Aleksander Teisrud (19) fra Søgne har tatt seg fri fra skolegang i 2018/2019 for å satse på skyting for fullt. Edwin Raats

Satser på EM-medalje

Jeg er ikke redd for å sette meg hårete mål i min EM-debut i luftrifle.

Brukergenerert innhold

Helt siden jeg startet på NTG Kongsvinger høsten 2015 har jeg hatt et mål om å representere Norge internasjonalt. Etter nesten fire år med hard og målrettet jobbing, tusenvis av treningstimer og titusenvis av skudd er det endelig min tur til å oppnå drømmen. Jeg er tatt ut til å delta i årets europamesterskap i luftrifle som avholdes i Osijek, Kroatia. EM går av stabelen i perioden 16.-25. mars, og jeg skal delta i klassen junior menn.

Starten med luftrifla

Før jeg startet på NTG Kongsvinger visste jeg knapt hva internasjonal skyting gikk ut på. Jeg var frelst av Norges egen nasjonale skyting - DFS. Jeg startet på skolen med et håp om å bli en av landets aller beste DFS-skyttere, men fant fort ut av at det også var svært spennende med denne "nye" formen for skyting. Mye mindre blink, mye mer tilpasset utstyr, bedre presisjon. Dette var noe jeg kunne like.

Nye utfordringer har alltid vært skummelt for meg, men jeg liker å pushe meg selv. Allerede da satte jeg meg målet om å bli en av Norges utvalgte. Jeg slet voldsomt med luftrifla i starten, og på første luftrifle-stevnet mitt skjøt jeg hele 527,3. Dette kan man vel si at er ca. 105 poeng under det de beste i verden skyter. Det beste man kan få er 654,0 poeng (60x 10,9). Verdensrekorden for menn er 633,5 poeng. Jeg hadde et stykke å gå.

Edwin Raats

Gikk ned 15 kilo

Etter hard jobbing og god veiledning ble resultatene bedre og bedre, og jeg hadde en bratt læringskurve det første året. Så begynte det å butte litt imot og jeg fikk ikke den samme resultatstigningen. Jeg måtte tenke annerledes.

Tidligere hadde jeg nesten kun hatt fokus på skyting, men etter dette punktet begynte jeg å fokusere mye på det fysiske. Jeg trente og spiste mye bedre, og etter seks måneder med «snillere» spising og hardere fysisk treningsregime hadde jeg gått ned 15 kilo, og resultatene begynte å stige igjen. Dette halvåret hadde jeg cirka 40/60 skyting/fysisk.

Men det var ikke før i oktober 2017 at ting for alvor begynte å løsne. Jeg fikk en ny skytedress, og resultatene mine hoppet opp fra i snitt 605 poeng til 620 poeng, på trening vel og merke. Dette betød at jeg gikk fra å være en middelhavsfarer til å bli en medaljekandidat.

Jeg har alltid slitt med å få ut mitt beste i konkurranser, og min personlige rekord i konkurranse kom ikke over 620 poeng før på Kisen Open 2018. Da fikk jeg 620,3 og jeg var storfornøyd. Kun få uker etterpå skjøt jeg 626,8 poeng på trening. Det vil si at jeg gikk fra 527,3 poeng til 626,8 poeng på litt over to år. For mange av dere sier ikke dette så mye, men jeg har gått fra å være en absolutt sisteplass til å bli en god nummer tre i Norge på drøye tre år.

Satsing på heltid

Edwin Raats

Jeg har tatt meg fri fra skolegang i 2018/2019 for å satse på skyting for fullt. Sammen med en kamerat fra NTG, Jon-Hermann Hegg, flyttet jeg inn i en sokkelleilighet på Kløfta, omtrent 30 minutter nord for Oslo. Her holder Kisen Miniatyrskytterlag til, som er klubben og stedet du må være for å få miljøet for internasjonal skyting.

Du finner ikke et like fint treningsanlegg, eller et like bra miljø noen andre steder i landet, og det er selvfølgelig litt surt. Jeg mener dette burde være en form for skyting som finnes over hele landet. Det er såpass mange gode skyttere i Norge, at vi kunne blitt en enda bedre skytternasjon hvis det hadde vært sånn. Men slik er det dessverre, og vi må bare holde på det lille miljøet vi har igjen.

Det er så godt som ingen premiepenger å få i skyting, så jeg har to jobber ved siden av satsinga for å få dette til å gå rundt. Jeg får også en uvurderlig støtte av nærmeste familie som går til innkjøp av nytt utstyr, ammunisjon og internasjonale stevner i utlandet.

Tonje Engevik

Jeg trener når jeg har mulighet, og takket to veldig greie jobber klarer jeg å tilpasse jobb med reiser og stevner. Stevneplanen fra desember 2018 til mai 2019 er som følger:

- RIAC Luxembourg 2018 - 3x bronse

- Swedish Cup 2019 - 1x bronse

- Kisen Open 2019 - 2x bronse

- IWK München 2019 - 23.-27. januar

- Intershoot den Haag 2019 - 30. jan-2.feb

- EM Osijek 2019 - 16.-25. mars

- NM 2018 - 4.-8. april

- ISCH Hannover 2019 - 2.-12. mai

Det blir mye reising, og jeg trener hardt mot alt for å få flest mulig medaljer. Dette er kun de store stevnene, vel og merke. Det er uttallige små lokale stevner vi også reiser på.

Årets EM-uttak var Kisen Open 2019. Her skjøt jeg også i år ny personlig rekord i konkurranse. I år hadde jeg 621,4 som beste resultat, og med dette sikret jeg meg en plass på årets EM-lag. Jeg følte meg i slaget og jeg gjennomførte planen min. Det resulterte i et godt resultat som jeg selv vet jeg er mer enn god nok til, men det er veldig godt å få det til i konkurranser også. Det viser at hodet også funker som det skal.

Forberedelser mot EM

Tonje Engevik

Nå er det knappe to måneder igjen til EM, som gir meg god tid til å forberede meg riktig. Med hjelp av landslagstrenere skal jeg lage en skikkelig god plan for hvordan jeg skal trene mot dette mesterskapet. Allerede nå har jeg bestemt meg for å ha et ekstra fokus på fysisk trening, fordi jeg vet at det har funket veldig bra tidligere. Man må trene mye, men det viktigste er at man trener riktig og har god kvalitet i treningene.

Det er mange forskjellige ting man kan trene på, men jeg må ha fokus på de områdene med mest forbedringspotensial - balanse spesielt. Der er det mange poeng å hente. Klarer jeg å få det i orden, skal dette bli en veldig bra tur til Kroatia. Jeg går for medalje. Det er viktig å sette seg litt hårete mål, jeg blir ikke bedre uten det.

Det har ikke vært lett for meg å komme på det nivået jeg er nå, og jeg er stolt av meg selv, for at jeg klarte å holde det gående når det buttet imot som verst. Jeg fant alltid ny motivasjon når jeg ble lei. Jeg fikk alltid gode råd når jeg ikke skjønte hva som var galt.

Jeg gleder meg masse til de kommende ukene, og ikke minst til EM! Det blir en helt fantastisk opplevelse å ta med seg videre, og massevis av erfaring som kommer godt med. Jeg må også takke alle sammen for støtten jeg har fått etter uttaket. Ingen av dere går usett, jeg er utrolig takknemlig .