Mitt drømmelag: Leif Arne Vinsjevik

Leif Arne Vinsjevik (49) fra Vigeland, som har rykket opp både med MK og Giv Akt, har satt opp sitt drømmelag i en 1-4-5-1-formasjon.

Publisert: Publisert:

Leif Arne Vinsjevik fra Vigeland (nr. to fra høyre) har spilt haugevis av kamper for flere sørlandslag siden 1987. Her i Kvinesdal-drakt seint på 80-tallet, i hjemmekamp mot Express. Foto: Fædrelandsvennen

Brukergenerert innhold

  • Leif Arne Vinsjevik

Lokalsporten presenterer også i årets sesong flere lokale fotballspilleres drømmelag. Drømmelaget består av medspillere og ev. motspillere gjennom karrieren.

Keeper: Johan Malm. Jeg spilte sammen med Johan Malm i Kvinesdal i 1988 sesongen. En sprudlende svenske som var en meget god keeper. Han var den første keeperen jeg har spilt med som alltid brukte susp. Han hev seg i taklinger uten frykt for noen susere i de edlere deler og vi hadde mye moro med dette.

Høyre back: Pete Sjekkeland. Jeg kom til Kvinesdal som en ung jypling i 1987 og en av de første jeg møtte på treninga var Pete. Skulle trodd jeg hadde kjent ham i alle år, og jeg ble mottatt med åpne armer. Skuldrene mine falt mange hakk etter den mottakelsen. Pete var en hardtarbeidende og veldig god motivator for sine lagkamerater.

Erik Tronstad, som nå er blant lederne i oppvekstsektoren i Lindesnes kommune, var tidligere en robust midtstopper i MK. Foto: Fædrelandsvennen

Høyre midtstopper: Erik «Beinet» Tronstad. En høyreist og robust midtstopper som jeg ble introdusert for som første års senior i MK i 1986. Fotballen da var ikke helt den samme som nå. Alle kampene foregikk på gress og fikk du noen regnværskamper, var det om å gjøre å ta lengst mulig sklitaklinger i kampen og «Beinet» var ekspert i å time disse taklingene. God sosialt og introduserte meg for det brutale voksne fotballivet.

Venstre midtstopper: Jan Sanden. Han var gjennomført rå i taklingene og la ingenting imellom. Jeg tenkte mange ganger at det var veldig greit å være lagkamerat med ham. Da slapp du å møte ham i duell. Det var om å gjøre å komme på samme laget som Jan også på trening.

Venstre back: Morten Fosshaugen. Krigeren Morten. Hissig som få. Tok du tunnel på Morten i treninga, fikk du garantert tigangen igjen. Da måtte du holde deg på andre siden resten av treningen for å unngå skader. Fikk han en urettferdig avgjørelse imot seg på trening eller kamp, tente han på alle pluggene. Utenom dette var han svært lojal og en fargeklatt i miljøet. Slet med vonde knær tidlig i karrieren og det ødela nok en del for ham.

– Alt i alt er nok Sven Kloster den beste spilleren jeg har spilt sammen med. Foto: Fædrelandsvennen

Høyre kant: Sven Kloster. Alt i alt er nok Sven den beste spilleren jeg har spilt sammen med. Meget talentfull og kunne herje som han ville, hvis han gadd. Kunne også spille spiss, sentral midtbane og midtstopper og havnet som back etter hvert som han kom til Start. Gode avslutningsegenskaper og kunne drible to-tre personer innenfor én kvadratmeter. En herlig person både på og utenfor banen.

Høyre indreløper: Ronny Pedersen. Jeg spilte sammen med den alltid hardtarbeidende Ronny fra vi var småguttespillere. Han løp og ga alt for lagkameratene sine. Sluttspill i uoffisielt NM, Norway Cup, Dana Cup, kretsmestertittel på guttenivå og seniorfotball i MK og Giv Akt er en del av det vi har opplevd sammen.

Sentral midtbane: Frank Nordby. Han var limet i den gode MK-perioden. Frank var den litt usynlige som var den som balanserte laget. For å si det på en annen måte, merket vi meget godt de gangene Frank ikke spilte. Han sørget for at vi med begrensede forsvarsfibre i kroppen kunne utfolde oss i fri dressur framover på banen, med få tanker om umiddelbar defensiv jobbing.

Venstre indreløper: Kjell Arne «Dutte» Netland. Jeg spilte sammen med «Dutte» i Kvinesdal. Finslepen tekniker som serverte ballen på gullfat utallige ganger. Åpnet opp forsvaret til motstanderen gang på gang med sin enorme fotballforståelse og geniale pasningsfot.

Venstre kant: Frank Hagen. Jeg fikk mang et ferdigscoret innlegg av Frank i MK-perioden min. Spesielt opprykksåret i 1993, da jeg kom tilbake fra Kvinesdal og Frank kom fra Start. En meget god venstrekant som alltid hadde en god teori om hvordan ballen til slutt skulle ende i mål eller hvorfor den ikke endte i mål.

Svein Trædal scoret en rekke mål gjennom nesten to tiår som A-lagsspiller. Her netter han som liggende Start-spiller i midten. Foto: Fædrelandsvennen

Spiss: Svein Trædal. Fikk Svein bakrom å løpe i, var han ustoppelig. Meget god til å time løpene sine og kom som regel alene med keeper en rekke ganger i løpet av en kamp. Svein unngikk å gå i taklinger for ikke å bli skadet og han var også glad for at han var lagkamerat med Jan Sanden.

Innbyttere:

Leif Kverneland. Keeper i MK. Det skjedde alltid noe når Leif var i nærheten. Spøken var aldri langt unna, og han var en drøm for gutta i garderoben og en mare for diverse trenere. Nesten to meter høy, så skjøt du lavt på Leif, tok det en stund før han rakk ned.

