Da det lørdag morgen ringte på døren klokka 08, skjønte jeg ganske fort at tiden var kommet for mitt utdrikningslag. Ganske riktig, der stod mine to forlovere med lure smil og medbrakt frokost. Jeg fikk beskjed om å kle meg i sykkelklær og pakke med meg treningsklær. Fysiske utfoldelser stod tydeligvis på programmet. Etter en god frokost og litt grublerier om hva som var i vente fikk jeg den første utfordringen; «Du skal klatre så høyt som mulig i sammendraget til Lokalsportens aktivitetskonkurranse Sprekingen».

Før jeg fortsetter, benytter jeg anledningen til å si litt om meg selv. Jeg er 32 år, gifter meg om en måned med Helene og jobber i NOV. For omtrent et år siden prøvde jeg rulleski for første gang, og ble umiddelbart bitt av basillen. Det ble tilbakelagt godt over 1000 kilometer på disse skiene i løpet av sommeren, høsten og vinteren, blant annet flere hundre runder i rulleskiløypa på Kongsgård.

Trente til Hovden Tour

De få ukene vi hadde snø benyttet jeg til å jage gode tider og slite meg ut i skisegmentene på Strai og Sandrip. Hovedmålet med treningen var hele tiden Hovden Tour, hvor jeg klarte å snike meg inn blant de 50 beste med en tid på under tre timer.

Tilbake til utfordringen; første segment var Drivenes – jeg ble satt av med sykkelen i bunnen av bakken, og fikk varme opp med et par drag langs fjorden før jeg startet på stigningen. Med uthvilte bein klarte jeg å sette ny personlig rekord med over 40 sekunder og var veldig godt fornøyd.

Transporten gikk videre til Baneheia hvor jeg skulle få testet løpebeina i den kuperte lysløypa. Jeg hadde tid til en oppvarmingsrunde før det var full gass i 2,2 km. Tungt, hardt og vondt, men deilig når man kommer i mål og har gitt alt. For en kropp som begynte å merke kjøret var det nå heldigvis bare ett segment igjen. En runde med løping på Kristiansand stadion.

Flagg og bjelleklang

På stadion var det uvanlig mange tilskuere, og det viste seg at resten av «laget» hadde dette som oppmøtested. De hadde fått i oppdrag å heie meg frem til en så god tid som mulig de 400 meterne rundt banen. Inspirert av flagg, bjelleklang og oppmuntrende tilrop fra gode kamerater klokket jeg inn til 1:10 på dagens siste segment.

Etter å ha startet dagen på 17. plass hadde innsatsen på de fire segmentene ført meg helt opp til en 3.plass på sammenlagtlisten i Sprekingen. Nå blir det spennende å se hvor lenge jeg får lov til å låne denne plasseringen. Jeg vet det er mange sprekinger som har alle muligheter til å passere meg, men jeg skal kjempe for å være med på leken en stund til.

Takk til mine forlovere for en fantastisk dag, og til sprekinger på alle nivåer der ute – lykke til og stå på!

Her er jeg sammen med min bror og forlover Eirik Emanuelsen (29 år, t.h.) før årets Støyledalslåmi.