Jentene sto på og slo fra seg og viste dermed at de virkelig har noe i 1.divisjon å gjøre. Herrelaget fikk dessverre en skade tidlig i puljespillet, en skade som nok preget laget videre i turneringen.
17\. og 18. oktober var det klart for sesongens første rankingturnering i 1.divisjon. 13 herre- og 14 damelag var klare for å kjempe om rankingpoeng til totalrankingen etter at sesongen er over. Serien er delt i to puljer på 7-8 lag i hver. Men for at alle lagene i landet skal ha mulighet til å møte hverandre, blir det arrangert tre rankingturneringer i tillegg til det vanlig seriespillet i puljene.
Trondheim
Dristug reiste med fly fra Torp. Vi var 18 spillere og en trener i troppen, alle iført nye Dristug-klær. I ytterjakker og joggedress så vi veldig gjennomførte ut da vi ankom Værnes fredag kveld. Vi bodde på Scandic Lerkendal, og vi kunne se rett ned på matta på Lerkendal stadion fra hotellet, noe som gjorde opplevelsen enda morsommere, spesielt for guttene.
Lørdag
Damelaget havnet i en pulje med fire lag: KSK, Kristiansand Sandvolleyball Klubb, Gneist, Bergen og NTNUI (Norges teknisk-naturvitenskapelige universitets idrettsforening), Trondheim og oss. Åpningskampen vår i puljespillet ble mot Kristiansand, en skikkelig prestisjekamp om hegemoniet på Sørlandet. KSK har spilt i førstedivisjon i mange år, mens vi i Dristug er et nyopprykket lag med store ambisjoner om å hevde oss. Kampen ble spennende fra første serve. Lagene følger hverandre tett fram til det står 15-15 i 1. sett. Fra da drar Dristug ifra og får et lite forsprang, men KSK kommer igjen. De kniper seg fast og kjemper. Men Dristug trekker det lengste strået og vinner settet 25-21. Historien gjentar seg i i 2.sett. Vi spiller jevnt, men igjen drar vi ifra midt i settet. Dristug vinner kampen 2-0 og vinner dermed sin første 1.divisjonskamp. Vi ble glade og stolte over egen prestasjon. Seieren ga oss mot og krefter til å stå på videre i turneringen. Dette var gøy.
Neste puljekamp, mot NTNUI, et av favorittlagene i fjorårets serie, ble også en jevn kamp. Dristug-jentene står på og varter opp med godt og fornuftig spill. Det blir et jevnspilt sett som vi vinner 25-23. Jeg tror vi rystet Trondheimsstudentene litt i det første settet. Det andre settet glir ikke like lett for oss. Vi slapp oss litt ned, noe som ofte skjer med lag etter å ha vunnet 1. sett. Vi slet noe i mottak og kom litt bakpå, 25-14 til NTNUI. I det tredje og avgjørende settet fortsatte motgangen for oss. Vi hang med, men to uheldige mottaksrekker av oss ble utslagsgivende for resultatet NTNUI tar hjem seieren ved å vinne det tredje settet 15-10. Vi tenkte ikke så mye på tapet, men mer på at vi hadde vunnet ett sett mot dem og at vi ikke hadde blitt utklasset i de to andre settene.
Da sto det igjen en kamp i puljespillet, kampen mot Gneist. Vi oppdaget etter hvert at vi hadde kommet i en pulje der alle slo alle. Vi gikk inn i kampen mot Gneist med det utgangspunktet at vinner vi kampen, er vi puljevinnere. Det gav oss energi til å stå ekstra på, og vi vinner kampen komfortabelt 2-0 (25-14, 25-22) selv om Gneist ikke var til å kimse av. Herlig å være puljevinnere i vår første turnering. Det gav masse energi.
Kvartfinale
Lørdag kveld var det duket for kvartfinale for damelaget. Som puljevinnere hadde vi et meget bra utgangspunkt fordi vi skulle møte lag nummer 2 i pulje 3. Laget var BSI, Bergen Studentenes Idrettsforening. Tanken på at vi igjen skulle møte studenter, skremte oss nok litt i starten, etter erfaringen med Trondheimsstudentene tidligere på dagen, men da dommeren blåste i fløyta og kampen var i gang, var det glemt. Etter hvert da vi fikk se hvordan BSI spilte, klarte vi å vri spillet til vår fordel. Det første settet gikk til BSI, 25-21.
