UTØVERBLOGG: Da nedstengingen av land i Europa startet i mars, reiste jeg hjem til familien min i Åmli. Sesongen ble avsluttet, uten at vi fikk spilt siste kamp i serierunden og hele sluttspillet ble avlyst.
Jeg var veldig takknemlig for at jeg kunne reise hjem til familien min tidlig i pandemiens utbrudd. Vi var samlet, friske og takknemlige for det. I begynnelsen var både min bror Markus og jeg i karantene. Det resulterte i at vi trente hjemme i garasjen og løp rundt på ulike fjelltopper i Åmli. Vi prøvde å være så kreative som mulig, da det gjaldt å finne på nye aktiviteter, uten å bryte retningslinjene. Videoen med hunden Kiara, er jo et bevis på at vi fant på ting som gjorde at vi fikk trent litt, selv om det ikke var lett.
Etter hvert som samfunnet ble åpnet mer og mer, var det mulig for meg å trene sandvolleyball ute. Heldigvis var mange volleyballspillere hjemme i Åmli på denne tiden, som gjorde at vi fikk trent godt sammen i den lille bygda.
Trente mye sandvolleyball
Jeg bestemte meg ganske tidlig i juni at jeg ville reise tilbake til Tyskland for å spille enda en sesong i Bundesliga. Selv på denne tiden var det ikke lov å trene inne i hall. Dermed fortsatte jeg å trene mye sandvolleyball, for å opprettholde «ballformen» før jeg skulle til Tyskland i slutten av juli.
Så ble det lettet enda mer på retningslinjene og det ble arrangert en landslagssamling i innendørs volleyball i Oslo. Da møtte jeg den nye treneren for det norske landslaget, som også er trener for klubben min her i Aachen.
Etter samlingen i juli reiste jeg til Tyskland og har vært her siden. Vi trente da lenge før vi hadde første seriekamp. Det var egentlig planlagt at vi skulle spilt mange treningskamper mot nederlandske lag, fordi Aachen ligger så nær grensa til Nederland. Disse kampene ble avlyst fordi Nederland ble rødt. Derfor fikk vi ikke så god kamptrening som vi ønsket før første kamp i serien.
OK seriestart
Vi har nå spilt to seriekamper, mot henholdsvis Potsdam og Erfurt. Vi tapte den første med knapp margin, mens vi vant i andre kamp. I disse kampene har jeg spilt mesteparten av tiden, og jeg har nok fått en mer større «plass» i laget i år, ettersom det er mitt andre år i denne klubben.
Tallet på smittede i Tyskland er veldig stigende. Hver torsdag må vi teste oss for korona, før vi ev. spiller kamp på lørdagen dersom begge lag tester negativt. Det er allerede blitt avlyst kamper mellom lag som har testet positivt. Denne sesongen kommer til å bli veldig annerledes enn slik en vanlig sesong ville sett ut. Det er hele tiden en usikkerhet om kamper kan gjennomføres og hvordan oppsettet skal organiseres.
Ulike publikumsregler
Tallet på antall tilskuere som er tillat er ulikt fra «bundesland» til «bundesland», eller region, men på vår hjemmebane har vi nå lov til å ha 200 tilskuere. Det merker man jo veldig godt, når det vanligvis er 1200 tilskuere i hallen. I Schwerin er det andre regler, og der kan de ha 900 tilskuere.
Uansett er jeg veldig takknemlig for at vi fortsatt kan drive med sporten selv under denne pandemien og at min familie og venner er friske. Jeg gleder meg til ny seriekamp lørdag, da møter vi VC Wiesbaden borte, med Renate Bjerland fra Kristiansand på laget.
Les også: