Kan jeg, kan du også!

For to år siden veide jeg 100 kilo og opplevde flere nedturer. I dag veier jeg 60 og er som 54-åring i mitt livs beste form.

Publisert:

Kristiansand-bosatte Brita Dale (54) har gjennomgått en radikal livsstilsendring de siste to årene. Foto: Privat

Brukergenerert innhold

  • Brita Dale
Denne artikkelen er over ett år gammel

Da jeg ble utfordret av Lokalsporten til å skrive om min relativt ferske lidenskap for trening, måtte jeg en tur i tenkeboksen. Nettet flyter jo over av vellykkede fitnessbloggere, proffe idrettsutøvere og treningsvideoer med quickfix til sommerkropper. Det jeg kan bidra med er vel ikke så spennende?

Men hvis flere på min alder som ikke allerede er sylspreke kan oppdage det samme som jeg har oppdaget, nemlig at det ikke er for sent å gjøre veldig store endringer på kroppen selv om du er over 50, så er det verdt å bidra med et innlegg.

Heldigvis trenger ikke alle gjøre like store endringer som jeg har gjort. Mange går med ulike plager som antagelig kunne blitt mye mindre med god trening og endret kosthold. Det er ikke bare bare å troppe opp på et treningsstudio alene, man føler seg litt fortapt. Det jeg vil prøve å formidle her, er at trening er vanvittig gøy og at det hjelper mot svært mange «vondter» både på sinn og skinn. Om en opplever at livet slår vrangsida ut, vil det å komme i gang med trening gjøre tilværelsen mye mye bedre. Du kan alltid trene noe, og mye mer enn du tror.

Det ikke er for sent å gjøre veldig store endringer på kroppen selv om du er over 50

Mistet piffen

Jeg får kalle det min treningsreise da, eller kanskje race? Alle er jo på en reise for tiden – enten man gjør noe nytt av året eller deltar i reality på tv.  Jeg føler i så måte at mitt «realityshow» så vidt har begynt. Det startet med at jeg bestemte meg for et par år siden, etter at jeg først hadde brukt noen år på å bli altfor stor og tung, og i altfor dårlig form.  

Det er flere årsaker til at jeg endte opp der. Det skyldes nok mest bevisstløshet med tanke på hva og hvor mye jeg putta i kroppen over noen år.  Jeg har aldri levd direkte usunt, klarer ikke lukten av frityr og gatekjøkkenmat, men var bare veldig glad i mye god mat.

Riktignok tok livet noen uønskede vendinger for meg i løpet av en to-års periode noen år tidligere, som satte motivasjonen min på en kraftig prøve. Jeg mista liksom piffen til å ta tak, og gjorde vel kun det jeg måtte gjennom dagen, og endte opp i sofaen under et pledd ganske ofte. Livet byr på noen svingslag innimellom for de fleste av oss. Noen får mer enn andre, og mange får mer enn meg, men jeg tror jeg fikk min andel en stund. Da kom kiloene snikende og i raskt økende tempo.

Livet byr på noen svingslag innimellom for de fleste av oss

For meg forsvant det meste av de såkalte trygghetsfaktorer i livet i nokså rask rekkefølge pluss at jeg fikk en del fysiske utfordringer. Det satte meg litt på sidelinja en periode.

Vanskelig periode

Jeg hadde fra før skadet knærne i et knallfall på et flisegulv, som siden da har kosta meg irriterende mye smerter og haugevis av behandlinger som ikke har virka. Det resulterte etter hvert i tre meniskoperasjoner som heller ikke virka etter planen. En vond nakke gjorde ikke saken bedre. Så opplevde jeg å miste begge mine foreldre med et par års mellomrom etter sykdom, det merkes man jo av selv om man for lengst er voksen. Men det stoppet ikke der. Jeg ble omorganisert ut av jobb for andre gang i livet, og måtte ut igjen å finne ny jobb. I en alder av nærmere 50 enn 40 følte jeg meg ikke akkurat ung og lovende, for å si det mildt.

