Norges sterkeste kvinne for sjette gang

Etter en real thriller vant jeg den tøffeste utgaven hittil av Norges sterkeste.

Publisert:

189 centimeter høye og 110 kilo tunge Kikki Berli-Johnsen (52) fra Arendal, som er bestemor til fire barn, vant tre av fem øvelser i åpen klasse kvinner i Norges sterkeste sist helg. Det holdt akkurat til sammenlagtseier. Berli-Johnsen har nå like mange seire i Norges sterkeste kvinne som en annen arendalitt, Janne Grandalen (som har vunnet i lettere vektklasser). Foto: Silje Stellander

Brukergenerert innhold

  • Kikki Berli-Johnsen
    Strongwoman

UTØVERBLOGG: 2020 er et annerledes år på alle måter. Uansett hvordan vi vrir og vender på det, uansett hvordan vi prøver å finne lysglimt i alt dette som har blitt så annerledes, så har dette vært året hvor det har vært vanskelig å gjøre ting slik vi er vant til å gjøre dem.

Helt siden Verdens Sterkeste Kvinne 2019 har mitt hovedmål vært å dra tilbake til Florida i november for å delta i denne konkurransen igjen, men ettersom månedene gikk i korona-året måtte jeg bare innse at det ikke ble noe av. Selv om jeg visste at USA ikke var trygt å dra til, var nedturen stor da vi fikk den endelige beskjeden om at konkurransen var avlyst. Hva skulle jeg finne på for å holde motet oppe?

Svaret var innlysende; Norges Sterkeste Kvinne (NSK) 2020 på Fefor første helga i september. Jeg fikk coachen min, Clint Darden, til å endre litt på oppkjøringsprogrammet, og vips, så var jeg i gang med opptrening til NSK.

Strålende oppkjøring

Jeg liker å være i oppkjøring. Jeg liker fokuset og den målrettede treninga. Jeg liker å kjenne det krible i magen når jeg tenker på neste treningsøkt, jeg liker å kjenne pulsen øke litt når jeg tenker på den tunge markløften jeg skal dra seinere i uka. Jeg gleder meg til hver eneste treningsøkt, jeg er veldig fokusert på restitusjon mellom øktene, god og riktig mat, å holde meg hydrert.

Foto: www.bodymag.no

Kort sagt så hadde jeg ei fantastisk god oppkjøring til NSK, og i hele meg kjente jeg at dette kunne gå veien. Litt ekstra spennende var det siden vi kun var tre deltakere i klassen, og alle tre trener sammen på Borgeskogen Treningssenter her i Stokke. Jeg visste jeg ville få kamp og jeg gledet meg til å konkurrere igjen.

Jeg dro opp til Fefor allerede onsdag kveld slik at jeg fikk litt ekstra tid til å roe ned og hvile meg sterk. Jeg sov godt, spiste frokost, gikk meg en liten tur og hadde meg ei lett treningsøkt på formiddagen, og litt utpå ettermiddagen begynte folk å sjekke inn på hotellet. Gjensynsgleden blant utøvere og familie var stor, latteren satt løst og det gjorde godt i hele strongwomanhjertet mitt bare å observere alt som skjedde rundt meg. Det er noe eget med konkurranser på Fefor.

Middels åpning

Første øvelse, vikingpress for reps, var annonsert å starte fredag kl. 18.00, så i god tid i forkant var jeg ute på arenaen for å varme opp. Jeg gikk gjennom den faste oppvarmingsrutinen min, slik Clint hadde gitt meg beskjed om at jeg skulle, jeg hørte på musikken min og forberedte meg mentalt på det som skulle skje. Jeg hadde en klar formening om at jeg skulle klare opp mot ti repetisjoner på 70 kg, og jeg hadde også en relativt klar formening om at min tøffeste konkurrent Nina Hake kom til å slå meg med en repetisjon eller to. Det var liksom helt greit, det, for hun er et råskinn i pressøvelser, mens jeg sliter litt med dem.

