Før 12. mars var 20-åringene like aktive som 64-åringene. Så kom koronaen

Vil ungdommen klare å ta vare på sin egen helse etter koronastengningen?

Publisert: Publisert:

«Idretten får, etter lang tids dvale, en ny mulighet til å vise ungdom hva idrettsglede er», skriver Øyvind Eide. Foto: Gaute Bruvik

Brukergenerert innhold

  • Øyvind Eide
    Sportsdirektør NTG-U

GJESTEINNLEGG: Plutselig satt vi der med nesa i en skjerm og rumpa ytterligere mer fastgrodd i sofaen enn noensinne. Muskelsvinn og ryggvondt. Musearm og liggesår. Det var ille før. Hør på dette skrekkens situasjonsbilde pre 12. mars: Ifølge FHI utøver 20-åringer samme mengde moderat fysisk aktivitet som de på 64.

Som besteforeldrene deres! Det var før korona.

Innetida avlyst

«Kom hjem før mørket». En vanlig beskjed til unge på vei ut døra for en generasjon siden. Nå er innetida avlyst. «Kom hjem»-formaninger er snudd til «Kom deg litt ut». iPader rives ut av podenes hender, før det trues med fravær av frynsegoder hvis de ikke kommer seg ut. Finne på noe selv. Det er sunt å kjede seg litt.

Øyvind Eide, sportsdirektør NTG-U, har skrevet denne teksten. Foto: Sunniva Halvorsen

Kanskje kulturminister Abid Raja vil åpne ytterligere for idretten igjen i morgen. Dersom vi klarer å åpne opp, uten å bli rammet av en kraftig smitterekyl, vil det være et stort og viktig skritt for folkehelsa.

Urovekkende statistikk

Ungdommen er mer avhengig av organisert aktivitet enn noensinne.

Norge er allerede et av verdens mest “stillesittende” land. Bauman sin forskning fra 2011 viser at Norge kun er slått av tre land på den lite prominente listen. 

Her er tre hovedgrunner til forverret folkehelse:

  1. Aktivitetsnivå: Kun 40 prosent av landets 15-åringer tilfredsstiller minimumskravet fra Helsedirektoratet om fysisk aktivitet, dvs. 60 minutter hver dag.
  2. Utetid/innetid: Ungdata viser at et mindretall av elever på ungdomstrinnet er ute med venner på daglig basis. 43 prosent er ikke ute med venner i hele tatt. 25 prosent har vært hjemme hele kvelden minst seks dager i uka. 
  3. Skjermbruk: Ifølge FHI hadde 15-åringer 30 minutter skjermtid i 2005. I 2019 brukte halvparten mellom to og fire timer utenom skoletid. Én av tre brukte mer enn fire timer på skjerm. Døgnet har snart ikke flere timer tilgjengelig for økt tidsbruk på skjerm.

Spørsmålet er: Vil ungdommen klare å ta vare på sin egen helse etter denne nedstengningen og en forverring av allerede dårlige vaner?

Sunn i sinnet

Fysisk aktivitet har flere helsefremmende effekter, er gunstig for læring, og et viktig element i disse tider: fysisk aktivitet har også positiv effekt på mental helse. Undersøkelser på et utvalg 11–14 år gamle barn og ungdom indikerer at hyppig fysisk trening svekker utviklingen av depressive symptomer. Den samme sammenhengen finner vi faktisk, og kanskje litt overraskende, ikke for dem som deltar i kulturaktiviteter. Dette er ikke et innlegg mot klarinett, sang og maling, men for idrettens viktige rolle i barn og unges liv.

Hva nå?

Foreldrene bærer ansvaret for å få sine barn til startstreken når idretten åpner igjen. Idretten bærer ansvaret for å tilby idrettsglede til alle, og stimulere til økt aktivitet livet gjennom.

Idrettens visjon er “Idrettsglede for alle”. Det er, og skal være, en krevende visjon. Idretten får, etter lang tids dvale, en ny mulighet til å vise ungdom hva idrettsglede er. Den bør de ta vare på når det en gang åpnes for idretten igjen, kanskje allerede i morgen.

Les også av Øyvind Eide:

Er det nå de beste blir best?

Publisert:
Vil du skrive for Lokalsporten?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalsporten, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Idrett
  2. Koronaviruset