Mitt drømmelag: Espen Hægeland

Lyngdølen Espen Hægeland (38), som foreløpig har rundt 550 A-kamper og 300 mål for seks klubber, har satt opp sitt drømmelag i en 1-4-3-1-2-formasjon.

Publisert:

Daværende MK-spiller Espen Hægeland (i midten) jubler for sin egen 3-0-scoring i denne seriekampen mot Løv Ham, mens Stefan Strandberg (t.v.) og Inge Nilsen er på vei for å klemme. Foto: Jan-Erik Stiland

Brukergenerert innhold

  • Espen Hægeland

Lokalsporten presenterer også i årets sesong flere lokale fotballspilleres drømmelag. Drømmelaget består av medspillere og ev. motspillere gjennom karrieren.

Keeper: Roger Eskeland (Bryne): Det første jeg tenker på med denne karen er ærgjerrighet. Det var gøy å score på Eskeland de få gangene man gjorde det på trening. Gjorde du det på en måte slik at han ble «ydmyket», kunne du være sikker på at du fikk høre det. Jeg husker en junior en gang lobbet ballen over ham på en skuddtrening og Roger spurtet bort til juniorspilleren og truet med å sparke hodet av ham neste gang han prøvde på det. Da skjønte vi at vi lobber ikke på Roger. En suveren keeper som i sin tid må ha vært en av de beste målvaktene med føttene.

Høyre back: Øystein Elvestad (Sandnes Ulf): Mr. Reliable. Øystein kunne du alltid stole på. Han gjorde akkurat som han fikk beskjed om til enhver tid og fulgte kampplanen til punkt og prikke. Hans svakhet var nok nervøsiteten, han brukte mye av sin treningsuke på å analysere om han var inne på laget eller om han kom til å bli benket. Vil gjerne takke ham for alle disse analysene og de årene vi delte samme benk i garderoben.

Roger Rasmussen skriker ut i glede etter at Jens Petter Toft, som er inne i klynga, har utlignet til 2-2 for MK mot Vålerenga. Foto: Lars Hoen

Midtstopper: Roger Rasmussen. Jeg har hatt ham både som medspiller og trener, en fornøyelse begge deler. Er nok den beste Lyngdal-spilleren gjennom tidene i mine øyne. Han er i hvert fall den eneste spilleren jeg ikke klart å drible en eneste gang i løpet av tre-fire år. Møtte du Roger, var det bare å spille ballen før han kom innpå deg. Han hadde en vanvittig forflytningshastighet de første meterne og et meget bra tyngdepunkt som det kan se ut som sønnen nå har arvet.

Midtstopper: Kjetil Rutford Pedersen (MK). Jeg var litt usikker på denne posisjonen, men turte ikke noe annet enn å starte med Rutford på banen, selv om jeg frykter en tidlig utvisning. Kjetil var et fyrverkeri på både kamp og trening, akkurat som jeg liker det. Jeg spilte sammen med ham da han var på tampen av sin karriere, men selv da hadde han mer enn nok konkurranseinstinkt og trøkk til at det alltid var gøy på trening. Han kunne kastes fram som spiss mot slutten av kampene hvis det trengtes.

Venstre back: Jan Sanden (Lyngdal). Mr. Lyngdal og et stort forbilde. Et ja-menneske som alltid stiller opp. På banen var han en skikkelig hardhaus som ikke la noe imellom i taklingene. Har hatt ham som trener som barn, ungdom og i voksen alder. Fikk også en del sesonger sammen med ham som spiller, han har jo hatt en del comeback og jeg husker han hadde lagt opp før 2001-sesongen, men ble hentet inn som 39-åring på slutten av sesongen siden treneren var misfornøyd med trøkket på treningene. Jan har for øvrig spilt seniorfotball for Lyngdals A-lag i fem tiår.

Høyre Indreløper. Tom Erik Maldal (Sandnes Ulf). Når det blåser og det bøtter ned med regn og du skal spille på gress, da tror jeg alle lag skulle hatt en Tomme på midten, en skikkelig «jordfreser» som jager enhver kvadratmeter på banen. Også han må ha en stor takk for at benken i garderoben var den triveligste jeg noen gang har sittet på.

Defensiv midtbane. Thomas Våland (Randaberg). SIR Våland, en person som jeg dessverre ikke fikk spilt så mye sammen med som jeg kunne ønsket. En vinnerskalle med en personlighet som ethvert lag i hele Norge kunne trengt. På tross av at det eneste minuset jeg kan finne er at han holder med et møkkalag fra Manchester så utnevner jeg ham til kaptein for dette drømmelaget. Vi trenger en samlende person som kan holde orden i rekkene når det går varmgang i topplokket på noen av oss.

Morten Sanden sammen med sin far Jan i 2012. Foto: Nicolai Olsen

Indreløper: Morten Sanden (MK, Lyngdal). Sønn av Mr Lyngdal og jeg har et håp om at Morten følger i sin fars fotspor. Jeg har mange gøye minner med Morten både på og utenfor banen og jeg håper det blir mange flere i årene som kommer. Morten er som sin far, full av trøkk og et mareritt å møte på fotballbanen. Jeg har alltid sagt at skal jeg spille Morten god, så gir jeg ham en litt dårlig pasning slik at det blir en duell, for da jeg sikker på at han kommer forbi motstanderen. Morten vinner alle 50/50-dueller. Får han en for fin pasning, blir det bare rot.

