KrsUltra: Et 60 km langt eventyr på ei rosa sky

Mitt første ultraløp var en opplevelse for livet.

Publisert:

Mari Melsom Kristensen (37) fra Søgne jubler for fullført KrsUltra i Kristiansand. Hun brukte 11 timer og 22 sekunder på de 60 kilometerne. Foto: Privat

Brukergenerert innhold

  • Mari Melsom Kristensen
Denne artikkelen er over ett år gammel

BLOGG: Hva får ei 37 år gammel tobarnsmamma fra Søgne til å melde seg på KrsUltra, et 60 km langt terrengløp i heiene rundt Kristiansand? Hun må være helt gal og ikke riktig vel bevart, tenker nok de fleste. Kanskje er jeg ikke det. Etter en hjertestans i forbindelse med fødsel i 2009, bestemte jeg meg for at jeg skulle tilbake til et normalt og fysisk aktivt liv. Og siden dette har jeg ikke gitt opp når jeg har gått inn for noe.

Mange her på Sørlandet og ellers i Norge kjenner ikke til ultraløping, altså distanser som er lenger enn et maratonløp på 42 km. Men dette har aldri frista meg, og ikke er jeg noe glad i å løpe på asfalt heller. Jeg liker meg best i skogen på lange løpeturer (gjerne alene). Jeg hørte om ultraløping for et par år siden og jeg tenkte at dette hørtes interessant ut, dette må jeg prøve.

Gode forberedelser

Da en litt skummel påmelding var i boks i fjor, meldte spørsmålet seg: Hvordan skal jeg legge opp treninga? Jeg meldte meg inn i Kristiansand Løpeklubb i fjor høst og der er det ultraløpere, så da var det bare å spørre folk om råd og tips. Hver mandag gjennom hele høsten og vinteren har jeg løpt intervaller med løpeklubben, terrengturene har jeg løpt alene eller sammen med gode løpevenninner i Søgne.

Hvert år i november løper jeg Søgne morothon, som er et 21 km terrengløp gjennom ei ganske tøff løype. Selv om jeg bruker rundt tre timer på dette løpet, vet jeg at dette klarer jeg, og da burde jeg også klare KrsUltra. En god tanke å ha med seg.

Forberedelsene er ferdige, og jeg er klar. Foto: Privat

Og så går månedene og dagene, og den store dagen, lørdag 27. april 2019, kommer nærmere og nærmere. Det inviteres til inspirasjonskvelder med innlagte løpeturer gjennom deler av løypa. Disse har vært veldig nyttige, og jeg har alltid hatt noen spørsmål på lur. Felles treningsturer gjennom løypa, så det har blitt noen tidlige søndagsmorgener. Tusen takk til Thomas Øderud og Charlotte Aspholm for at dere har vært så tålmodige med meg, gitt meg råd og tips og hatt meg med på treningsturer selv om jeg som oftest havner bakerst.

Sommerfugler

Like før start. Foto: Privat

Så kommer uke 19, og løpet er kun noen få dager unna. En rolig løpetur på onsdagen, og torsdag og fredag hjelper jeg til med forberedelser til løpet. Magen er full av sommerfugler, og jeg er superspent og gleder meg kjempemye. Fredag kveld henter jeg startnummeret mitt, og de siste forberedelsene gjøres hjemme. Lørdag 27. april ankommer jeg Aquarama litt over kl. 07.00 med familien på slep. Så er det bare å få skifta, få på seg løpevesten og startnummer. Vanvittig spent nå, føler meg som en liten unge. Litt info blir gitt før starten går kl. 08.00, og jeg stikker til skogs og vet ikke når jeg er tilbake.

Best å ta til høyre her, ellers blir det en kort tur. Foto: Privat

Årets KrsUltra har også NM-status i terrengultra. Vi lunter rolig ut fra start og rundt Tangen, og jeg finner fort ut at dette er helt perfekt. Jeg hadde bestemt meg for å holde jevn rolig fart underveis, og det klarte jeg. Følte jeg svevde på en rosa sky hele veien. Husker spesielt godt da jeg nærmet meg Skråstadvarden ca. 16 km ut i løpet, at jeg tenkte: Å, nei er jeg her allerede. Jeg som hadde gleda meg så mye og så gikk det så fort.