Sluttpakker er fint det, men det passer jo liksom aldri – og så visst ikke da. En føler seg tilsidesatt og utrygg, og det er skremmende når en har noen å forsørge og er avhengig fast jobb og inntekt, men det ordna seg etter hvert. Det neste i rekken av nedturer var da samboerskapet tok slutt, med de konsekvenser at jeg stod der husløs og i gørr til livet. Det føltes som sånn som bare skjer på film, og da ikke i en romantisk komedie. Til og med katten strøk med det året, eller var det vinteren etter?

Det var så galt en periode at jeg lurte virkelig på hva som kunne bli det neste. Jeg knekte dessuten håndleddet, det hadde jeg nesten glemt. En ulykke kommer sjelden alene sies det, men jeg må si jeg synes det var i overkant en stund. Det eneste positive var at jeg hadde slutta å røyke, så jeg slapp å tenke på det.

Dips er en fin øvelse for å trene triceps. Foto: Privat

Nå har jeg aldri hatt sansen for å gi opp, så det var heller ikke da noe alternativ, men det tok litt tid før jeg klarte å brette opp skjorteermene igjen.  Men har man to tomme hender og hue på toppen av kroppen, så har man i alle fall det å starte med. Så jeg hadde vel egentlig bare det en stund der – pluss en stadig tyngre og vondere kropp da, men det var jo delvis min egen skyld.

Det eneste positive var at jeg hadde slutta å røyke, så jeg slapp å tenke på det.

Kreative unnskyldninger

Det ble nemlig fortært noen bøtter med is i sofakroken mens alt dette pågikk – som jo satte sine tydelige spor i en aldrende skrott. Slikt går jo ikke upåaktet hen over tid når man ikke rører så mye på seg, men med de knærne mine var ikke det så fristende.  Med sånne betennelsestilstander i kroppen blir det jo ikke akkurat bedre av å dytte i seg sukker. Dermed ble veien til sofaen kortere og kortere, dørstokkmila ble lengre og lengre, og mine unnskyldninger for å bli der i sofaen med isbøtta - mer og mer kreative.

Alt var et ork, jeg var sliten og uvel hele tiden.  Vekta fortsatte snike seg oppover og jeg følte etter hvert alle kroppens viktige organer gikk på høygir for å holde meg i live.  Jeg var tung i pusten og overbevist om at noe var galt. Nakken var stram som en spent bue. Jeg husker jeg tok masse blodprøver og undersøkte i alle bauger og kanter, men ingen prøver viste noe feil, gikk til fysioterapeut og nålestikkere, men neida. Jeg visste til slutt ikke hva jeg skulle gjøre for jeg orket liksom ikke å være i min egen kropp lenger. Det var skikkelig ekkelt.

Her får bicepsene kjørt seg. Foto: Privat

De som kjenner meg, vet at jeg kan være «littegranne» treg i starten, men at når jeg først er i gang, gir jeg meg ikke så lett. Så en dag for litt over to år siden bestemte jeg meg altså for at nå var det nok.  Jeg bestemte at jeg ville ta tilbake min gamle kropp, eller i alle fall det som ennå var mulig å redde, koste hva det koste ville! Jeg tenkte vel egentlig som jeg gjorde da jeg slutta å røyke; at «Her er det jeg som bestemmer» . Og jeg lovet meg selv at jeg skulle vinne. Jeg ante jo virkelig ikke hva jeg begikk meg ut på, men ei heller hvor vanvittig positivt overrasket jeg skulle bli over hvor enormt store forandringer man kan få til med gode behandlinger, riktig kosthold og trening.

Mine unnskyldninger for å bli der i sofaen med isbøtta ble mer og mer kreative

Ned 20 kilo på drøyt tre måneder

Jeg fikk først hjelp på et treningssenter med kosterstattere (mest shaker og supper) og litt tilpasset trening, pluss at jeg sykla en del. Jeg veide på det tidspunktet rett over 100 kilo og kunne verken gå mye, slettes ikke løpe, og nesten ikke bøye knea eller sette meg på huk. Det var altfor vondt og jeg kom nesten ikke opp igjen. Helt rart å tenke på nå, men sånn var det.

