En vandretur om sommeren i terrenget fra Berg i Valle til hytta i Brokke er en mektig naturopplevelse. Å gå på ski om vinteren er enda vakrere. Men å sykle over tar det hele til nok et nytt nivå.

Vi har snakket om dette i tre år, Steinar og jeg. Vi har begge hatt våre fatbiker (eller tjukksykkel om du vil) stående på hytta om vinteren. Der har vi syklet på skaren mot slutten av sesongen.

Og det er helt fantastisk! Det som normalt sett er et nesten uframkommelig terreng, blir som et stuegolv når skaren melder seg. Men det varer ikke all verdens lenge.

Foto: Privat

Forholdene må ligge til rette. Det må være plussgrader om dagen og minus om natten.

Vi har hatt mange kortere turer av rå karakter. Fra Brokke opp til Evardalen og over Sukkertoppen. Eller rundt Myklevann. Men denne turen måtte vi få til!

Vi blir enige om å hoppe på i påska hvis været tillater det. Følger værmeldinger hver dag. Påskeaften peker seg tidlig ut.

Det skal være -7 på Stavskar om natta og +5 om dagen. Lite vind og knallsol.

Vi møter 05.45 ved avkjøring til Berg på riksvei 9.

Det er stupmørkt. Ingen har med ekstra lys. Vi vet at det skal sykles 45 kilometer og med en beregnet snittfart på 10 km/t skal turen ta 4,5 timer. Skaren bærer til om lag 11.00.

Foto: Privat

Vi sitter på sykkelen som planlagt klokka 06.00. Det lysner litt når vi sykler inn på snøen. Det går akkurat å se sporene. Etter 250 meter ryker kjedet til Steinar Vigsnes. Men erfaren syklist som han er, tar det to minutter så er kjedet kuttet, ny kjedelås satt på og vi er i gang igjen.

Snart treffer de første solstrålene ryggsekken. Etter sju kilometer i motbakke passerer vi Stavskar og ser den rasutsatte sikringsbua som et signalbygg der fremme.

Rett etter venter en nesten loddrett vegg med klatring. Der må vi trille. Jafse opp på 15 minutter. Etter snaue to timer og ti kilometer er vi på drøye 1200 meter. Og ser for alvor hvor rått dette er.

Selv optikeren Åsmund Erøy må pusse brillene og måpe «dette er det sykeste..!"

Så triller vi forbi Bossbu, over Kolsvatnet. Det knaker i isen og det går kaldt nedover ryggen. Ingen av oss har svart belte i sikker ferdsel i fjellet. Dette er heller ikke stedet man vil havne i vannet. Men vi har lyttet til erfarne fjellfolk som mener at isen er trygg. Ned til Svartenut går det unna! Før Rosskreppfjorden tar vi av til venstre og befinner oss øverst i Evardalen.

Foto: Privat

Et majestetisk syn!

Vi kommer ned til de øverste hyttene i Evardalen og treffer noen som isfisker. De bekrefter at isen der nede er en meter tykk. Erfarne fjellfolk har ofte rett, altså.

Vi parkerer syklene i hytteveggen kl. 11.05.

Vi klyper oss ennå i armen over hvor rått det var å sykle over. Dette var ikke siste gang!

Foto: Privat