Den 180 centimeter høye kristiansanderen Thor Messel (57) veide 135 kilo på sitt tyngste. Nå veier han rundt 88 og har som mål å gå ned ytterligere noen kilo. Privat/Morten Hofseth

Nok var nok!

Høyt kolesterol, pustestopp, snorking og hodepine var til så stor plage at noe måtte gjøres.

Brukergenerert innhold

Thor Messel

Jeg har alltid likt god mat i rikelige mengder. Da jeg rundt 1995 sluttet å røyke uten tanke for at «suget» skulle bli erstattet av sjokolade og lignende, føk vekta i været. Jeg som ikke var vant med være så tykk har siden gjort mer eller mindre helhjertede forsøk på å få vekta ned og formen opp, men har liksom ikke vært motivert nok til en varig livsstilsendring.

Toppvekta, om det er lov å si det sånn, var 135 kilo rundt 2004. Etter en lavkarbodiett gikk jeg ned til 104 kilo og følte meg lett og fin. Utfordringen var at jeg ikke var moden for, eller bevisst, behovet for en varig livsstilsendring og vekta kom sakte, men sikkert opp igjen. Heldigvis har jeg alltid likt å gå skog og fjellturer, selv om det ble sjeldnere og sjeldnere etter hvert som vekta økte igjen.

Mye fleiping

Alle de mislykkede forsøkene på endring gjorde at jeg etter hvert godtok at «Thor er en tykk og hyggelig kar». Jeg kan ikke si at jeg har følt meg mobbet på grunn av vekta, men så er jeg nok ikke særlig nærtakende på det punktet. Jeg ser i dag at jeg nok spøkte med vekta mi for å slippe å ta det inn over meg. Utfordringen nå er jo at jeg kan ta meg i å spøke med tykke folk uten å tenke over at jeg ikke lengre kan skjule meg bak at jeg var feitere før. Dette har ført til et par pinlige situasjoner.

Toppvekta mi var 135 kilo rundt 2004. Privat

Slankeoperasjon har ikke vært inne i min tankegang, selv ikke på mitt feiteste. Høyt kolesterol og en operasjon på hovedpulsåra i 2014 satte imidlertid i gang noen tanker om en endring av livsstil. Det hjalp selvsagt at kona ofte uttrykte sin bekymring for både snorking og pustestopp samt at hun daglig i jobben sin, på eldresenteret, så konsekvensen av dårlig helse når alderen stiger. Helt «tilfeldig» dukket det stadig opp reklameblader for kostholdsendring med vitnesbyrd av kjente og ukjente i stua vår og jeg tok til slutt hintet.

Rask fremgang

I fjor, 56 år gammel, tok jeg den lange turen inn til en samtale med Morten Hofseth hos Kristiansand Sportssenter og ble overbevist av entusiasmen hans. Her var det snakk om diett, varig livsstilsendring, langsiktighet og ikke minst, jeg måtte stå til rette for utviklingen på de ukentlige samlingene i ett år.

Ved siden av å trene styrke to-tre ganger i uka, går jeg mye på tur. Thor Messel

Jeg veide da 122 kilo og hadde en fettprosent på 34, kolesterolnivået var høyt og medisineringen deretter. Etter seks måneder med diett og trening var vekta nede på 92 kg og fettprosenten hadde sunket til 18. Målingene av kroppsfettet viste at jeg hadde «mistet» 24 kilo fett i perioden. Jeg ligger i dag, 16 måneder senere, på en vekt mellom 87 og 90 og trives med det, men det langsiktige målet er 83–85 kg.

Les også:

Fra rusmisbruk og overvekt til en sunn livsstil

Fra pubkrakken til styrkerommet

Mine fem avgjørende øyeblikk for et lengre liv

Det starter i topplokket

Mange helsefordeler

De raske resultatene på de målbare områdene har gjort det til en glede å trene og være i aktivitet. Jeg har som mål å trene styrke minst to ganger i uka, som regel blir det tre ganger. Jeg trives godt med lange turer i skogen og nyter tilværelsen som «tynn» og atskillig sunnere.

Jeg snorker ikke lengre, har ingen pustestopp og våkner uthvilt uten hodepine, livet er blitt flott. Jeg er ofte på tur om morgenen i skogen rundt Kvislevann og nyter soloppgangene og Guds natur, alene og sammen med kona eller venner. Livet er bokstavelig talt blitt lettere.

Jeg er ofte på tur om morgenen og nyter soloppgangene og Guds natur, alene og sammen med kona eller venner. Thor Messel

Jeg har jo lært at en varig ending av livsstil ikke er gjort på et år eller to, derfor er jeg fortsatt glad for den coachingen jeg får på treningssenteret og ikke minst støtten hjemme. Nå tar jeg meg i å hele tiden tenke ut hvordan jeg skal få trent, gått tur eller jogget litt i en ellers presset hverdag.

Jeg overnatter ofte på hoteller og har lært meg å bruke de treningsmuligheten som finnes der, selv når jeg ikke har lyst. Ekstra flott er det at kona også hev seg på treningen sammen med meg. Det at treningen er en felles aktivitet, har gjort det mye lettere for meg å prioritere den.

Sunnere og mindre porsjoner

Legen er fornøyd og jeg kjenner på meg at dette vil holde i lengden også. Har frimodig gitt bort eller kastet alt tøy mellom størrelsene XL og XXXL og vil ikke se det igjen. Matvanene hjemme er endret litt, mest i mengde men også til mer sunn mat.

En annen endring vi har gjort hjemme, er at vi ikke lengre setter matfatene på bordet, men på benken slik at vi må reise oss fra bordet for å ta flere porsjoner. Siden jeg har lært meg til å bare ta til meg én gang, blir jeg mer bevisst dette når jeg ikke lengre kan «plukke automatisk» fra fatene hele tiden.

Så er det jo litt morsomt når jeg ser meg i speilet på badet og lurer på hvem det er jeg ser, før jeg får tenkt meg om.

Les også:

En helt nødvendig livsendring

– All overvekt sitter i hodet

Brita (54) er i sitt livs form

En jojo-slankers bekjennelser

Det er i oppoverbakke det går nedover!

Endelig fit - med crossfit