NM i svartkrutt med dunder og brak

Svartkruttskyting er ikke masseidrett. Dama ble imponert likevel da jeg kom hjem med medaljer og sot i skjegget.

Publisert:

Det er lite av skytejakker og sponsorlogoer i svartkruttskyting. Folk kler seg som de finner for godt, skriver Torgeir Eikeland (50) fra Kristiansand. Sist helg vant han gull og bronse i NM i feltskyting med svartkruttvåpen. Foto: Torgeir Eikeland

Brukergenerert innhold

  • Torgeir Eikeland

UTØVERBLOGG: Braket var vakkert og gnistregnet spektakulært. Skiva ble borte i den svovelduftende røyken, og da det klarnet, så jeg et stort hull midt i villsvinfiguren. Fornøyd jekket jeg opp sluttstykket på kammerladeren og grep et nytt rør med krutt.

Sist helg samlet femti godt voksne menn og to kvinner seg i de dype skoger ved svenskegrensa.

Sørlandsdelegasjonen som skjøt i NM. F.v: undertegnede, Dag Strømme, Elise Strømme og Norleif Theland. Foto: Jorunn Theland

Muskedundre

Alle var væpnet til løstennene med gamle våpen og kopier (replikaer) av disse: Patronrifler, revolvere, munnladere, musketter, flintlåsbørser og kort sagt det folk flest kaller muskedundre. Vi hadde møttes for å gjøre opp om NM-titlene i feltskyting med svartkrutt.

Reinspikka kos på standplass i skogen på Hedemarken. Foto: Torgeir Eikeland

Svartkruttskyting har de siste par årene vært min mest merkbare besettelse. Det kombinerer dumpe brak og mye røyk med interessen for historie og tradisjonshåndverk. Våpen kan jeg til en viss grad mekke sjøl, og det er som regel en utfordring å få et svartkruttvåpen til å skyte noenlunde der du sikter.

Polenta og bivoks

Jeg har derfor stappet mye rart ned i muskettpipa, inkludert semulegryn, polentagryn, bivoks, sauefett og oppklipte dongeribukser. Alt setter sin egen bouquet på kruttrøyken.

F.v. svensk riflemuskett 1845–54, Kongsberg kammerlader M1849/55/59 og Winchester ’73. Foto: Torgeir Eikeland

Kulene må man naturligvis støpe sjøl. Fordi blydamp ikke er helsebringende, støper jeg dem på verandaen. Regn eller snø er ingen hindring. Da sveiver jeg ut markisa.

Mandalsgjengen

I år har det av koronamessige årsaker vært mye støping og lite kruttsosial virksomhet i svarkruttunionen.

Årets NM i feltskyting ble derfor relativt godt besøkt. Arrangør var Kongsvinger Black Powder Team, og fra Sørlandet deltok foruten meg selv tre skyttere fra Mandal. Med sine 21 år dro Elise Strømme snittalderen godt ned. Hun knuser rutinemessig sin gamle far Dag Strømme, noe sistnevnte bare er stolt av. Norleif Theland med sine snart 74 år utgjorde senioravdelingen i mandalsdelegasjonen.

Regn ingen hindring

Lørdagen ble det skutt i seks geværklasser, og siden jeg var påmeldt i hele fire av dem, ble dagen fylt av røyk og rekyl fra morgen til kveld.

Et par regnskurer stoppet ingenlunde ildgivningen, og man storkoste seg der man vandret fra standplass til standplass.

Johnny Randen leker ikke svartkruttskyting. Iført tidsriktig habitt tok han sølv med flintlåsmusketten. Foto: Torgeir Eikeland

I svartkruttsporten er konkurranseånden jovial og alvoret fraværende. Hvis sidemannen får klikk, låner du ham knallhetter. Treffer han godt, får du svar på hva han har ladd med.

Teltet til skogs

Mellom to av seriene så jeg at teltet mitt hadde blåst avgårde og lå opp-ned borte i skogen. Campen var et kaos av veltet bord, kokeutstyr og skyteremedier. Jeg hadde ikke tid til å redde boligen, og satte meg heller ned i ruinene for å lade opp kruttbeholderne til neste skyting.

«Har du fått berga teltet ditt, Torgeir», ble et refreng resten av dagen.

Da de fleste teltpluggene var gjenfunnet og røyken hadde lagt seg, fant jeg navnet mitt på toppen av resultatlista for «bakladet perkusjon». Denne klassen er stort sett synonymt med kammerlader, et særnorsk våpen som ble tatt i bruk av Forsvaret på 1840-tallet. «Du er ikke kledd før du har en kammerlader», pleier gamlegutta å si.

Kammerladeren ble ladd med 40 grams blykuler smurt med Flott matfett. Foto: Torgeir Eikeland

Stolt kvinne

At det denne gangen kun var fire deltagere i klassen, velger jeg å se på som mindre vesentlig.

Dette mente også dama da jeg ringte for å skryte av min dåd.

– Hvaaaahahaaa! Vant du!? Er du norgesmester, hylte hun.

Jeg er ikke bare så heldig å eie flere svartkruttvåpen, jeg er også oppsatt med en kvinne som (i alle fall inntil videre) viser glede over sin gråsprengte gubbes nerdete kruttsport.

– Jeg er så stolt! Nå kan jeg starte blogg og kalle meg «Kammerladerfrue», utbrøt hun.

Hvert treff i innersonen gir to poeng, yttersonen ett poeng. Foto: Torgeir Eikeland

Revolvermannen våkner

Etter bålkos og kjas med mandalsgjengen opprant søndagen. I teltet fisket jeg revolveren opp av bagen. Den hadde jeg knapt trent med i hele år, men dagens konkurranser krevde seks velrettede skudd på tredve sekunder. Jeg satte mobilklokka på nedtelling og trente på å trekke av seks ganger mot en mygg på teltduken.

Da jeg stakk hodet ut av teltet, så jeg alle gå rundt med revolvere i hylster, så jeg spente på meg min egen og gikk ut til nok en dag med dunder og brak.

En uventet bronsemedalje med revolveren. Foto: Torgeir Eikeland

Se video fra revolverskytingen her:

Publisert:
Vil du skrive for Lokalsporten?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalsporten, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Skyting
  2. Våpen
  3. Kongsvinger
  4. Blogg
  5. NM