Proffbokser Alexander Hagen (t.v.) fra Flekkefjord og hans engelske sparringpartner Charlie Schofield. Privat

Vi er store menn som denger løs på hverandre

Nå er jeg i gang med den tunge sparringen før kampen min 16. november.

Brukergenerert innhold

UTØVERBLOGG: En treningsleir kan deles inn i flere faser. Over ni uker blir treningen delt inn i grunntrening, sparring og til slutt restitusjon for å finne formtoppen. Sparring er den viktigste fasen i treningsleiren. Det er det nærmeste kamp jeg kommer. Den eneste forskjellen fra en reell kamp er at vi bruker tyngre hansker, 16 oz i stedet for 10 oz, vi har på oss hjelm, og så er det ingen dommere der.

Dette innlegget ble først publisert her

Det er energikrevende å sparre. Ikke bare fysisk, men mentalt også. Det tar på fysisk å ha en sparringpartner som slår på deg. Det er ikke bare krevende å bli truffet av slag, men å blokkere slag også. Vi er store menn som denger løs på hverandre. Mentalt sett mener jeg det skarpe fokuset er det som spiser mest energi. Jeg må hele tiden være årvåken og på vakt, skarp og klar.

Til vanlig sparrer jeg med guttene på Oslo Bokseklubb. Der finnes det flere gode boksere, men det er alltid annerledes å få inn en sparringpartner utenfra. Nå sparrer jeg med engelske Charlie Schofield som har en record på 15–1 som profesjonell. Med en ny person i motsatt ringhjørne blir det mer nerver. Jeg vet ikke helt hva jeg kan forvente meg før vi setter i gang. Schofield er en velskolert og bra bokser med stor høydeforskjell i forhold til motstanderen min. Selv om han er en god del høyere enn Feuzeu som jeg møter, får jeg fremdeles jobbet med mange ting jeg planlegger å gjøre i kampen.

Så langt har sparringen gått bra. Jeg er aldri redd for å bli skadet når jeg bokser. Det eneste jeg vil er å bokse bra. Det er der hovedfokuset mitt ligger. Når jeg sparrer bra, får jeg bedre selvtillit som jeg kan ta med meg inn i ringen. Dessuten er det gøy å kjenne litt på spenningen før en kampsparring. Da føler jeg meg levende.

Det er ikke alltid lett å prestere på trening, men det er i hovedsak mye lettere å prestere på trening enn i kamp. På trening finnes det ikke noe press foruten det presset jeg legger på meg selv. I kamp går vi med så pass små hansker at feilmarginene er mye mindre. Kampen bokses foran et publikum og vises på direktesendt TV. Det kan skape bekymringer hos de aller fleste uansett hvor tøff du er. Med årene har jeg heldigvis fått mer og mer positiv energi av det presset en kamp medfører. Jeg liker å vise fram boksingen min foran tilskuere. Det er gøy å kjenne på den nervøsiteten. Dessuten er gevinsten så utrolig mye større når jeg først klarer å prestere. Jeg påminner alltid meg selv om at jeg bokser for min egen del, og så lenge jeg gjør mitt aller beste er det alltid bra nok for meg.

Les flere innlegg av Alexander Hagen her