BLOGG: Etter å ha drevet med fitness og kroppsbygging i ti år fant jeg for fem år siden at jeg hadde lyst på nye utfordringer. Jeg kunne søkt om å stille i VM i Classic Bodybuilding etter NM-gullet, men hadde trengt flere år på meg om jeg skulle klare å matche gutta i utlandet. Jeg vant nok i Norge grunnet hardhet og symmetri og gode poseringer. Jeg var på ingen måte størst i muskelmasse. Så jeg ble ivrig på å ha noe annet å drive med i tillegg.
Jeg var spent da jeg dro til veteran-VM i skøyter Inzell 21.-22. januar i år. Jeg hadde jobbet mot dette målet siden jeg for fem år siden fant ut at jeg fortsatt har lyst til å gå på skøyter. Jeg begynte å gå på skøyter da jeg var åtte år og det var min største interesse frem til jeg var 19-20 år. Det ble noen kretsmesterskapsgull hjemme i Harstad. Hvorfor jeg slutta tidlig kan jeg jo gruble på, jeg tror det var fordi det krevde veldig mye tid og innsats og godt vær i en tid da jeg var mer opptatt av fest og moro. Så ble det kjæreste etter hvert og det var Aslaug og vi har holdt sammen siden.
Se video fra da jeg vant NM-gull i classic bodybuilding i 2012:
Klappskøyter i førjulsgave
Jeg hadde hatt lyst lenge til å prøve klappskøyter og unnet meg det som en førjulsgave til meg selv. Jeg hadde bestemt meg for å lære meg å gå på skøyter denne sesongen, skikkelig! Jeg puslet for meg selv og ganske kjapt kom jeg i god kontakt med flere av de som var tilknyttet Arendal skøiteklub.
Banemester John Skarli syntes at jeg gikk såpass bra at han mente jeg måtte bli med på nyttårsløpet på Dølemo i lag med de andre veteranene. Etter litt fundering så tenkte jeg «hvorfor ikke». Jeg dro med meg hele familien for å få litt press på meg, og gikk på tiden 44, 42 på 500m, etter én måned med trening på is. Det var da 20 år siden jeg hadde hatt skøyter på beina. Det første jeg tenkte etter løpet var om det er mulig for en med tydelige 40-årskrisesymptomer å komme under 40 blank hvis det trenes skikkelig over noen år.
Noen år ble det. Fem som tidligere nevnt, og jeg er fortsatt ung i kroppen og blir stadig yngre. VM-opplevelse for masters i Inzell ble i det store og hele en super opplevelse.
To perser på åpningsdagen
500m første dag: Pangåpning og stevnets nest raskeste åpning på 10,58. Evigunge Ivar Njøs er selvfølgelig den raskeste. Jeg får ikke lagt meg skikkelig på i svingen, kommer litt for langt unna klossene, men det blir likevel en utgang jeg er fornøyd med. På vekslingssiden blir jeg noe «høy» som vanlig. Noen feilskjær blir det også. Inngangen til innersvingen kommer litt for fort og jeg faller noe bakpå og blir litt nølende gjennom halve svingen, og altfor langt unna klossene. Får etter hvert lagt meg godt på og får en god utgang. Får kavet meg inn til 39,59 – og for en herlig følelse det er å se den tiden! Pers med ett sekund er virkelig ikke hverdagskost. Jeg havnet på en veldig overraskende tredjeplass i helgas første løp.
Litt pause, nok til å få ut litt melkesyre og få innpå litt mat. Så er det 1000 meter. Jeg knaller til i åpningen fra ytre på 18,44 sek. Prøver å kjøre teknisk bra, men treffer ikke helt på inngangene til svingene, og føler at jeg blir høy og at timingen i skyvene ikke helt er der. Begynner å stivne etter 600m og passerer på 48,31. På siste runden kommer melkesyra så det holder og jeg snubler inn til tiden 1.20,35. Ingen god følelse på noe tidspunkt i dette løpet, men det ender med pers med 1,5 sekunder, så det er bare å holde kjeft og smile. 4. plass her.
