BLOGG: Etter at jeg fødte min datter i 1988, har jeg alltid slitt med overvekt. Jeg har aldri brydd meg noe særlig om det, men på tampen av 2014 sto jeg i badekaret og skulle barbere bikinilinjen. Den store hudfolden som hang ned gjorde det veldig vanskelig. Det var da jeg innså at måtte jeg ta tak i meg selv og gjøre noe.

I januar 2015 meldte jeg meg inn et treningssenter, og det har jeg aldri angret på. Men første dag der var svært krevende. Å være i et treningsstudio hadde jeg bare vært noen ganger før for mange år siden, og primært som støttemedlem. Så her var jeg på dypt vann.

Bildet til venstre er tatt 6. januar i år, da veide jeg 93,2 kilo. Det til høyre er tatt 21. juli i år og da veide jeg 86,3 kilo. Foto: Privat

Skummelt med treningssenter

Jeg var vant med å bli trent av andre da jeg spilte håndball i Randesund IL fra jeg var 15 til rundt 30. Men på treningssenteret skulle jeg ta styringen selv. Det var veldig skummelt. En føler seg så liten og samtidig så stor i forhold til alle de andre flotte folka som trener der. Alle var jo så tynne, kan jeg huske jeg tenkte. Og her kommer overvektige meg som ikke kan noe som helst. Jeg la imidlertid merke til en time som het spinning for overvektige. Det hadde jeg aldri prøvd, og etter litt tilvenning likte jeg det veldig godt. Så dette trente jeg flere ganger i uka. Her følte jeg meg hjemme, for de andre slet med det samme som meg.

Her er jeg sammen med min personlige trener Elisabeth Sletten. Foto: Privat

Vekta viste skremmende høye 105 kilo da jeg hadde min første veiedag 5. januar 2015. Selv da jeg gikk gravid, veide jeg ikke så mye. Min søster ville gi meg en bursdagsgave på forskudd, og det var et åtte ukelangt kurs om helse og kosthold. Jeg gikk ned sju kilo på de åtte ukene, og klarte ytterligere 6,5 kilo fram til mai samme år. Så da unte jeg meg en tur til Tyrkia som belønning. Alanya er mitt fristed. Der kan jeg være meg selv, for ingen kjenner meg eller dømmer meg for hvordan jeg ser ut. Jeg gikk for øvrig ned ytterligere 7,5 kilo i 2015, totalt 21 kilo det året. Det er jeg stolt av at jeg klarte.

Motiverende tatoveringer

2016 ble et tøffere år. Jeg skulle klare meg selv, uten kurs. Jeg var ikke flink nok verken med kostholdet eller trening, og ved årets slutt hadde jeg gått opp ti kilo igjen. I Alanya fikk jeg tatovert inn ett ord på hver overarm, etter forslag fra min datter og søster: Viljestyrke og Livsglede. For en må ha viljestyrke for å klare denne reisen og da opplever en livsglede når reisen er over.

Klar til løfting! Foto: Privat

Jeg startet 2017 med ny motivasjon. Men vekta fortsatte å gå opp og ned, og jeg skjønte at jeg ikke kunne klare dette alene. Jeg vet forskjell på sunn og usunn mat, men synes det er vanskelig å regne på kaloriinntaket. Jeg tok kontakt med en personlig trener her i Kristiansand, og ved å følge hennes treningsplan kom jeg ned i 81 kilo, som er det minste jeg har veid siden før jeg ble gravid. Riktignok gikk jeg opp en del på tampen av året (julematen og marsipanen var for fristende), men jeg var ikke like negativ som tidligere. Jeg fortsatte å trene og spiste i store trekk sunnere enn før.

Nedtrekk er en fin øvelse. Foto: Privat

Hinderløp

I august 2018 takket jeg ja til å være med på et hinderløp her i byen. Selv om jeg både har høydeskrekk og ikke eier kondis, trente jeg ekstra godt i forkant av løpet. På den andre treningen kom jeg meg over klatretauhinderet og da var det stor jubel hos alle. For en mestringsfølelse jeg fikk!

I selve løpet var jeg blant de siste, men det viktigste var at jeg gjennomførte og at jeg ble motivert til å gjenta løpet året etter. Det ble en velfortjent fest med lagkameratene den kvelden.

Underveis i hinderløypa i Lauvåsen. Foto: Privat

På årets hinderløp ble tiden to timer og 16 minutter. Litt seinere enn i fjor, men det var flere køer ved flere hindre denne gang, så den effektive tiden var bedre i år, noe jeg er stolt av.

Vekta ligger nå ganske stabilt på 86 kilo, og mitt mål er gå ned ti-tolv kilo, noe jeg håper å klare før min neste tur til Alanya i mai. Jeg har lært mye verdifullt om trening og kosthold, og vet at det krever en kontinuerlig innsats for å ikke falle tilbake til mitt gamle mønster. Derfor kikker jeg stadig på overarmene mine og lar meg inspirere av de tatoverte ordene: Viljestyrke og Livsglede.

Les også:

– Jeg var superflink til å hive i meg en sjokolade uten at noen så meg

Ble kvitt 40 kilo, overvekt og diabetes

Et ærlig brev til ny fastlege endret livet mitt

– All overvekt sitter i hodet

En jojo-slankers bekjennelser

– Treningen har gitt meg et nytt liv

Foto: Privat
Foto: Privat