Jan Helge «Bosse» Ask-. Vi spilte sammen fra vi var småguttespillere og tok steget opp på A-lagsnivå. En som bedrev ablegøyer både på og utenfor banen. Jan Helge kunne gjerne finne på å ta tunnel som bakerste mann, med påfølgende latterkrampe slik at han måtte ha ett minutt eller to for å komme seg igjen.

Få år – og over 30 kilo – skiller disse to bildene av Leif Isak Vinsjevik. Han har denne sesongen meldt overgang fra Giv Akt til MK. Foto: Privat

Leif Isak Vinsjevik. Jeg må ha med vår sønn. Jeg har trent ham fra han var to år, men han har aldri vært seriøs nok til å skjønne talentet. Har en utmerket fotballforståelse, pasningsfot og avslutningsegenskaper som er perfekt for tierrollen. Nå i en alder av 22 har han endelig tatt til vettet hva gjelder treningskultur og det forundrer meg ikke at han nylig ble klar for 3. divisjonsklubben MK. Les mer om ham i denne artikkelen.

Sven «Rossi» Rossevatn. Jeg spilte spiss sammen med «Rossi» i Kvinesdal. Notorisk måljeger og konstant et smil på lur. Kjent for sine cowboy-boots, men når fotballskoene kom på, var han en nådeløs spiss.

Trenere:

Vi hadde Georg Pedersen som trener for oss på smågutte- og guttenivå. En større motivator finnes knapt. Han er far til Ronny, og var egentlig mer opptatt av svensk ishockey og speedwaykjøring, men han fikk oss til å tro at vi var verdensmestere og førte oss også da til KM-tittel og andreplass i uoffisielt NM på midten av 80-tallet. 

Må også nevne Rolf Hegland, som tok oss opp i 2. divisjon i 1993. Jeg lærte veldig mye av ham. Han prøvde å tilføre meg noen defensive fibre også, men lyktes ikke helt med det.

Kriterier for laguttaket:

Dette drømmelaget bestående av tidligere medspillere i Kvinesdal, MK og Giv Akt besitter en god blanding av slepen teknikk, god forståelse og selvfølgelig sosial garderobekultur. Mye av garderobekulturen er i dag dessverre borte. Dette tror jeg de fleste som spilte fotball for 20–30 år siden er enige i. Fotballmiljøet var nok en del annerledes før. Jeg ville ikke på noen måte vært uten den tiden hvor relasjoner ble bygget sammen med med- og motspillere. 

Beste medspiller:

Sven Kloster. Et supertalent som hadde alt. I rette omgivelser og med rett fokus kunne han nok nådd mye lenger enn de årene han hadde i Start. 

Tøffeste motspiller:

Tom Jarle Thomassen. Uansett hvor han var på banen og uansett hvor mange forsvarere han hadde mot seg, fant han målet. Irriterende god og avgjorde altfor mange kamper på altfor enkelt vis. 

Største opplevelse på fotballbanen:

Den må deles i to. Første del handler om opprykk med MK i 1993 fra 3. til 2. divisjon. Vi feide gjennom serien som en virvelvind den sesongen og dette ble kronet med opprykk. 

Den andre delen handler om meg selv som trener. Første sesong som seniortrener i Giv Akt i 2014 ble vi som underdog suveren vinner av 5 divisjon og klarte opprykk til 4. divisjon etter å ha slått Birkenes i kvalifisering på hjemmebane foran nærmere 500 tilskuere. Seinere, i 2017, som trener for min datter og Jenter 16 i Giv Akt kom vi helt til finalen i Norway Cup. Dessverre ble det tap, men uansett var en fantastisk opplevelse.

Flaueste øyeblikk:

Det må ha vært 1994-sesongen med MK i 2 divisjon. Vi var nyopprykket, og uten forsterkninger var vi ulvemat for de fleste andre lagene det året. Husker overskriften i Lindesnes avis etter nok et hjemmetap: «Intet nytt i Idrettsparken, MK tapte». Vi rykket rett ned igjen det året med bare noen få poeng på tabellkontoen.

En morsom historie:

Den vante bussturen østover med Telemark ble annerledes enn den pleide. Det var meldt dårlig vær og det var litt usikkert om det i hele tatt ble kamp. Det var i mobiltefonens spede begynnelse mobiltelefon, men spillende hjelpetrener Frank Nordby hadde en. En av spillerne ringte fra busstelefonen til Frank og utga seg for lederen til motstanderlaget og sa at det var dårlige baneforhold. En lang telefonsamtale endte med at vi fikk Frank til å tro at denne 3. divisjonskampen skulle gjennomføres i en gymsal, barbeint og med omganger på tre ganger 30 minutter.

Hvor på laget jeg kunne ha spilt selv:

Det måtte selvfølgelig ha vært som spiss. Da måtte vi spille med to spisser, for jeg var altfor slapp i gjenvinningen og måtte kunne gjemme meg bak andre for at det skulle se litt bedre ut.

Foto: Privat

Leif Arne Vinsjevik

Født: 15. april 1970

Yrke: Byggmester

Klubber som aktiv: MK, Kvinesdal, Giv Akt

Meritter: Opprykk fra 3. til 2 divisjon med MK i 1993. Opprykk fra 4. til 3. divisjon med Giv Akt i 1999

Les flere drømmelag her

Les også av Leif Arne Vinsjevik:

Da Kvinesdal-Flekkefjord trakk 2000 tilskuere

Publisert:
Vil du skrive for Lokalsporten?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalsporten, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Mitt drømmelag
  2. Fotball
  3. Giv Akt
  4. Kvinesdal IL
  5. FK Mandalskameratene