Vi går inn i treningsrommet til Are Eivind Brænne. Det ligger på Solberg Heiegård i Søgne. Jeg ser vektskiver skåret ut av skroget på et skip, en utslitt benkpressbenk som skjærer seg inn i skuldrene når man legger seg på den, bestefarens antikvariske ergometersykkel, en musikkspiller med gamle countrykassetter, gulnede avisutklipp på veggene. Hvermansen hadde nok dradd overbærende på smilet av synet.
Bjønnsterk tenåring
Men ingen smiler lenge. Avisutklippene forteller om en gutt som allerede 16 år gammel løftet 200 kg i markløft, 17 år gammel ble juniornorgesmester og som 21-åring på stevne løftet mer i benkpress enn noen kristiansander tidligere hadde gjort. En annen artikkel omtaler et sørlandsmesterskap i styrkeløft der han løftet mest av alle uansett vektklasse. Selv var jeg tilskuer på syd-norsk mesterskap (deltakere fra hele landet sør for Nordland), der han løftet tyngst av samtlige i benkpress. Alt innen han var 23 år.
Are Eivind flyttet deretter til Oslo for å utdanne seg som økonom ved BI og for å trene. Han trente på de den gang kjente sportssentrene til kroppsbyggeren Ludwig Ingebrigtsen og Fredrik Fasting Torgersen. Gikk opp en vektklasse og løftet enda tyngre.
– Jeg trente sammen med de to og flere norgesmestre i styrkeløft, men ingen av dem løftet mer enn meg i benkpress så lenge jeg bodde i Oslo, forteller han.
At han tok 27 pushups på ti sekunder, tror jeg også på.
Det ligger en defekt jernkrok i to deler ved siden av nedtrekksapparatet. Tidligere har han forklart at det er femte gang han har dradd kroker og vaiere tvers av på nedtrekksapparater. Første gang hos Ludwig, andre gang hos Fasting Torgersen og to vaiere på sportssenteret til Morten Hofseth i Kristiansand.
Holder koken
I to timer holder han på. Smale, dype knebøy. Lemper så skive etter skive på vektstangen i benkpressbenken til han når eksakt samme vekt som vinneren i NM-benkpress nylig vant med i hans klasse, skyver det opp. Har vært lenge skadet i venstre skulder, men er noe bedre nå, sier han misfornøyd – går over på mageprogrammer osv.
– Holder ikke å være sterk om du er stiv og ustø, avslutter han med.
Slår albuene ned på tærne med strake ben, går deretter fullstendig ned i spagat. Setter seg på gulvet med strake ben, kliner haka i gulvet. Sparker så 180 grader rett opp, 2,15 meter, mens det andre benet står flatt på gulvet – før han på få sekunder smeller foten åtte ganger i dørkarmen, 2,09 meter over gulvet. Griper til slutt et glass, setter det på tåspissen, retter benet helt ut samtidig som han kjører dype knebøy på det andre.
Etter treningen får jeg omvisning på Solberg Heiegård og stiller noen spørsmål.
Lei av juksemakere
Du sluttet i konkurranser?
– Dopingen begynte for fullt, svarer han, hvilket han har et nærmest forhatt forhold til. Og legger til:
– Jeg konkurrerer ikke med juksere. De har ødelagt hele idretten. Hadde klubber og journalister hatt en kontrakt der idrettsfolk innen styrkeidrettene hadde blitt oppfordret til å skrive under på at de aldri har brukt doping og å betale 250.000 kroner dersom det viser seg at de har gjort det, hadde vi fått vekk store deler av disse pillespiserne fra konkurranser og media.
Vet du cirka hvor mye du har løftet gjennom årene?
– Nei, men i den ene øvelsen, benkpress, kan jeg illustrere det slik: Hadde det stått fullastede trailere i en tett rad fra rådhuset i Søgne til rådhuset i Kristiansand, har jeg løftet vekten av hele raden.
Hvordan har det vært mulig og holdt dette nivået ved siden av jobb i yrkeslivet og tungt arbeid på gården – år ut og år inn?
– Den lengste pausen jeg har hatt fra hard trening siden jeg var 15 år er fire uker. Blir jeg forstyrret fra å trene om kvelden, kjøres treningen om natten, ved skader dobles treningen på andre øvelser. Jeg stiller inn kroppsvekta på det som er optimalt og kontrollveier to ganger i uka. Enhver trening er et innskudd i banken der du får renter, men du vet ikke helt prosenten og når de blir utbetalt.
Ingen A4-mann
Han fortsetter:
– Det er umulig å slite ut kroppen, den fornyer seg. De aller fleste skadene går over innen ett år. Aldring kan i stor grad reverseres. Så må du ha fokus og ville. Tåle ubehag og gi avkall på noe.
Søgnemannen har aldri hatt mobiltelefon, aldri vært på Facebook eller andre sosiale medier, ikke hatt pass – og påstår at han ikke har sett et helt TV-program de siste ti årene.
Omvisningen avsluttes i festlokalet, Gildesalen. Den 96 kilo tunge mannen, kledd i trange jeans, hopper opp på et langbord og klistrer seg tett til treverket i spagat.