Crossfit reddet helsa mi

Dersom jeg ikke hadde trent så effektivt og allsidig, hadde jeg mest sannsynlig måttet leve videre uten høyrebeinet mitt.

Publisert:

<p>Her kommer andre og siste del av historien til Nils-Ronny Simensen (33). (del 1 kan du lese her: CrossFit – My LifeSaver) Etter å ha begynt med CrossFit i 2015, fikk han en brutal start på 2016. Første del av dette året ble ikke helt som han hadde tenkt, men heldigvis er Nils-Ronny en skikkelig “fighter”. Les videre for å se hvordan det hele endte.</p>

Brukergenerert innhold

  • Nils-Ronny Simensen
Denne artikkelen er over tre år gammel

Før jeg kom i gang med crossfit i fjor, hadde jeg bare hørt om det, blitt skremt av det og «visste» at dette var en treningsform for de aller sprekeste. Dette var nok noe jeg helt sikkert ikke kunne drive med, i og med at jeg har en alvorlig skade i benet fra en togulykke tilbake i 1993. Jeg er delvis lam i høye bein, mangler flere muskler i beinet og sliter med ryggen og skuldre. I alle år har jeg lett etter treningsformer som kunne passe meg. Jeg har besøkt utallige fysioterapeuter, kiropraktorer og treningsterapeuter, uten å få den store hjelpen. Ingen har heller kommet opp med noen treningsformer som kunne passet meg, bortsett fra sykling (noe som virkelig ikke fungerer for meg).

I skremmende dårlig form

I april i fjor hadde jeg min første PT-time med crossfit. Vi kjørte gjennom litt forskjellige øvelser og her er noen tall: Pullups = 0 reps , situps = 4 reps , pushups = 3 reps , Squats = umulig (mine ord, pga beinet). Heidi Andersson på CrossFit Kristiansand var mildt sagt imponert over hvor dårlig form jeg var i. Jeg gjennomførte fire PT-timer, samt 4 introtimer og var så i gang (først i september, så brukte fryktelig lang tid på den «dørstokken»). Et par ganger i uken, ble til «så ofte som mulig», og dagene ble ikke det samme uten å stikke innom crossfitboksen. Jeg trente mer og mer, kroppen ble bedre og bedre. 12 fullstendig unødvendige kilo forsvant, og trappene ble utrolig lette å gå i. Dagene fløy, nye mål ble stadig satt og jaggu greide jeg å oppnå målene etter hvert.

Etter tre måneder med regelmessig trening, hadde jeg forbedret meg markant i mange øvelser.

I desember hadde jeg trent regelmessig i tre måneder og kroppen hadde våknet. Her er noen tall fra desember: Pullups = 14 reps , situps = gjerne 5\*20 på en økt, pushups = telte aldri, men var greit å ta 10-15 stk som oppvarming , squats = denne gikk fra umulig med kroppsvekt, til å ta frontsquat med 95 kilo tung stang + vekter liggende over brystet.

Våknet med store smerter

Jeg var mildt sagt imponert over hva jeg hadde fått til. Kroppen hadde aldri vært bedre, og jeg var i mitt livs form. 1. januar i år våknet jeg imidlertid med store smerter i lysken. Først trodde jeg bare det var en liten strekk eller noe annet smått. Smertene økte og økte for hvert minutt, og etter et par timer skjønte jeg noe var veldig galt. Det bar av gårde på legevakten og der var jeg i fem timer før jeg fikk skikkelig hjelp. De tok CT-bilder og jeg fikk konstatert en 21 centimeter stor blodpropp i hovedpulsåren i høyre bein. Alarmene gikk og jeg ble kjørt med ambulanse til Sørlandets sykehus Kristiansand. Minutter før jeg skulle inn til operasjon kom en overlege til meg og sa at de hadde studert bildene grundigere og at det så verre ut enn først antatt.

Beinet mitt har virkelig fått kjørt seg dette året. Heldigvis går det bedre nå!

Deretter fikk jeg følgende beskjed: «Du må forberede deg på at du kan våkne med bare ett bein, for vi vet ikke helt hvordan vi skal løse dette.» Alt ble tåkete og verden ble ganske så mørk. Etter mange timer på operasjonsbordet våknet jeg heldigvis opp med begge beinene og et «bad ass»-arr på over 30 centimeter. De hadde reddet beinet og nå kunne jeg se fremover. Jeg er veldig glad for at jeg den gang ikke visste hva fremtiden skulle bringe. For etter denne operasjonen ventet det 13 operasjoner til grunnet infeksjoner, betennelser, sår som ikke grodde og indre blødninger. Jeg fikk også beskjed ytterligere to ganger at jeg sto i fare for å miste beinet.

Ser lyst på fortsettelsen

Deilig å være i gang med treningen igjen.

Nå er vi kommet til juli 2016, og jeg har endelig kommet i gang med opptrening av beinet og kroppen. Heidi (Andersson) og Steve (Boutcher) fra Crossfit Kristiansand har vært helt unnværlige i de siste månedene med å finne alternative treningsøvelser og muligheter for å komme meg i bevegelse. Etter alle disse månedene med trening, sykehusopphold og nå med tøff opptrening, har jeg lært en viktig ting. Det er at crossfit er helt perfekt for meg. Det var perfekt for meg da jeg begynte på bunnen, det var perfekt for meg da jeg var i mitt livs beste form og det passer helt utmerket som en del av opptreningen i etterkant.

Legene og kirurgene mine har sagt følgende: «Du har mest sannsynlig beinet i dag fordi du har trent så effektivt og allsidig og vært så aktiv». Så til de som spør seg selv “Er crossfit noe for meg?”, “greier jeg crossfit?” eller “er jeg i god nok form for crossfit?”, er svaret: “Ja, og ikke bruk like lang tid som meg over dørstokken».

Publisert:
Vil du skrive for Lokalsporten?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalsporten, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Blogg
  2. Crossfit