bare 600–700 forfrosne tilskuere møter opp på Uenes stadion. Allerede etter to minutter sørger Morgan Andreassen for at bortelaget tar ledelsen. Flekkefjord utlikner et kvarter seinere når et praktskudd av Arthur Halvorsen går via stolpen og i mål.

I andre omgang tar FFK ledelsen ved Alf Endresen og får liv i tilskuerne. “Heia, Flekkefjord, opp med dampen, vi skal vinne kampen, heia, heia, heia” ljomer det fra flekkefjæringene. Optimismen varer ikke lenge. Erling Ingebrethsen utlikner først til 2–2 og ett minutt seinere er Oskar Tronstad frampå og gir Vigør ledelsen. Endresen redder imidlertid dagen for rødtrøyene med sin utlikning til 3–3 like etter.

Vigør erobret seriemesterskapet i nest siste serierunde etter å ha beseiret Kragerø Turn 4–1 i «tropisk varme». Faksimile/Christianssands Tidende

Suverene bruntrøyer

De siste tre seriekampene blir en transportetappe for Vigør. Laget imponerer ingen i sine seire mot bunnlagene Donn (2–0) og Kragerø Turn (4–1), men i sesongens siste seriekamp mot erkerivalen Start viser Vigør hvordan fotball skal spilles.

“Vigør var Start totalt overlegen, men klarte bare å score 2 ganger tross det reneste bombardement”, lyder tittelen i Fædrelandsvennen. 5–0 eller 6–0 ville vært et rettferdig resultat etter sjanser og spill ifølge avisen.

Start får gjennomgå av avisens journalist: “Der var ikke en eneste mann på laget som viste skikkelig spill. Det var sleiv og atter sleiv, planløst og rotet spill, ville baller helst op i luften uten antydning til adresse”.

Norgesserien, Distrikt V – gruppe A

1Vigør 10 8 2 0 34-9 18
2Flekkefjord 10 7 1 2 38-12 15
3Grane 10 5 2 3 24-15 12
4Start 10 4 2 4 18-21 10
5Donn 10 1 1 8 6-25 3
6Kragerø Turn 10 1 0 9 10-48 2

Kragerø Turn rykket ned til 1. divisjon.

Kvalifisering til Norgesserien:

Fjell – Arendals BK 3–1

Mandalskameratene – Fjell 1–0, 0–2

Forsvarsmuren som ikke holdt

I den innledende runden i sluttspillet om det første norske seriemesterskapet, møter Vigør storklubben Viking.

Avisene ytrer en forsiktig optimisme forut for kampen. Fædrelandsvennen skriver: “Vigør har neppe hatt så sterkt og jevnt sammensveiset lag som i år. Og kan guttene få spillet til å gå slik som vi så det mot Start f.eks., og som de også viste i Flekkefjord, da bør laget kunne vise Stavanger meget god fotball og yde bra motstand”.

Utgangspunktet for Vigør er å få et best mulig utgangspunkt foran returkampen i Kristiansand og laget spiller med åtte mann i forsvar gjennom hele kampen. I tillegg ligger Omar Birkeland som en «klegg» på landslagsspiller Reidar Kvammen gjennom hele kampen. Ifølge Christianssands Tidende er Vigør særdeles ineffektive og har ikke et eneste direkte skudd på mål.

Utover i andre omgang tar kreftene slutt hos Vigør-spillerne og bare storspill av målvakt Kåre Zachariassen forhindrer at nederlaget begrenser seg til 0–3.

Les også

Til daglig studerer han til å bli tømrer. I kveld skal han stoppe Start.

De forspilte sjansers kamp

Selv om Vigør er levnet få sjanser til å gå videre, møter hele 2300 tilskuere opp for å se Stavanger-laget og alle deres landslagsspillere i aksjon. “Men de fleste var nok skuffet – både over Viking som spilte utilgivelig slapt, giddløst og nonchalant, og over Vigør hvis løpere ikke klarte å score på de mange oplagte chanser.”, skriver Fædrelandsvennen.

