KRISTIANSAND: «Gabbi» har hatt en enorm utvikling de siste årene. Drømmen er at han kan stå på startstreken i NM på hjemmebane og representere Kristiansand Løpeklubb når 10.000-meteren starter søndag 15. august. Han må løpe på 31.59 minutter eller raskere for å kvalifisere seg. Det har vært begrenset med muligheter for å konkurrere, men Gabriel har selv forsøkt seg på stadion og løpt alene på 32.29. Han mangler altså bare 30 sekunder på NM-kravet.

Hans ultimate drøm er en gang å kunne krysse målstreken på under 30 minutter, men han har et perspektiv på at det kan ta ennå et par år før han kommer dit. Veien til å bli en av Sørlandets beste løpere har på ingen måte vært rett fram for mannen som vokste opp på et barnehjem i Bolivia.

Barnehjem og adopsjon

Det er ingen selvfølge at Gabriel har endt opp som løper her i Norge. Gabriel og tvillingbroren Javier ble født i Bolivia i Sør-Amerika i 1990. Bare ett år gamle ble de innlosjert på et lokalt barnehjem, og snart flyttet til et annet. Margry og Alvin Ingebretsen, som kommer fra Flekkerøy var misjonærer i Bolivia fra 1992 til 1996, og kom tidlig i kontakt med guttene. Gabriel husker lite fra den tida, men husker det som veldig spesielt å bli med til Norge og Flekkerøy da de ble adoptert av ekteparet bare seks år gamle.

Aktiv gutt

Gabriel har vokst opp som en aktiv gutt. Han og Javier kom seg raskt inn i fotballen og spilte i mange år for Fløy som en av øyas lovende juniorspillere. Han fikk også trene med A-laget, men kom seg aldri opp på det øverste nivået i fotballen. Selv sier han at han hadde for dårlige holdninger, og ikke var ydmyk nok til å gjøre den jobben som krevdes.

Tragisk vendepunkt

Bare 18 år gammel valgte Gabriel sin eneggede tvillingbror, Javier, å avslutte livet sitt. De hadde et meget tett og sterkt forhold, og dette ble et tragisk vendepunkt i livet for Gabriel. Han mistet mye av motivasjonen for å drive aktiv idrett. Det ble noen tøffe år for ham selv, og ikke minst mamma og pappa, som han sier måtte ta mye av støyten når han ikke klarte å snakke ut om det som var vondt. Du kan lese mer om dette her.

Løpelysten ble tent

I 2016 spilte Gabriel fortsatt fotball, men uten ambisjoner. Dette året satte han seg et mål om å løpe Fløymila, Flekkerøys lokale 10 kilometer, på under 40 minutter. Det ble satset friskt med harde treningsøkter og tøffe intervaller. Han startet hardt, men klarte ikke drømmemålet sitt første året. Løpelysten ble likevel tent, og året etter kjempet han seg under den første drømmegrensa, og kom inn på drøye 39 minutter.

Gabriel står opp i ukedagene klokka 05 og løper som regel en timelang økt før han går på jobb som barnehageassistent. Foto: Finn Kollstad

I løpet av de neste tre årene ble motivasjon for å løpe stadig sterkere. Han hadde fortsatt fotballen med seg, men gradvis ble det mer og mer løping og han trente stadig bedre. I 2018 løp han 10 kilometer på 35 minutter, i 2019 kom han seg under 34 minutter til tross for store skadeutfordringer. Treningen var fortsatt tøff, og preget av harde intervaller og maksimal innsats. Det har endret seg siste året.

Tok Øya-rekorden

På Flekkerøy har de rekorder for både de innfødte og landkrabbene. For Gabriel har det vært et stort mål å kunne være den beste løperen fra Flekkerøy noensinne. I juni 2020 hadde han satt seg mål om å slå rekorden, og i oppgjør med bl.a. Kristoffer Pettersen gruset han den gamle rekorden og løp inn til 33.52 minutter i den knallharde 10 kilometer lange løypa på Flekkerøy.

Gabriel sammen med Kristoffer Pettersen, som nå har den nest raskeste tiden satt av en øyboer i Fløymila. Foto: Finn Kollstad

Drømmen om NM

De siste årene har Gabriel lært mye om trening. Han har økt mengdene gradvis, og redusert den harde treningen. Han løper nå 15 til 17 mil i uka, som er fordelt på 10-11 treningsøkter. Han står opp i ukedagene klokka 05 og løper som regel en timelang økt før han går på jobb som barnehageassistent. Etter jobb er det mat og en ny treningsøkt. Ut over dette er det lite tid til et sosialt liv, da han er tilbake i senga rundt klokka 22 hver kveld. Gabriel beskriver selv treningen som en jobb, og han er villig til å gjennomføre det som skal til for å lykkes. Selv et kjæresteliv ofrer han mens han satser mot målene sine.

Gabriel er ikke redd for å ta seg helt ut i et løp. Foto: Finn Kollstad

Vi håper at Gabriels historie kan inspirerer flere til å se hva som er mulig når man bare vil nok. Du kan høre mer om ham på podkasten Løpetid.