Les også:

En jojo-slankers bekjennelser

Det er i oppoverbakke det går nedover!

Endelig fit - med crossfit

Det funka for så vidt å leve lavkarbolivet. Med 500 kalorier om dagen bet jeg tenna bokstavelig talt sammen og jeg gikk i løpet av tre-fire måneder ned litt over 20 kilo. Det som imidlertid skjer når man raser så raskt ned i vekt og ikke kan trene så mye, er at man også mister masse muskelmasse og energi. For meg var nok dette en bra start likevel siden jeg fikk kickstarta prosessen litt, og med det fikk inspirasjon til å fortsette. Jeg hadde imidlertid lenge vært plaget med noen «lekre» åreknuter og måtte ha operasjon i begge bena for å få de ut. Da ble jeg satt litt tilbake i treningen. Jeg gikk opp noen få kilo i vekt og stagnerte en stund.

Rykk med en arm. Personlig trener Kenneth Fredheim følger med. Foto: Privat

Det passet ikke å komme i overgangs’en heller, men det må jo skje en gang. Som om ikke jeg var varm nok? Alt det vi damer skal utsettes for i sjels år og alder? Overgangsalder er heldigvis for de fleste som ordet antyder, en overgang. Men også det blir bedre med trening!

Men så – da jeg var klar for å starte på neste etappe i denne omtalte reisen min, valgte jeg å gjøre som jeg alltid har gjort når jeg skal gjøre noe jeg ikke kan, nemlig å gå til noen dyktige folk som kan det jeg vil lære. Så jeg kjøpte meg en PT-pakke på treningssenter. Det er den første av de to smarteste tingene jeg har gjort på veldig lenge.

Det passet ikke å komme i overgangs’en heller, men det må jo skje en gang.

Gode hjelpere

Slik traff jeg Kenneth Fredheim, som er personlig trener.  Og jeg vet at det hadde aldri gått så bra og ikke vært halvparten så moro uten ham.  Det er utrolig hvilken forskjell det utgjør å ha gode støttespillere og et opplegg å følge når en skal i gang med store endringer som også skal vare livet ut.  Det er nemlig ikke bare å slentre inn på et treningsstudio og hive seg på noen apparater et par ganger i uka, hvis man vil oppnå resultater.

Deretter var jeg så heldig å komme i kontakt med Bjørgulf Hansen. Bjørgulf er en person med bred kunnskap innen trening og helse. Han har jobbet innen toppidrett og med mannen i gata. Han har også jobbet som personlig trener i en liten mannsalder (20 år), skrevet treningsbok, er utdannet idrettsmassør, mangeårig fitnesstrener og har drevet klinikk med ulike former for massasjeterapi, kostholdsveiledning og mental coaching i en årrekke, og er vanvittig kunnskapsrik.

Her trener jeg kjernemuskulaturen. Foto: Privat

Uten hans behandlinger og kostplaner hadde jeg ikke klart å komme i så god form og komme ned de siste 20 kilo i vekt. Det var fantastisk å endelig få behandlinger som virket.  Det har vært helt eventyrlig å oppleve de forandringene som har skjedd i kroppen på relativt kort tid. Jeg har med hans opplegg faktisk spist meg slank og mye friskere.

Jeg har fått mye bedre innsikt angående betydningen av riktig kosthold sammen med trening. Jeg har ikke vært sulten en eneste dag. Jeg spiser fem måltider om dagen og bruker ikke mer tid på matlaging nå enn før. Det skal litt planlegging til, men det blir mer effektivt. Kosten består av riktig sammensatte måltider med ren sunn mat, – slik at du får nok energi til tunge treningsøkter og du vet eksakt hva du får i deg.

