Gry (41) og Roy Stubstad (45) fra Søgne klarte begge å gradere fra lilla til blått belte i karate på den store Watanabeleiren i Vågsbygd i helgen. De to er en del av en stadig voksende gruppe godt voksne mennesker i Karateklubben Sør som begynte med karate i moden alder, og som stortrives med det.
Karateklubben Sør har ingen svartbelte- eller brunbeltekandidater denne våren, så det var den såkalte «rullator-gjengen»; alle de fire av klubbens lilla-belter som er mellom 40 og 50 år, som sto for klubbens høyeste graderingene i helgen.
I tillegg til Gry og Roy Stubstad graderte Frank Erik Damgård (46) og Tone Martha Sødal (48) til blått. Som blå-belter er de fire nå per definisjon høyt graderte karateutøvere.
Kjedelig å bare se på
Mange av dagens voksne karateutøvere starter med sporten fordi barna deres begynte med karate. Når barna trener, er det mange voksne som snart innser at det er veldig mye gøyere og mer interessant å selv være på matta der ute og trene selv, enn å bare kjøre sine håpefulle frem og tilbake på trening, og å sitte på tribunen og glane. Sånn var det med ekteparet Stubstad også:
– Vi kjørte jo likevel guttene våre til karate, og satt bare der, og så fant vi ut at vi likegodt kunne hive oss utpå selv, sier Gry, som fyller bilen til trening både to og tre ganger i uka.
Hun er mamma til tre gutter som alle har utmerket seg på karatematta. Eldstesønnen Mats (21) har nå gitt seg, men har brunt belte, mens mellomste sønn Bendik (16) i år hentet hjem et NM-sølv. Han skal, neste gang han graderer, prøve seg på det svarte beltet.
Rekordpåmelding
39 utøvere fra Karateklubben Sør deltar på den såkalte Watanabe-leiren, «oppkalt» etter stilartens Mester: Sensei Watanabe. Watanabe er opprinnelig fra Japan, men bor i Canada, der han driver karateklubb i Montreal. Han er 77 år gammel, men i full vigør, og vet hvordan han skal drive utøverne hardt.
Årets Watanabe-leir har slått alle rekorder med sine 340 påmeldte fra sju klubber i hele regionen. I tillegg til de høytidelige graderingene er det trening, lek og sosialt samvær fra morgen til kveld hele uka. Og det var i år mange som klarte å gradere seg til nytt belte.
Fra Karateklubben Sør, som er klubben for Søgne og Songdalen, var det ikke en eneste kandidat som strøk. Dette er uvanlig, og sier noe om arbeids- og treningsinnsatsen som er lagt ned i løpet av det siste året. Av de voksne klarte Daniel Stamnes (38) i å få lilla belte, Peder Olav Øberg (47) fikk grønt, mens Tore Angel (48) fikk oransje.
For de under 13 var resultatene slik: Haakon Eieland (12) klarte i ung alder å få blått belte, mens Julian Stubstad (12) og Albert Myklebust (11) fikk lilla. Robin Damgård (12) fikk grønt, mens Fabian Emil Berge-Stamnes (12), Joachim Betsaker (12), Harald Lohne Evenmo (12), Daniel Gustavsen (12), Erik Lunøe-Nilsen (12), Kristian Angel (11) og Konrad Kolecki (11) fikk oransje. De lavere beltene har allerede gradert i klubben.
Får ut frustrasjon
Gry, som sitter i Søgne kommunes Plan- og miljøutvalg, kjenner at karate er bra for kroppen. Hun synes det er en veldig fin avveksling fra jobb og fra mye stillestillende arbeid, dokument-lesing og lange politiske møter.
– Karate er også en fin måte å få ut politisk frustrasjon på, smiler hun.
Hun og ektemannen har trent karate i henholdsvis sju og åtte år.
– Vi får opparbeidet styrke, fleksibilitet og balanse, noe som er stadig viktigere å jobbe med når man bikker 40. Vi får hele tiden utvidet grensene våre, på hva vi klarer å få til. Da jeg begynte med karate, klarte jeg ikke å ta to armhevninger. Nå klarer jeg 30, sier hun, og får støtte fra ektemann Roy:
– Jeg kjenner at karaten gir meg mer kroppskontroll og en bedre helse. Dessuten har vi det så fint her i Karateklubben Sør. Og at det er en del voksne her, er veldig gøy. Det er et sabla fint miljø her, for både liten og stor, sier han.
Ingen av de voksne karateutøverne synes det er spesielt enkelt å skulle «vise seg frem» for mange hundre mennesker i en stappfull Karuss-hall. Men det måtte gjøres, og nå er det gjort. Gry synes det er en stor lettelse å ha graderingen overstått.
– Dette var tungt. Utrolig deilig at det er overstått! Og at det er leeenge til neste gang. Det blir tøffere og tøffere å bestå graderingene, jo høyere man kommer. Nå kan jeg unne meg å dra hjem og legge beina på sofaen, lover det helt ferske blå-beltet.
Men først må hun rett tilbake til stevnekiosken, som er hennes ansvar. Hundrevis av små og store trenger forfriskninger før neste økt.