Mitt drømmelag: Ole Erik Martinsen

Kristiansanderen Ole Erik Martinsen (46), som var kjent for å slå tunneler innen egen femmeter, har satt opp sitt drømmelag i en 1-4-3-3-formasjon.

Publisert:

Vigør-kaptein Ole Erik Martinsen vant det meste av dueller i Idrettsparken i dette 1-1 oppgjøret mot MK sent på 90-tallet. Her fører han ballen foran Kim Hægeland. Foto: Fædrelandsvennen

Brukergenerert innhold

  • Ole Erik Martinsen

Lokalsporten presenterer også i årets sesong flere lokale fotballspilleres drømmelag. Drømmelaget består av medspillere og ev. motspillere gjennom karrieren.

Keeper: Espen Johnsen. Våren 1996 dukket det opp en hengslete gutt på 40 kilo på treningene våre. "Skyt i vei", sa pappa Jan til oss. Espen sto som en levende vegg, vokste seg større, og ble en av Norges beste keepere.

Høyre back: Steinar Pedersen. Selve definisjonen på en toppidrettsutøver. Mens vi andre leste ukeblader og trikset med medisinball nede hos Tomm Torkildsen, trente Steinar seg til Borussia Dortmund. Gjennomført profesjonell den dag i dag, nå i sin jobb som Arendal-trener.

Høyre midtstopper: Bård Georg Karlsen. Fantastisk innstilling og vinnervilje. Han grisetaklet til og med jenter i gymtimene. På slutten av karrieren så det ut som om han spilte med slalåmstøvler på beina, men Bård ga alltid jernet.

Venstre midtstopper: Eirik Aaen. Stor fart, ekstremt uredd, tidvis uryddig med bra tilslag. Kunne løpe rett i veggen i Vigørhallen. Ga seg i ung alder for å lære seg å rote i tennene på folk. Kunne blitt toppspiller.

Venstre back: Per Christian Osmundsen. Hadde det aller meste som fotballspiller, men manglet en brems. Sklitaklet på asfalt, har brukket kragebeinet seks ganger, operert det meste i begge knærne, og knakk nesa i en del uviktige oppgjør. Ble oppfordret av diverse medisinmenn til å gi seg i 25-årsalderen, men nektet å høre på dem.

Fløytrener Bård Georg Karlsen (t.h.) instruerer her Sven Fredrik Stray. Foto: Tore-André Baardsen

Starts Christer Kleiven (t.h.) i duell med Sarpsborgs 08-spiller Kjetil Berge under eliteseriekampen mellom Start og Sarpsborg 08 på Sør Arena i 2011. Foto: NTB scanpix

Høyre midtbane: Christer Kleiven. Løp rundt på treningene våre iført "shorts" fra Libero før han kunne snakke rent. Framsto på sitt beste som en de mest spennende spillerne i norsk fotball, og var også en av få toppspillere som ikke hadde innstråling.

Sentral midtbane: Kristofer Hæstad. Ballvinner med internasjonalt snitt, viktig å ha med seg når vi skal til Danmark på treningsleir.

Venstre midtbane: Rolf Sagen. Et av de smarteste fotballhodene jeg kjenner. Rolf er nok den eneste Start-spilleren som har tatt rutebuss til hjemmekampene. En artig skrue som sier «Hei!» til de aller fleste.

Kjetil Bøe med ball i en seriekamp for Fløy. Foto: Fædrelandsvennen

Høyre ving: Kjetil Bøe. Guds gave til lokalfotballen. Ryktene sier at han alltid måtte bruke sko som faren ikke fikk solgt hos Bøes Skotøy, noe som førte til at han ofte gikk med både upassende modeller og størrelser. Dette førte til mange skader, hvis ikke hadde Kjetil spilt i Milan.

Midtspiss: Torkjell Andreas Lund. En av de råeste avslutterne som har vært i norsk fotball. Skjøt som en hest sparket, og headet som andre skjøt. Alvorlige kneskader satte en stopper for karrieren, hvis ikke hadde han herjet i mange år til.

Venstre ving: Bernt Christian Birkeland. Alle lag trenger en som går foran når det butter litt imot, en som får med seg de andre på en positiv måte. Trenerens forlengede arm og Lagspilleren med stor L. Bernt var ingen av disse tingene. Han er og var en stor egoist, og var en fantastisk dribler og ballbehandler.

Kriterier for drømmelaget:

Her har jeg lagt vekt på fotballkvaliteter, ikke menneskelige kvaliteter.

Beste medspiller:

Stian Bøe Johansen. Han hadde den samme roen som meg på banen. Det har blitt populært blant mange spillere å bruke pulsklokke for å holde kontroll på pulsen. Med Stian måtte vi bortom innimellom for å sjekke om han hadde puls fordi han var så rolig.

Andreas Lund scorer for Norge i 6-0-seiren mot Jamaica i en privatlandskamp på Ullevaal i 1999. Foto: NTB Scanpix

Tøffeste motspiller:

Andreas Lund. Både når jeg spilte med og mot ham. Å møte Andreas Lund er som å støte borti en tomannsbolig med hybel.

Største opplevelse på fotballbanen:

Da vi vant junior-NM med Start i 1993. Vi slo Molde i finalen.

Flaueste øyeblikk på fotballbanen:

Jeg scoret en gang et selvmål fra 30 meter. Jeg undervurderte egen kraft i høyrebeinet. Men jeg gjorde opp for meg da jeg scoret på straffe like etterpå.

En morsom historie:

Vi spilte borte mot Sandnes Ulf en gang og det var en plagsom dommer som dømte kampen. Han var liten og tykk (det var ikke Thor Haaversen). Det var på den tiden det var populært for dommerne å rygge. De hadde sett på tv at dommerne rygget. Etter en corner kom dommeren ryggende mot meg. Da satt jeg meg ned og latet som jeg skulle knyte skolissen. Han ramlet over meg og beklaget seg veldig. Han trodde det var hans skyld.

Egen plass på drømmelaget:

Midtstopper. Men da måtte jeg hatt Stian (Bøe Johansen) ved siden av meg.

Foto: Privat

Ole Erik Martinsen

Født: 22. januar 1974

Yrke: Montør i Sønnico. Er speider for Stabæk Fotball.

Klubber som aktiv: Start, Vigør, Donn.
Meritter: Vant 2. divisjon i 1996 med Vigør.

PS! Dette drømmelaget er en redigert versjon av det som først ble publisert i Kristiansand Avis 17. juni 2010.

Les flere drømmelag her

Publisert:
Vil du skrive for Lokalsporten?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalsporten, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Mitt drømmelag
  2. Fotball