Tårer endte i medaljelykke

Jeg var veldig skuffet etter benkpress-disiplinen, men kunne likevel smile etter sølvmedalje i nordisk mesterskap i styrkeløft.

Publisert:

Kristiansanderen Elisabeth Sletten (23) ble i helga nummer to i vektklassen −57 kilo, U23 i nordisk mesterskap i styrkeløft på Island. Foto: Privat

Brukergenerert innhold

  • Elisabeth Sletten
Denne artikkelen er over ett år gammel

20.-23. september ble det arrangert nordisk mesterskap i styrkeløft på Island, nærmere bestemt Akureyri. Vi var 31 spente utøvere med trenere som hadde tatt turen.

Dere som har fulgt med en stund vet at det ikke er lenge siden jeg deltok på EM i benkpress i august. Dere husker sikkert at jeg veide litt for lite? Vel, jeg har nå gått opp rundt tre kilo siden den gang, og kroppen føles helt annerledes. Det er magisk hva litt ekstra mat kan gjøre med kroppen. Treningen mot nordisk har gått som bare det.

Personlig rekord

På fredagmorgen kl 07 veide jeg inn på 55,7kg. Oppvarmingen var god, og jeg hadde første løft i knebøy på 90 kg. Deretter gikk jeg for 95 kg, som føltes lett. Til slutt høynet jeg til 100 kg. 100 kg i knebøy var målet mitt, og jeg var så glad da jeg fikk dette løftet godkjent. Det ble en personlig rekord på fem kg, og endelig er jeg over på tresifret i knebøy.

Løftet på 75 kilo i benkpress føltes veldig enkelt. Foto: Skjermdump

I benkpress var jeg spent. Det er denne øvelsen jeg liker best, og som har føltes best på trening. Forventningene til meg selv var skyhøye. Først løftet jeg 72,5 kg, deretter fikk jeg opp 75 kg, som føltes lettere enn noen gang. Det var så lett at jeg vurderte å legge 80 kg på stangen på siste løftet. Men ble enig med lagleder og trener at 77,5 kg er mer safe. Nå skulle jeg på siste løftet sette en personlig rekord - den har jeg jobbet så hardt for. 77,5 kg på stangen - og den ville ikke helt opp.

Veldig skuffet

Jeg fikk tre røde lys, og var så skuffet at jeg stormet vekk fra alle andre for å gå noen runder med meg selv. Bare det å skrive om det gjør meg frustrert. Hvorfor skal det være så vanskelig? Alle timene og alt jeg ofrer - også skuffer jeg meg selv så til de grader.

Etter ti minutter for meg selv, med tårer i øyene, klarte jeg å få tankene over på noe annet. Jeg endte jo opp med 75 kg som et godkjent løft, og når alt kommer til alt er det 2,5 kg mer enn hva jeg klarte på EM. Det er god forbedring med tanke på hvor liten tid jeg har hatt mellom konkurransene.

Jeg er så revansjelysten at jeg klarer ikke sette ord på det! NM i benkpress nærmer seg med stormskritt og jeg skal ikke gjøre annet enn å trene enda hardere.

OK avslutning

Siste øvelse i styrkeløft er markløft. Første løft på 135 kg var lett, det var også andre løftet på 142,5 kg. Jeg misset siste forsøket på 150 kg, men det var ok. Selv om jeg visste at det hadde gitt meg en ny personlig rekord, så var det ikke like bittert. Jeg har nemlig hatt litt problemer med menisken på høyre kne, og treningen har blitt justert deretter.

Klar for markløft. Foto: Skjermdump

Nå når jeg ser tilbake på dagene på Island, er jeg veldig fornøyd. Jeg klarte fem kg personlig rekord i knebøy og fikk en total på 317,5 kg. Sølv i et nordisk mesterskap skal jeg si meg fornøyd med, selv om jeg «gikk i sort» på et tidspunkt.

Stolt

I tillegg fikk junior-og subjuniorjenter pris for Best Team. Jeg er så stolt at jeg sprekker. Jeg er så heldig. For et lag, og for noen utøvere. Jeg bøyere meg i støvet for gutta og jentene, og ikke minst trenere og støtte apparatet rundt. Uten dere hadde vi ikke gjort det så bra. En spesiel takk til treneren min Jørgen Hansen for et treningsprogram som virkelig fungerer.

Sammen med mine lagvenninner i subjunior på det norske styrkeløftlandslaget. Junior og subjunior fikk pris for beste team i nordisk. Bak fra venstre: Karoline Tanche Larsen, Nikita Aslie, Solveig Rongevær, Sofie Horne, Seline Sollestad Halleland, Sandra Persson, Isabell Adolfsen. Foran fra venstre: Selma Storstad, Camilla Vik Nygård, Katrine Sundal Haune og jeg. Foto: Jørgen Hansen

Jeg vil også si tusen takk til mine sponsorer og ikke minst til mamma og Arne som kom hele veien fra Norge til Island for å se meg i aksjon. Vet ikke om mange som ville reist med fly og kjørt 100 mil i bil for å se datteren løfte.

Sammen med Seline Solstad Hallestad. Foto: Privat

Selvom flybilletten var feil og de kom litt for sent, rakk vi å se det fine Island har å by på. Blant annet flott natur, islandshester, CrossFit Reykjavik, Blue Lagoon og nordlyset.

Motivasjonsboost

Island kan virkelig anbefales, om man skal løfte eller bare feriere.

Nå skal jeg hjem og trene. Trene enda hardere, og passe på at jeg får spist nok, sovet nok og gjøre alt litt bedre. Jeg kommer aldri til å sette meg på bakbeina – jeg kommer aldri til å gi opp. Hvis jeg gir opp, så har jeg tapt, og det er jo ikke et alternativ. Hvis ikke man presser kroppen, finner man aldri ut av hvor god man kan bli. Jeg skal bli bedre på det jeg er dårlig på, fortsette å sette mål som betyr noe for meg, og hele tiden arbeide hardt mot de målene jeg setter meg.

Stemningsbilder fra Island:

  1. Foto: Privat

  2. Foto: Privat

Foto: Privat

Publisert:
Vil du skrive for Lokalsporten?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalsporten, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Styrkeløft
  2. Blogg
  3. Elisabeth Sletten