Offensiv midtbane: Kai Ove Stokkeland (Bryne). Kong Kai. Jeg trodde Bengt Sæternes var store helten i Egersund, men det var kun til jeg møtte Kai, han er kongen av Egersund. Kai hadde et blikk og en fotballforståelse på høyde med de aller beste. Skader og litt for dårlig innsats i treningsstudioet er nok grunnen til Kai ikke fikk ut hele sitt potensial.

Paul Oyuga (t.v.) i duell med Skeids Stig Kallestad i en seriekamp i 2004. Foto: NTB scanpix

Spiss: Paul Oyuga (Bryne). En glimrende spiss, som jobbet utrettelig og var et sant mareritt for sine motspillere. Beina og armene hans hadde en tendens til å alltid treffe motstanderen. På trening så det ut som han knapt klarte å sparke ballen i lufta fra 16-meteren og inn i mål, men i kamp så det plutselig ut som han hadde både farten og skuddbeinet til en hvilken som helst spiss i Premier League. Jeg husker Atle Roar Håland uttalte som Start-spiller at den verste motspilleren han visste om var Paul Oyuga.

Spiss: Espen Hægeland. Skal først dette laget settes opp, vil jeg være en del av det. Tar med Søgne sin beskrivelse av meg: «mest ufyselige spilleren de har møtt» og velger å ta det som kompliment.

Benken:

Aron Lindstrand (Lyngdal). Nok en vinnerskalle som jeg nå har spilt mange år med i Lyngdal, og jeg håper på mange flere. Alle lag trenger en keeper som er like god som spiss. Aron er best når han konkurrerer og blir utfordret. Så han liker nok ikke å sitte på benken på dette laget.

Jarle Mong (Bryne, Sandnes Ulf). Trenger en spiller som kan veie opp for alt det gale vi andre gjør på banen. Jarle er tvers gjennom fin fyr som jeg var så heldig å spille mange år sammen med, synd at han slet litt med samme som Elvestad og her var nok også frykten for tape litt for stor. Det verste Jarle visste var backer som moste knærne inn i ryggen når han sto feilvendt. Kuleste sangen på Bryne Stadion: Ding dong Jarle Mong, Syng Ding Dong Jarle Mong.

Erik Aas (Lyngdal). Må ha en vingspiller med x-faktor på benken, som også er en spiller og person som kan veie opp for oss andre. Erik har jeg spilt sammen med i mange år i Lyngdal både på aldersbestemte og seniorlag. Han har måttet tåle mye mas og kjefting fra meg, men han har alltid tatt det med et smil, noe som mange ganger er til stor frustrasjon fra min side.

Thomas Hægeland (Lyngdal). Jeg har hatt utallige feider med broren min opp gjennom årene, og noen av dem snakker vi ikke om den dag i dag. Har vært veldig uheldig med skader og fikk dermed en karriere som sluttet for tidlig.

Trener:

Otto Hovden. Min bestefar, æresmedlem i Lyngdal for sin innsats som spiller og trener og en stor inspirasjon for oss barnebarn da vi var små og spilte fotball på gresset hjemme hos ham.

Kriterier for drømmelaget:

Et kjennetegn på spillere som får plass på dette laget er at de er «et mareritt å ha som motspiller og en drøm å ha som medspiller». Men jeg har tatt med noen spillere som kan veie opp for alt det gale vi andre gjør.

Beste medspiller:

Kai Ove Stokkeland. Synd jeg ikke fikk sett mer av ham, han hadde flere timer på treningssenteret enn på gressmatta den tiden jeg spilte sammen med ham.

Vikings Makhtar Thioune takker publikum etter eliteseriekampen i fotball mellom Viking og Strømsgodset på Viking stadion i 2014. Foto: NTB scanpix

Tøffeste motspiller:

Spilte mot Makhtar Thioune noen ganger og kan vel si at han var ganske vanskelig å få tak i.

Flaueste øyeblikk på fotballbanen:

Har flere av dem, men prøver å glemme dem. En av dem er 1–12-tapet mot Molde. Debuten min for Lyngdal var et 0–14-tap mot Tollnes, jeg husker Morten Romsdal bøtta inn mål da.

En morsom historie:

Jeg husker en episode på trening i Mandal der Kjetil Ruthford Pedersen og jeg var ganske giret etter å ha konkurrert i flere øvelser og alt skulle avgjøres med spill på små mål. Kjetil dekket hele det lille målet slik at det var umulig å score. Det endte opp med at jeg tok en litt for lang touch da jeg kom alene med ham og satset alt i en tofots takling som endte opp med at Kjetil, jeg og målet endte opp i et basketak. Jeg krevde scoring og Kjetil ville ha frispark. Treneren beordret at vi tok hverandre i hånda og skværet opp, men ingen ville gi seg og da ble en sendt hjem til vest og han andre til øst.

Hvordan ville det være å spille på dette laget:

Jeg velger å sette meg selv rett inn på dette laget, jeg er nok typen som liker bedre å delta enn å stå se på. Et lag som har et stort trøkk i spillet og laget gir nok mer i duellene enn det mottar.

Foto: Privat

Espen Hægeland

Født: 27. september 1981.

Yrke: Utdannet tømrer, jobber nå for Nav Lister.

Klubber: Lyngdal (fortsatt aktiv), Bryne, MK, Randaberg, Sandnes Ulf og Hana.

Meritter: Opprykk til 1. divisjon med både MK og Sandnes Ulf, pluss kretsvinner av 4. divisjon med Lyngdal i 2016 med seier over Søgne i seriefinalen.

Les flere drømmelag her

Publisert:
Vil du skrive for Lokalsporten?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalsporten, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Mitt drømmelag
  2. Fotball