Ferden videre gikk greit, hadde litt følge underveis og løp en del alene. Forholdene passa meg perfekt, lett regn, + 10 grader i lufta, lite vind og gjørmete i løypa. Jeg elsker gjørme, så jeg plumpa uti de mest gjørmete plassene. Fikk faktisk skryt for dette av medløpere, ikke kan jeg skjønne hvorfor. NM i terrengultra skal jo være litt røft, tøft og gjørmete.

Nest siste drikkestasjon på Hommeren. Ser ikke så fornøyd ut, men ikke så lett å spise og smile samtidig. Foto: Privat

Jeg klarte å holde motet oppe hele veien, og da jeg kom til Glattetre igjen på vei tilbake ble det sluppet løs noen ville jubelbrøl. Nå var det bare veien tilbake til mål på Aquarama, og selv om det var rundt 20 km, svevde jeg fortsatt på den rosa skyen min. Ved nest siste drikkestasjon på Hommeren, kom mannen min og min yngste datter, og det var godt å få snakket og klemt dem. Så var det bare å ta fatt på de siste 16 km gjennom vestsiden av Bymarka, Ravnedalen, ytterste sløyfe i Baneheia, ned til Otra, rundt Tangen og inn i mål ved Aquarama.

Ikke visste jeg at disse kilometerne skulle bli så tunge, selv om motet var på topp. Beina var tunge, begynte å merke gnagsår under armene og kvalmen kom snikende. På siste drikkestasjon sto det en hyggelig mann, som anbefalte meg å spise salt potetgull mot kvalmen. Så da var det bare å forsyne seg med begge hendene i chipsfatet, og det hjalp. Kvalmen forsvant, og med en god peptalk fortsatte jeg de siste 5 km mot mål.

Yes, like før mål! Foto: Privat

Meldinger ble sendt til kjente for å fortelle, at jeg nærmet meg mål. Fikk også melding tilbake at det var noen som venta på å ta meg imot i mål. Selvtilliten og motet steg ennå noen hakk høyere nå, og jeg visste at dette skulle jeg klare. Det var en helt spesiell følelse å løpe ned langs Otra og runde Tangen og se målbuen. Så etter 11 timer og 22 sekunder krysser jeg målstreken og blir tatt imot som en vinner med tårer i øynene og et stort smil om munnen, til sang, lyden av kubjeller og gratulasjoner. Jeg klarte målet mitt og et 60 km langt eventyr på ei rosa sky var over. Igjen tusen millioner takk til Thomas Øderud og Kristiansand Løpeklubb, som arrangerer dette løpet.

Godt å få av seg skoene etter seks mils jogging. Foto: Privat

På drikkestasjonene var det førsteklasses service av utrolig hyggelige folk. Her var det bare å få fylt på drikkeflaskene, få i seg drikke og mat. Hadde på forhånd hørt at jeg burde spise skive med Nugatti, salami oppå der, og skive med tykt lag smør oppå der igjen. Høres jo ikke noe godt ut, men det smakte fantastisk og ga god energi sammen med banan og rosinbolle. Og sånn ble det på hver stasjon. La inn en bestilling og fikk servert, tusen takk alle sammen.

Denne medaljen er også et minne for livet. Foto: Privat

Nå ei uke etterpå har jeg enda ikke landa helt, jeg er bare så stolt over det jeg har klart og vært med på. Og dette er absolutt noe jeg vil gjøre igjen, så nå er det bare å sette seg ned med kalenderen og lete etter nye løp. Og jeg stiller i hvert fall til start på KrsUltra 2020.

Må få takke min utrolig tålmodige mann og barn, som holder ut med meg og løpinga mi. Selv om de noen ganger synes det er helt ekstremt det jeg driver med. Tusen takk og jeg er utrolig glad i dere. Og selvfølgelig takk for all støtte fra alle dere andre jeg kjenner også.

Les også:

Krs Ultra - et deilig blodslit

Klarte KrsUltra på rett under ti timer

KrsUltra - løpet som forsøker å knekke meg

Publisert:
Vil du skrive for Lokalsporten?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalsporten, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785
  1. Blogg
  2. Løping
  3. Mari Melsom Kristensen