Vigørs lag mot Viking i hjemmekampen i sluttspillet om seriemesterskapet 29. mai 1938. Foran fra venstre: Olaf Egeland, Kåre Zachariassen og Einar Andersen. Bakerste rekke fra venstre: Oskar Tronstad, Finn Sørensen, Einar Pettersen, Morgan Andreassen, Sverre Hansen, Omar Birkeland, Birger Eriksen og Erling Ingebretsen. Dagfinn Pettersen/agderbilder.no

Selv Reidar Kvammen, «Nordens mest eminente ballbehandler, en fotballteknikkens mester» ifølge Christianssands Tidende, leverer en middels kamp. Men Kvammen har en god unnskyldning for å ta det rolig, to dager seinere skal han stille i den norske landslagsdrakten mot Estland.

Oppgjøret ender målløst og dermed går Vigør glipp av sin første og hittil siste sjanse til å bli norsk seriemester. Men bruntrøyene får positiv omtale i byens aviser og alle er enige om at hjemmelaget burde ha vunnet med minst ett mål.

Vikings lag mot Vigør på Idrettsplassen i Kristiansand. Første rekke fra venstre: Thore Thu, Karsten Rønning, Sverre Kvammen, Einar Oftedal og Lauritz Abrahamsen. Bak fra venstre: Arthur Wilsgård, Reidar Kvammen, Bernhard Lund, Leif Svendsen, William Danielsen og Endre Ånensen. Viking dominerte Rogalandsfotballen på 1930-tallet og vant samtlige kretsmesterskap fra 1928 til 1937, med unntak av 1931 da Stavanger IF tok tittelen. Fædrelandsvennen/Nasjonalbiblioteket

Byens aviser var misfornøyd med uttellingen til Vigør etter 0–0-kampen mot Viking. De fleste var enige om at 2–1 eller 2–0 ville vært et rettferdig resultat. Faksimile/Christianssands Tidende

Cupeventyret som nesten strandet

Det hersker en behersket optimisme før Norgesmesterskapets første runde i midten av juni. Vigør er i toppform og spørsmålet er om laget kan overgå cupbragdene til Start i 1923, 1931 og 1934? Da tok byrivalen seg helt til 4. runde.

Første utfordring er Tønsberg-Kameratene. Selv om klubben spiller på nivået under Vigør, er både gressbanen og fysikken til hjemmelaget en utfordring. «Tønsbergskameratenes lag bestod av fysisk kraftige folk, som til side tider gjorde for meget bruk av kraften. Det kan således nevnes at hele 7 mann på laget er brytere.».

Hjemmelaget varter opp med overbevisende spill og leder 3–1 til det gjenstår 16 minutter av kampen. En sluttspurt med sene to mål sikrer at kristiansanderne får omkamp.

Omkampen ble betegnet som «en av de merkeligste som har vært spilt her i byen. Det skiftet totalt fra første til annen omgang. Vigør var helt borte i første omgang» ifølge Fædrelandsvennen. Christianssands Tidende skriver at 9 av 10 Vigør-pasninger gikk til en motstander.

Vigør dominerer etter pause og etter at 3-1-scoringen som Oskar Tronstad åpenlyst slår inn i målet med hånden, blir godkjent – linjemannen ser hendelsen, men glemmer å vifte for hands – mister bortelaget helt motet.

Seier i stiv kuling

Neste motstander er Ålgård, vinneren av nivå 2 i Rogaland. De 900 tilskuerne husker nok oppgjøret best for værforholdene. “Der blåste en forferdelig vind, spesielt i første omgang. Når det riktig tok fatt for alvor, feiet det sand og stein bortover banen, så det ikke var mulig å se. Publikum på den siden hvor klubbhuset ligger, fjernet sig da også hurtig. Vinden sto nemlig rett på her”.