Les også:

Fra rusmisbruk og overvekt til en sunn livsstil

Fra pubkrakken til styrkerommet

Mine fem avgjørende øyeblikk for et lengre liv

Dette har jo gitt synlige resultater også, i og med jeg har gått enda 20 kilo ned i vekt og fått erstatta litt av flesket med noen muskler. Men den største forandringen er hvordan kroppen føles i forhold til tidligere, det er helt utrolig deilig å ha energien tilbake.

Gjennom behandlinger hos Bjørgulf har jeg også forstått bedre hvordan jeg skal isolere for å unngå ytterligere plager der det gjør vondt.  Så tar jeg det videre med Kenneth når vi har time, han kan jo også omsette dette i praksis. Så jeg lærer stadig noe nytt. For meg er dette perfekt og veldig moro - og så er det bare for meg å øve. Det er ikke alltid lett, men det utrolig gøy når jeg merker at det virker.

Det er helt utrolig deilig å ha energien tilbake

To økter om dagen

Jeg trener kardio en time så å si hver morgen før jobb og følger opp med styrketrening på kvelden. Kardio før frokost får i gang forbrenningen på et helt annet nivå som du får gevinst av utover dagen. Så om du ikke får gjort så mye annet i starten er det bare å stå opp litt tidligere, hive på seg joggeskoa og komme deg ut å gå om du foretrekker frisk luft eller ikke har tilgang på tredemølle.

Jeg startet med spinningsykkel og gikk etter hvert over til å gå minst 50 minutter rask gange på mølle. Å gå i motbakke er snilt for knærne og bra for fua, og en får faktisk god kondis av det hvis en gir på litt. For å få litt mer trening ut av mølla siden jeg ikke kunne løpe, gikk jeg motbakke med lette manualer og god armsving. God musikk på øra så går det lettere. Det funka i alle fall for meg.

Nok en triceps-øvelse. Foto: Privat

Så jeg kan ikke få sagt det sterkt nok: Det beste resultatet oppnår du ved å knytte til deg kyndige fagfolk og få ordentlig hjelp istedenfor å kaste bort tid og penger på alt mulig dilldall som ikke virker, da mister du bare motivasjon og det kan fort ende med at du må starte på nytt.  

Alle må jo selvfølgelig finne sin vei ut fra hvilke utfordringer man har og hva man ønsker å oppnå, men det må være noe man faktisk får gjennomført skal det være noen vits.  Det nytter ikke å sette seg mål hvis de er helt urealistiske i forhold til viljen man har til å faktisk gjennomføre.

Kardio før frokost får i gang forbrenningen på et helt annet nivå

Fortsatt viktig å kose seg

Jeg trener mye, men jeg har anledning og lyst til det, om jeg må hoppe over en dag får jeg ikke dårlig samvittighet av den grunn, og lørdag er cheating-day.  Det er viktig å kose seg.

Men hvis du skal gjøre kraftige endringer på vekt og kropp må du være forberedt på at det blir merkbare endringer i daglige rutiner hvis du ikke har trent før.

Det krever ekstra av deg og du må gjøre jobben selv, men gevinsten er desto større, energien kommer tilbake og bare øker! Ikke minst har det utrolig mye å si for det mentale, det henger nøye sammen. Jeg kan ikke lenger tenke meg et liv uten mye trening.

Jeg er også så heldig å ha to spreke gode døtre som også trener veldig mye og inspirerer meg veldig – og aldri hadde latt meg sluntre unna nå, om jeg så hadde villet.

Jeg kan ikke lenger tenke meg et liv uten mye trening

Om jeg skal gi et råd til damer i min alder som føler seg som jeg gjorde: Kom deg opp av sofaen, men gjør noen gode avtaler med noen gode hjelpere så du ikke må streve alene. Kan jeg, kan du også!

Publisert:
Vil du skrive for Lokalsporten?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalsporten, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Blogg
  2. Trening
  3. Livsstil