Jeg var deprimert i flere uker, men idretten reddet meg

Høyt oppe, langt nede og nå godt på vei opp igjen. Jeg har lært mye om meg selv i denne koronatida.

Publisert:

Daværende juniorlandslagsspiller Jonas Rosseland Østhassel (19) fra Kristiansand var i sitt livs form da junior-NM i badminton ble avlyst i mars grunnet koronapandemien. Han fikk seg en knekk, men har siden funnet tilbake idrettsgleden. Foto: Badmintonphoto official

Brukergenerert innhold

  • Jonas Rosseland Østhassel
    Kristiansand Badmintonklubb

UTØVERBLOGG: Fredag den 13. mars var det duket for sesongens høydepunkt. Junior-NM sto på programmet, min siste juniorturnering før jeg skulle bli seniorspiller. Samme måned var det senior-NM og lagkamp der min klubb KBK (Kristiansand badmintonklubb) var en av favorittene til å vinne lagspill. Aldri har jeg vært i så god form og så tent som jeg var 12. mars 2020.

Hard trening og 100 prosent fokus fra start til slutt på treningene. To treninger om dagen. Analyse av kamper og tekniske ferdigheter. En meget redusert russetid. Flere uker og ferier som forsvant på treningsleir og utenlandske turneringer. Vinterferien i februar var en vekker og en god inspirasjon for meg. En ukes treningsopphold i Nordbyen Badmintonklubb som befinner seg en time unna København. Trening med en dansk landslagsspiller, mental trening, fotarbeidsanalyse og kosthold. Undervisning ga meg motivasjon og selvtillit når jeg på kort tid så god progresjon. Masse tid forsvant, men med et veldig godt utbytte.

I mitt livs form

I februar slo jeg fra meg i en turnering i Danmark på det nest høyeste nivået, med gull i herresingel (en mot en) og mixed double (to mot to med forskjellig kjønn). Jeg hadde aldri klart dette før og det var en klar en indikator på hvor god form jeg var i. Jeg var fullt innstilt på at junior-NM var min turnering, og målet om å bli norgesmester i singel var blitt mye mer enn bare en fjern drøm.

Torsdag 12. mars, dagen før dagen, kom jeg hjem fra trening med bagen under armen. Så kom beskjeden: «Junior-NM skal ikke spilles. Det er avlyst eller i beste fall utsatt på ubestemt tid.» Mitt største mål gikk i knas før det hadde begynt. Det skal også sies at senior-NM og lagspill heller ikke ble noe av og jeg visste ikke når eller om disse turneringene kom tilbake. Lockdown var et faktum, skolen ble stengt og hallen lukket. Og der var jeg ... Målet jeg hadde brukt mangfoldige timer på, pengene jeg hadde brukt på turneringer og treningsleirer, alle sosiale treffene med venner jeg hadde måttet droppe. Alt sammen føltes bortkastet. I mange uker var jeg deprimert og slet med å finne motivasjon og generelt livsglede.

Halverte treningsmengden

Ukene gikk og jeg har aldri vært så langt nede som jeg var i perioden etter at alt ble avlyst. Det var flere ting som surret rundt i hodet mitt. Alt jeg hadde mistet sosialt, alle skoletimene jeg måtte droppe og alle pengene jeg hadde «kastet» bort. Flere dager satt jeg på rommet, alene og uvitende om hva som kom til å skje dagen etterpå. Det var null motivasjon og PlayStation 4 var det som ble prioritert. Hva skulle få meg vekk fra disse rutinene? Hva skulle få meg på rett spor? Fra å trene 11–12 ganger i uka til å trene 5–6 ganger var noe jeg ikke var vant til.

Hoppsmash i herredouble i VM i Russland. Foto: Privat

Jeg fikk meldinger fra konkurrenter i badmintonmiljøet som prøvde å hjelpe, og mamma og pappa gjorde alt de kunne for at jeg skulle få tilbake gnisten. De dro ut for å kjøpe et badmintonnett og monterte det inne så vi kunne slå til hverandre. Det hjalp noe, men ikke nok.

Inspirerende tekstmelding

KBK hadde helt fra den dagen hallen ble stengt prøvd å lage koronaregler for spillerne og treneren med tanke på å kunne åpne hallen igjen. Jeg var med i en gruppe på fem spillere og ingen trener, og vi fikk melding fra treneren vår om hva vi skulle gjøre da hallen åpent igjen. Jeg kom til hallen 15 minutter før de andre bare for å trikse med ball. Motivasjonen ble litt bedre og litt inn i første koronafase skjedde det noe. Jeg fikk en melding av treneren i den danske klubben Nordbyen.

Fra herredouble i VM i Russland. Foto: Privat

Danmark er en av de beste nasjonene i verden i badminton. Nordbyen er ikke den beste klubben i Danmark, men er en klubb med et veldig godt sosialt fellesskap med noen spillere på mitt nivå, og noen bedre. Treneren i denne klubben tilbød meg plass på laget da de skulle spille sin første lagkamp 4.–6. september. For meg var denne meldingen kanskje den viktigste jeg har fått siden 2017, da jeg fikk beskjed om at jeg ble tatt ut til U19-VM i Canada som den yngste spilleren. Jeg kunne se for meg at det skjedde noe i framtida, junior-NM var nesten glemt, og det neste målet var «spille dansk lagserie» 

Fra dansk lagserie, herresingle. Foto: Privat

Jeg begynte igjen med hard trening den dagen da meldingen fra Nordbyen kom. Løping, styrketrening på Olympiatoppen Sør og badminton. Tiden gikk og jeg fikk etter hvert mer treningstid i hallen, skolen åpnet seg og ting ble mer normalt. Junior-NM ble spilt 19. august 2020, med et greit resultat, men jeg var ikke i like god form som jeg var da det egentlig skulle spilles, så det ble for tungt med 14 kamper. Jeg vant gull i double sammen med Danila Gataullin og fikk sølv i mixed double sammen med Julie Marie Andersen Abusdal, samt sølv i single.

Sammen med Danila Gataullin, som jeg vant gull med i double i junior-NM og som slo meg i singlefinalen. Foto: Privat

Har lært masse

I denne perioden har treneren i KBK vært en nøkkelperson for meg. Ikmal Hussain har sendt videoer av andre toppspillere som jeg skulle se på under lockdown. Han har sendt ukentlige treningsprogrammer og gjort sitt beste for å motivere meg. KBK og mine foreldre har også vært avgjørende for at jeg ikke ble værende i en tung periode i livet mitt. Jeg har også fått med meg ekstremt mye lærdom fra denne absurde perioden og sett at det er i motbakke det går oppover.

I den nærmeste framtid vil jeg bevisst ikke sette noe mål. Det er fordi det er vanskelig å forutsi når koronapandemien vil slippe tak. Jeg vil heller ikke oppleve det samme som skjedde med junior-NM i sesongen som vil huskes som mitt største mareritt. Nå er jeg blitt senior og ser fram til å spille lagkamp i den danske ligaen, som jeg ennå ikke har fått gjort. Jeg håper at i framtida kan jeg reise ned en uke og spille og ikke minst at turneringer innenlands og utenlands forhåpentligvis snart vil bli den del av min hverdag igjen. 

Publisert:
Vil du skrive for Lokalsporten?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalsporten, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Blogg
  2. Kristiansand Badmintonklubb
  3. Badminton