Først ut var Janne Mathisen, som fikk seks repetisjoner. Det var litt uventet, for jeg visste hun ville være i stand til flere. Jeg gikk inn til vikingpressen, stilte meg opp og begynte å presse da hoveddommer Richard Skog blåste i fløyta. Vekta jeg hadde i hendene kjentes tyngre ut enn 70 kilo har kjentes ut på trening, men jeg kunne ikke reflektere over det, så jeg bare presset i vei. Seks reps ble det før kroppen sa stopp, og en repetisjon ble underkjent fordi jeg dobbeltdippet. I vikingpress skal man pushpresse, så jeg kunne ikke annet enn å godta at jeg mistet reppen. Så dermed sto jeg med fem godkjente reps og så på at Nina presset opp ti fine reps. Det ble en tredjeplass i øvelsen, noe jeg ikke var misfornøyd med.

Video: Vikingpress

Siden de tre neste øvelsene skulle gå lørdag formiddag ble det tidlig seng på fredag, og tidlig opp lørdagsmorgen. Stemningen var god i spisesalen, været var fint og alle gledet seg til å komme i gang. Presis klokka 10.00 startet første øvelse, markløft/sandsekkmedley. I min klasse skulle vi dra fire repetisjoner på 150 kg i markløft før vi skulle løpe ti meter med to 80 kilos tunge sandsekker som skulle lastes opp på et bord som var 125 cm høyt. Siden jeg hadde kommet sist i vikingpress var jeg første utøver ut.

Jeg hadde gjort det veldig bra i denne øvelsen på trening, så jeg gledet meg til å starte. Jeg gjorde sandsekkene klare slik at de ville være lettere å løfte, jeg slo meg selv på baken slik jeg pleier å gjøre, puttet bittet i munnen og gjorde det jeg skulle gjøre. Jeg har litt vondt for å kjenne hvor fort jeg jobber når jeg holder på, så jeg håpte bare jeg var kjapp nok til at de to andre ville slite med å slå meg. Jeg fullførte øvelsen på 40,94 sekund, Nina på 43,15 og Janne endte opp med å kun få opp én sandsekk, så dermed vant jeg øvelsen.

Video: Markløft og sandsekk-medley

Neste øvelse var sandsekk-kasting. Fem sekker på henholdsvis 7,9,11,13 og 15 kilo skulle kastes over ei stang som var 3,8 meter opp. Jeg hadde trent mye på denne øvelsen, og gledet meg til den. Jeg visste at alt ville avhenge av hvordan Janne og Nina gjorde det i sine runs, så jeg fulgte nøye med da de kastet. Ingen av dem fikk over den tyngste sekken, så jeg visste at alt ville stå og falle på den.

Jeg var kjapp over med de fire første sekkene, trakk pusten litt ekstra dypt da jeg tok tak i den siste sekken, visualiserte hvordan den skulle gå over stanga, kastet – og klarte det. Jeg vant denne øvelsen også.

Video: Sandsekkkasting

Tredje strake øvelsesseier

Siste øvelse for dagen var powerstairs. Dette er også en av favorittøvelsene mine. Tre lodd på henholdsvis 90, 120 og 130 kilo skulle løftes opp fire trinn hver, hvor hvert trinn var 49 cm høyt. Jeg vant denne øvelsen i Verdens sterkeste kvinne i november, og visste at jeg med stor sannsynlighet ville gjøre det samme denne gangen. 90 kg gikk lett, jeg klønet litt med 120 kg både på første trinn og siste og 130 kg gikk lett. Jeg fullførte alle tre loddene på 31,43 sekunder og vant øvelsen.

Video: Powerstairs

Så var konkurransedagen over. Jeg gikk opp på rommet, satte meg på senga og sov noen minutter før jeg tok meg en dusj. Middag, ei øl og så ble det tidlig seng igjen.