I det andre settet satte Dristug inn rykket allerede fra start. Vi fikk spille vårt spill, med gode mottak og varierte angrepsutveier. Vi vinner settet komfortabelt 25-16. Det tredje settet ville Dristug vinne. Det er vinnervilje å se i ansiktene på alle sammen. Vi mater BSI med vanskelige server og gode angrep. Når den siste ballen er i bakken og tallet 15 står på tavla til vår fordel, og det går opp for oss at Dristug er videre og i semifinalen, bryter jubelen løs. Vi tar virkelig av. Det er helt fantastisk, syntes vi, at et nyopprykket lag tar seg til en av de to semifinalene der bare turneringens fire beste lag får spille. Og så i den aller første rankingturneringen vi deltar i, i vårt første møte med landets nest høyeste divisjon. Dette lover meget godt for resten av sesongen. Vi var stolte.
Uheldige i Trondheim
Med det beste, på herresiden, Dristuglaget på mange år, hadde dristugherrene store forventninger til årets første rankingturnering. ”Dessverre fikk vi skade på vår mest sentrale spiller (Mathias Berntsen med overtråkk), allerede i første kamp mot Austrått,” kom det oppgitt fra Jetmund. Vi klarte likevel å komme oss gjennom kampen med seier 2-0 (25-14, 25-23).I den andre kampen på lørdag vant vi 2-1 mot Tromsø, men vi kjente godt at laget bar preg av skaden til Mathias. Den siste puljekampen var mot Nyborg, og her gikk vi dessverre på et tap 0-2 (22-25, 18-25), og måtte ut mot et revansjesugent TVN-lag i kvartfinalen.
Revansjekampen
Nå måtte vi mobilisere alle de krefter som var igjen i oss. I den fjerde kampen for dagen, så ungguttene fra TVN, ToppVolley Norge, muligheten til å slå tilbake, etter tapet i serieåpningen forrige helg. Vi tapte denne kampen med minst mulig margin 1-2, (19-25, 29-27, 12-15), men vi var veldig fornøyde med å komme tilbake etter en heller slett forestilling mot Nyborg.
Lørdag kveld, etter en lang volleyballdag, avsluttet vi dagens rike poenghøst med pizza nær Lerkendal stadion. Hver gikk snart til sitt og stupte i seng for å være klar til morgendagens utfordringer.
Søndag
I sluttspillet søndag skulle herrelaget spille om 5.- 8. plassene. Første motstander var Stod Volley, Steinkjer. Kampen ble jevnspilt, og det var trøkk fra begge sider av nettet. Dristug taper det første settet (25-19), men med damelaget som inspirerende heiagjeng fra 2. sett, trøkker Dristug til. Stod blir overkjørt fullstendig og Dristug vinner 2.sett 25-11. I det tredje og avgjørende settet blir det mer kamp om hver ball. Dristug har matchball på 14-13 og Stod gjør en soleklar blokktouch, noe midtspilleren på Stod viser klart og tydelig. Han blir hysjet ned av lagkameratene, og kaptein/trener på Stod påstår hardnakket at det ikke var en touch, noe Dristugspillerne og tilskuerne er uenige i. Stod får poenget, en grov dommerfeil etter vår mening. Heldigvis server Stod i nettet, og dermed 15-14 til Dristug. Så drar dessverre Stod ifra med noen heftige blokker og server og vinner tredje sett 17-15.
Den 6. kampen
Etter en blytung start søndag morgen, med tapet mot Stod, bestemte vi oss for å avslutte helga med stil i den sjette og siste kampen for helgen. ”Litt imponerende at vi slo tilbake og fikk revansj mot Nyborg” sa spillerne. Vi vant 2-0 og endte på 7.plass i turneringen. ”Synd med skaden til Mathias, for med han på banen, hadde vi vært helt i toppen,” sa Jetmund. ”Det skal vi vise at vi er i neste rankingturnering som går i Tønsberg, den siste helga i november.”