Nok en gang overlater Vigør initiativet i første omgang til motstanderen og spiller “planløst, urolig og opjaget”. Etter pausen begynner hjemmelaget sakte, men sikkert å dominere kampen. “Det blev det reneste spillet mot et mål, men hvor Vigørs løpere somlet vekk de utroligste chanser.”.

Ved ordinær tid er stillingen 0–0, men i første ekstraomgang kommer det første av Vigørs to mål etter bare 30 sekunder. For øvrig står Flekkefjord for rundens sensasjon ved å beseire Stavanger IF 5–3 borte.

Den første kampen på Lovisenlund

I tredje runde sendes begge sørlandsklubbene østover. Flekkefjord til Skien for å møte Odd og Vigør for å spille mot Larvik Turn. Mens Odd er helt i norgestoppen, har Larviks gamle storhet forfalt de siste sesongene. FFK gjør en god figur i Skien og reiser hjem med et hederlig 1-3-tap.

I sin forhåndsomtale roser journalist Jannes Bjørnsen Larviks hjemmebane og setter fingeren på sørlandsfotballens store hemsko, mangelen på gressbaner. «En tørr Lovisenlund er simpelthen en hvile å spille på. Banen ligger så lekker midt inne i den bekjente bøkeskogen og innbyr ganske anderledes til virkelig fotball enn våre grusbaner.».

Kampen er en jevn affære med lite finspill og massevis av ulovlige taklinger. I 57. minutt utnytter Morgan Andreassen sommel i hjemmelagets forsvar og setter inn kampens eneste mål. Etter scoringen velger Vigør å ligge kompakt i forsvar og klarer å holde hjemmelaget fra livet.

«Sørlandets største fotballdag»

Hele 2300 tilskuere overvar den sensasjonelle seieren mot Frigg i 4. runde. Frigg var riktignok ikke blant de beste Oslo-klubbene. Både Lyn, Strong, Gjøa og Vålerengen og Nydalen tok flere poeng enn blåtrøyene i 1937–38-sesongen. Fædrelandsvennen/Nasjonalbiblioteket

I den første 4. rundekampen som er spilt på Sørlandet, klarer 2300 tilskuere å trenge seg innenfor gjerdet på Idrettsplassen. Motstander er Oslo-klubben Frigg som har tre spillere med landslagserfaring.

Vigør vinner sensasjonelt 3–2 selv om Frigg uten tvil er det beste laget. Når dommeren blåser av det høydramatiske oppgjøret, stormer publikum banen. «Sørlandets største fotballdag» lyder overskriften i Christanssands Tidende dagen etter.

“Man så det helt fra avspark av at Vigør denne gang vilde gå inn for kampen på den eneste måten overfor et lag som var det klart overlegent teknisk sett. Det var farten, humøret og gnisten som skulde gjøre det. Og det var kombinasjonen av disse ting som skaffe resultatet også. Laget hang sammen som en mann. Ingen spilte egoistisk – alle gikk inn for lagspill. Det var ikke noe vakkert spill som Vigør leverte, men det var et spill som førte frem. Hadde Vigør f.eks. forsøkt sig på å spille bare teknisk, vilde Frigg høist sansynlig ha vunnet med flere mål.”, skriver Fædrelandsvennen etter oppgjøret.

Tidenes kamp av «Zakko»

I kvartfinalen skal Vigør måle krefter med Vålerengen på landslagsarenaen Ullevål. VIFs beste spiller er ingen ringere enn Henry “Tippen” Johansen, landslagskeeper for Norge i OL i Berlin i 1936 og i fotball-VM i Frankrike i 1938.

Men det er en annen målvakt som preger overskriftene i avisene dagen etter kampen.

Kåre Zachariassen avverger en farlig situasjon i kvartfinalen når han snapper ballen foran Vålerengens senterløper Wold. Fædrelandsvennen/Nasjonalbiblioteket

“Vigørs glimrende forsvarsspill sikret laget semifinaleplassen” og “Kåre Zachariassen leverte noe av det beste målmannsspill som er sett på Ullevål” er titlene på Fædrelandsvennens forside mandag 12. september 1938.