Søndagen opprant med strålende solskinn, og jeg gledet meg til konkurransens siste øvelse. Hercules’ Hold har jeg trent mye på de siste månedene, og jeg visste jeg er god i øvelsen. Jeg visste at jeg ikke trengte å vinne øvelsen for å vinne tittelen, men jeg går ikke inn i noe halvveis, så dermed ville jeg helst være best. Jeg var rolig og fokusert da jeg gikk opp på plattformen. Jeg hadde fått målt håndtakene jeg skulle holde i dagen i forveien, men da de ble stilt inn på det vi hadde funnet ut dagen før, stemte det ikke.

Etter ei stund med prøving og feiling på lengden på håndtakene følte jeg det stemte så godt vi kunne få det til og ga beskjed om at jeg var klar. Det viste seg at gårsdagens justeringer ikke sammenfalt med dagens oppsett, og jeg greide ikke kompensere nok for denne endringen. Den ene tømmerstokken prøvde å kaste meg på vannet, og da er det ikke mange alternativer annet enn å gi slipp. Nina vant øvelsen med glans, og jeg kunne skryte av det korteste holdet i hele konkurransen.

Video: Hercules’ hold

Lik poengsum - vant på countback

Jeg var rasende og superfrustrert, trampet ned fra plattforma og var ordentlig ufin mot meg selv relativt lenge før jeg innså at det var slik det ble og jeg kunne ikke gjøre noe med det. Tross alt hadde jeg tre øvelsesseiere, og om det skulle vise seg at Nina og jeg hadde lik poengsum ville jeg vinne på countback. Countback vil si at den som har vunnet flest øvelser er vinner av konkurransen. Konkurransen var over, og siden Egil og crewet hadde vært veldig effektive gjennom øvelsen hadde de allerede poengene og resultatene klare. Premiepall ble båret fram, pokaler satt klar og premieseremonien begynte.

Jeg har nå vunnet Norges sterkeste kvinne i 2012, 2013, 2015, 2016, 2017 og 2020. I 2014 og 2018 deltok jeg ikke og i 2019 ble ikke NSK arrangert. På andreplass i helga kom Nina Hake (t.v.) og på tredjeplass Janne Mathisen (t.h.). Foto: www.bodymag.no

Selv om jeg egentlig visste at jeg hadde vunnet kjente jeg sommerfuglene bygge seg opp i magen da det nærmet seg min klasse. Egil ropte opp Janne på tredjeplass, og så forklarte han prinsippet med countback før han ropte opp mitt navn. Jeg hadde vunnet!

Seks ganger har jeg vunnet Norges Sterkeste Kvinne, seks ganger har jeg kunnet heve pokalen over hodet og juble over seier, og hver eneste gang føles det litt bedre, fordi i hver eneste konkurranse har konkurransen blitt litt hardere. Jeg digger denne sporten!

Gleder meg til fortsettelsen

Mens jeg skriver dette, kjenner jeg litt på det vi kaller «post comp blues». Det skjer ikke noe mer i år på konkurransefronten. Verdens sterkeste kvinne som jeg hadde gledet meg så mye til er utsatt til neste år, om verden har funnet en normal som fungerer for oss alle. Det å vite at det er et år og kanskje enda mer til neste gang gjør at jeg føler meg litt tom.

Men – en ting er sikkert; jeg har ingen intensjoner om å legge inn årene ennå. Jeg er i veldig god form, jeg er skadefri og sterk og jeg er mentalt veldig forberedt på å fortsette i sporten enda ei stund til. Hovedmålet mitt er fortsatt å plassere meg på pallen i Verdens sterkeste kvinne, og den eneste måten jeg kan nå det målet på er å fortsette å trene skadefritt, fornuftig og målrettet. Jeg gleder meg!

Publisert:
Vil du skrive for Lokalsporten?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalsporten, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Coronaviruset
  2. Blogg
  3. Strongwoman
  4. Kikki Berli-Johnsen