500 meter dag 2. Kjenner i kroppen at jeg har makset på to løp dagen før. Jeg er klar til å rette opp alle feilene fra i går. Bra åpning, men litt dårligere enn gårsdagen. 10,68. Klarer ikke å treffe på inngangene i svingene i dag heller, så det blir det samme røret som dagen før. 39,83 blir tiden, så det kan man ikke syte over. Til min store overraskelse ligger jeg totalt nå på 3.plass i sammendraget etter de tre distansene vi har gått.
Ramlet fra sikker VM-medalje
Litt pause, psyker meg opp. 1000 meter dag 2. Den avsluttende øvelse, og nå skal det sitte. Jeg overser så godt jeg kan at tærne og fotbuen kramper seg under oppvarmingen. Jeg må ta av skøytene og lufte føttene litt før jeg strammer dem til igjen. Rekker det akkurat før start. Skal holde litt igjen nå. Jeg får en ok åpning på 18.59. Det går lekende lett. Nå bruker jeg nesten ikke krefter og treffer endelig på inngangene og alt bare sitter vanvittig bra. Opp til 600 meter passerer jeg på tiden 48,71 og er bare 0,4 sek bak passeringen min fra dagen før.
Nå skal jeg begynne å kjøre skikkelig. Jeg er ikke i nærheten av å stivne slik som på lørdagen. Jeg flyr ut av svingen og det kjennes herlig. Jeg hiver meg inn i siste indre og kjenner jeg litt stivhet og spar på med det jeg har igjen å gi. Svosj sier det plutselig og jeg dundrer inn i vantet. Venstre skøyte forsvant under meg og så ligger jeg der. Jeg innser at jeg har falt fra VM-medalje sammenlagt.
Det var bare 150 meter igjen av et dundrende bra løp. Jeg konkluderer med at jeg tar den ved neste anledning og sjekker at kroppen henger sammen. Alt vel, bare litt stiv i ryggen, litt vondt i hodet og nakke og et skrubbsår på albuen. Det er det beste løpet jeg noensinne har gått. 850m med vante sprett. Godfølelsen er kommet for å bli, så jeg gleder meg til trening dagen etter.
Allsidig trening er lurt
Jeg trener styrke fortsatt, og fokuset er nå på styrke for å ha eksplosivitet og stabilitet på skøytebanen, og for å ta vare på kroppen. Fra fitness og kroppsbygging har jeg lært meg å trene styrke på en god måte. Jeg har også lært meg å stole på meg selv og ikke godta hva andre mener er mulig og ikke mulig. Jeg fokuserer på det jeg kan gjøre noe med og jobber med detaljer. Det er lurt å ha kunnskap om både trening og kosthold, og sørge for at dem du lytter til og søker tips og råd hos, er kompetente og kan begrunne hvorfor du skal gjøre sånn og sånn.
Jeg tror de tingene gjelder uansett hva slags sport man vil bli god i. Få på plass teknikk og riktig utførelse før du begynner å dra til, enten det er med vekter i studioet, eller i fart på skøytebanen. Når du klarer å gjøre ting riktig, blir det gøy og er bra for kroppen. Og da kommer resultatene også, om ikke fort, så i alle fall etter hvert. Arendal skøiteklub hjalp meg å børste støvet av skøyteferdighetene mine. Jeg har fått lov til å henge på og trene med landslagsutøvere når de trener.
Mange gode støttespillere
Christian Steen hjelper meg med tilbakemeldinger på det tekniske. Uten ham hadde nok ikke 39-tallet vært mulig. John Skarli og banemanskapet gjør det mulig for meg å trene til alle mulige tidspunkter, og Sondre Skarli har hjulpet meg å gjøre treningsplanen min på skøyter fornuftig. Tusen takk til dere alle sammen for at jeg kan få lov å lære fra de beste.
Å utfordre kroppen og dra strikken litt lengre gir meg fortsatt en veldig god følelse. Jeg blir nok fort rastløs og muggen hvis jeg ikke får beveget meg tilstrekkelig. Når jeg har en dårlig dag og trenger å bedre humøret, er det alltid greit for min kone at jeg tar meg en treningsøkt. Hun forstår meg på det, vi er like sånn.