I første omgang overrasker Vigør de 5331 tilskuerne ved å holde tritt med Vålerengen og har dessuten flere skudd på mål enn hjemmelaget. Etter pause endrer kampen totalt karakter. Hjemmelaget dominerer totalt, men enten leverer “Zakko” fenomenale redninger, eller så klarer Vigør-forsvaret mirakuløst å stoppe hjemmelagets stormløp mot mål.

Spesielt de 10 siste minuttene av andre omgang er dramatiske. Først klarer en VIF-spiller å skyte over målet fra to meters hold. Så sender hjemmelagets senterløper en kanonskudd fra 18 meters hold i stolpen – «en ball som hverken Zakko eller noen annen målmann i verden vilde hatt chanser på», og deretter overser dommeren et klart straffespark til VIF når en Vigør-spiller handser grovt innenfor 16-meteren.

Når Vålerengen presser som verst fem minutter før slutt, er samtlige spillere unntatt hjemmelagets målvakt og høyre back på Vigørs banehalvdel. Vigør kontrer lynraskt og Birger Eriksen klarer så vidt å sette ballen forbi “Tippen” Johansen i målet. Vigør er i semifinalen!

Vigørs seier mot Vålerengen i kvartfinalen resulterte i «krigstyper» på forsidene til Kristiansands aviser. Faksimile/Christianssands Tidende

Et fortjent nederlag

Motstander i semifinalen er Mjøndalen, fjorårets cupmester. Vigør skal i utgangspunktet ha hjemmekamp, men fotballforbundet velger å legge kampen til Larvik siden Kristiansand ikke har gressbane.

Semifinalen er et lite antiklimaks, både for Vigør-spillerne og de 6000 tilskuerne som omkranser Lovisenlund stadion. Ingen regner med at sensasjonslaget Vigør skal makte å slå et av Norges beste lag på en ypperlig gressbane.

Øverste til høyre er Birger Eriksen i kamp om en høy ball. Bildet under viser Sverre Nordby, Mjøndalens målvakt, som kaster seg etter ballen. Nedenfor er Kåre Zachariassen som forgjeves kaster seg etter skuddet fra fotballegenden Einar «Gubbe» Andersen ved 1–0-scoringen. På bildet nederst til høyre forsøker Birger Eriksen forgjeves å trenge gjennom MIF-forsvaret. Fædrelandsvennen/Nasjonalbiblioteket

Flere av Vigør-spillerne er synlig nervøse og laget blir gjennom hele kampen presset bakover av teknisk gode MIF-spillere. Bare et solid spill av Kåre Zachariassen og hans forsvarsspillere begrenser nederlaget til 0–2. Likevel er Vigør-spillerne selv fornøyd med resultatet. De har målt kreftene mot fjorårets cupmestere og prestert over evne, både i denne kampen og gjennom hele norgesmesterskapet.

Mjøndalen taper 2–3 mot Fredrikstad i finalen.

Først 37 år seinere klarer Start som neste sørlandslag å nå semifinalen i cupen. 8. oktober 1975 taper klubben 0–1 for Bodø/Glimt på Aspmyra stadion.

Start har hittil tapt seks semifinaler. De gule og svarte skal møte Bodø/Glimt 26. september i et forsøk på å nå sin sjuende semifinale og forhåpentligvis sin første finale.

Lagenes kapteiner hilser på hverandre før avspark i semifinalen i Larvik. Vigørs Sigurd Pedersen i midten. Til høyre forsøker Jørgen Torsøe å lede heiagjengen fra Kristiansand. Legg merke til publikum; hatt, dress og finsko var standard kleskode for de fleste på tribunen. Fædrelandsvennen/Nasjonalbiblioteket

Kilder

Aftenposten

Agder

Christianssands Tidende

Fædrelandsvennen

Grimstad Adressetidende

Norges fotball-leksikon II, Prent forlag 1948

50 års boka, Norges Fotballforbund 1952