Randaberg
I semifinalen møtte Dristugdamene Randaberg, et ungt lag som hadde tatt med seg oppleggeren til elitelaget på turneringen. Laget hadde gode server og mange angrepsutveier å spille på. Vi klarte ikke å få i gang vårt spill, så kampen ble gående litt for mye på Randabergs premisser. Vår opplegger fikk en liten skade i venstre hånd i starten av 2. sett, noe som nok fikk betydning for utfallet av kampen. Vi taper dessverre semifinalen 2-0 (25-16, 25-13).
Bronsefinalen
Her møter vi Tromsø, et ungt lag med mange kvaliteter. Tromsø er også et nyopprykket lag, et lag som har overtatt mange spillere fra Øksil, seriemesteren fra i fjor. Vi må gjøre om litt på taktikken vår, siden håndskaden påvirker leggingen med fingerslag. Vi bruker to leggere i kombinasjon. Vi biter fra oss mot et godt lag, og spiller en god kamp etter forholdene. Vi fikk ikke inkludert midtangrepene så godt som vi skulle ønsket i denne kampen, og da hadde vi kun to angrepsmuligheter å spille på. Vi taper bronsefinalen 2-0 med settsifrene 18-25 og 16-25.
Vi, Dristugdamene, er veldig godt fornøyd med en topp-fire-plassering. At vi hevder oss så godt i vår første turnering, viser bare at laget har evne til mye bra spill. Vi spilte klokt på vårt beste. Motstanderne hadde til tider vanskeligheter med å følge spillet vårt. Vi har et bunnivå som ikke er for lavt, noe som lover veldig godt. Vi har fått vist frem at det er noe spesielt som er på gang i Åmli og Dristug, og vi har virkelig blitt lagt merke til, ja, vi overrasket mange hvorav noen spurte om det ikke stemte at vi var nyopprykket? Resultatet av dette er at vi må trene mer, for å bli enda bedre. Ved neste møte med landets 1. divisjonslag, i Tønsberg i slutten av november, er det nok flere lag som er blitt oppmerksomme på oss og ønsker å slå oss.
Å lande på en 4.plass er fantastisk bra, det samme er en 7.plass. Vi har to gode lag i 1.divisjon, og vi viser at vi har noe i landets nest høyeste divisjon å gjøre. Gled dere til fortsettelsen, det gjør vi!
I Trondheim hadde vi den største supportergjengen. Jentene heiet på guttene, og guttene heiet på jentene. I tillegg hadde vi venner og familie tilstede for å heie på laget. Søsteren til Ingrid og hennes venninner og kjæreste var tilstedet, søsteren til Ørjan og hans niese. Foreldrene til Malin og hennes venner i Trøndelag hadde tatt turen til Dragvoll idrettssenter for å heie på Dristug. I tillegg hadde laget to fotografer som frivillig tok bilder av damelaget både før, under og etter kamp: Jon Erik Vollan og Karlsen Foto.
Søndag kveld avsluttet vi med en tur på Lerkendal Stadion, for å se på at RBK tok seriegullet hjem til Trøndelag, motstander var Bodø-Glimt. Det var en utrolig gild opplevelse. Vi hadde billetter blant kjernen, heiagjengen til RBK, og vi fikk se hylende mennesker både i med og motgang. Kjernen var publikum som, både på godt og vondt, virkelig levde for laget sitt. For oss som spiller volleyball, var det en litt sjokkerende opplevelse med så mye styr på tribunen, men det opplevdes også som utrolig morsomt. Det hadde vært moro om det hadde vært litt av dette i volleyball også. Kanskje vi kan få vår egen supportergjeng i Åmli? Supportertrøyene er jo klare!
Spillere som var med til Trondheim på rankingturneringen:
Damelaget:
Frida Berntsen, libero, Randi Helene Gangsei, Anne Riisland, Karen Elise Lund Saga, Maria Lund Saga, Malin H. Skjelstad, legger og kaptein, Lotte Tangen, Tove Valle, Ingrid Regina J. Verpe og Ørjan Olsen, trener.
Herrelaget:
Jetmund Berntsen, legger, Mathias Berntsen, kaptein, Jone Oland Homme, Alexander Hushovd, libero, Helge Oland, Jostein Olimstad, Sondre Nordås, Ole Nikolai Aas og Edvart Aasen.