Her jubler Lars Martin Kleivane Engedal (i midten) for Start-scoring mot Nybergsund i 2008. Hans lagkamerater Bernt Hulsker (t.v.) og Bård Borgersen er også begeistret. Foto: NTB scanpix

Mitt drømmelag: Lars Martin Kleivane Engedal

Kristiansanderen Lars Martin Kleivane Engedal (35), som vant sølv i eliteserien med Start i 2005, har satt opp sitt drømmelag i en 1-3-5-2-formasjon.

Brukergenerert innhold

Lars Martin Kleivane Engedal
Publisert:

Lokalsporten presenterer i årets sesong flere lokale fotballspilleres drømmelag. Drømmelaget består av medspillere og ev. motspillere gjennom karrieren.

Keeper: Rune «Rekkevidde» Nilssen. En av de få normale keeperne jeg har spilt sammen med. Ble kjent for sin gode venstre fot som var mer presis enn de fleste utespillernes. Når Rune en sjelden gang fikk lov til å være med i firkant som oppvarming, var han aldri i midten. Rune har mellomnavnet Rekkevidde som han fikk etter elskede treninger med Erik Ruthford Pedersen. En annen grunn til at Rune er en selvfølge på drømmelaget er at han er min bankmann i SR Bank.

Høyre back: Ole Erik Martinsen. Var en av de «rutinerte» da vi fikk lov til å være med A-laget til Vigør. Ole Erik viste seg som en far for mange av oss unge. En livsnyter av rang og en midtstopper av høy klasse! Kunne få hele stadion til å måpe ved å slå ei luke inne i egen fem meter, og samtidig få hele stadion til å le seg skakke av en syrlig kommentar i samme vending. Tidlig på turene med Vigør lærte vi hva det ville si å bli Sandnes-full, det å sette han framme, sette han helt framme, sett han i forside, og at de er kalde au!

Midtstopper: Atle Roar Håland. Kom til Start som frelseren fra Mandal. En rolig og stille type med et meget klokt fotball hode. Satte Tom Nordlie på plass med taktiske spørsmål. Kunne dessverre ikke heade da det hadde blitt noen smeller i topplokket i løpet av karrieren. Atle Roar var rask, god med ball i beina, plasseringsdyktig og en soleklar kaptein på laget. Hadde han i tillegg kunne trent mer en 20 minutter i uka så kunne det blitt riktig så bra! Fikk en flott karriere med avslutning i Danmark, noe som passet Atle Roger meget godt.

Marius Johnsen: Treningstalent og seriøs type. Foto: Tore-André Baardsen

Venstre back: Marius Johnsen. Treningstalent og seriøs type. Fikk sjansen av steingale Gudjon fra Island. Gudjon ville egentlig bruke sønn av legendariske Trond P, Lars Kristian Pedersen, i sin første kamp borte mot Odd. Men «Peder» jobbet i kjødd-disken hos Frivold på denne tida og fikk ikke fri på kampdagen. Marius ble derfor foretrukket og tok virkelig vare på sjansen. Han så seg aldri tilbake. Et dyr på offensive dødballer, svær slegge og et godt venstrebein. Jeg var så heldig at jeg ofte kunne slå baller i blinde til Marius, han var alltid på plass. Jobber nå som lærer, har derfor god tid og er ofte ute hos oss på Cemo for å drikke eksepsjonelt god kaffe.

Høyre vingback: Tom Berhus. Måtte plassere Rævhus på en litt uvant plass på banen, men er sikker på at han hadde taklet dette på en utmerket måte. Om enn bare for å være der med sine lange innkast. Beste ballspilleren jeg noen gang hadde sett da jeg først fikk lov til å spille for Start. Dekket store rom, dirigerte, slo gode pasninger og den desidert beste til å filme innenfor 16. Lagde mye sprell sammen med Strømstad og deres parodi på La Manga av William Aligo glemmer jeg aldri.

Høyre indreløper: Kristofer Hæstad. Doffen kom til oss i Vigør som siste års guttespiller. Vi hadde hatt mange bataljer mot det gode RIL-laget han spilte på opp gjennom årene. Han kledde den brune drakta meget godt! Vi var faste romkamerater på turer fra vi var 15 til karrierene gikk forskjellig veier etter 2006- sesongen. Fulgte hverandre på Idrettslinja, Vigør, Start og gutte-/U- landslag. En spiller som du alltid fikk 100 prosent av, og han spilte knapt en dårlig kamp. En drøm å ha foran seg og trekanten vi hadde sammen med Marius kunne ofte resultere i sjanser, mål og utløsning. Første turen med Start til La Manga huskes best for hjemreisen da Doffen tydeligvis hadde spist noe dårlig mat siste kvelden og måtte rope etter elgen så stille som mulig i den nye reisebagen fra Umbro. Var også innom musikkindustrien en stund med utgivelse av singel og «live»-konserter. Han viste seg også som en habil DJ med utgivelser av blant annet Musefella 1, Musefella 2 og Musefella 3.

Sentral midtbane: Erik «Myggen» Mykland. Var så heldig at jeg fikk en sesong sammen med Myggen. Da han kom inn hjemme mot Sandnes Ulf i comebacket og 12 000 reiste seg på tribunen, er noe jeg aldri vil glemme. Vi andre sto paralyserte og lurte på hva som traff oss. Tok treningene med storm på naturgresset på Sør Arena og regjerte. Fikk oss andre til å føle oss som ræva fotballspillere, da han alltid visste hvor og når vi skulle få pasningene. Dessverre ble leddene litt for skrantete etter hvert, men er glad for at jeg fikk muligheten til å oppleve å spille sammen med tidenes beste norske spiller.

Venstre indreløper: Lars Kristian Pedersen. På sitt beste var han god nok for Start, men fikk dessverre aldri muligheten til å ta det siste steget. Jeg velger å skylde på Frivold! Vi spilte sammen i Fløy hvor han var en av bærebjelkene og en av hovedsponsorene under Bondebridge-spillingen på bussen på vei til bortekamp. Ei presis venstreslegge som aldri trengte oppvarming før det skulle dunkes på mål før kamp. Peder tålte ikke skryt, jo mer kjeft, jo bedre spilte han. Jeg kjeftet mye på Peder og han kjeftet tilbake. Jeg kjefter også på Peder den dag i dag når vi spiller squash, uten at det hjelper på kvaliteten hans.

Kristofer Hæstad: En spiller som du alltid fikk 100 prosent av, og han spilte knapt en dårlig kamp. Foto: NTB Scanpix

Venstre vingback: Yngve Martinsen. Ville kledd denne plassen veldig godt. I hvert fall nå som han er tynnere, raskere og bedre trent enn som aktiv. Silkefot av et venstrebein. Yngve er opprinnelig fra Øya, men det er ikke hans feil. Beste motspiller Yngve noen gang har møtt er Dawda Leigh på midten av 2000-tallet. Yngve er fortsatt svimmel. Flytter nå til Lund igjen og har fast plass i Hagestua til undertegnede.

Spiss: Kjetil Bøe. Det er blitt sagt at Tommy Svindal Larsen var Guds gave til fotballen. Her er jeg uenig og mener det var Kjetil Bøe. Teknikk, fart, balanse, målfarlig, tilrettelegger. Kjetil hadde absolutt alt som fotballspiller. Bortsett fra knær som kunne virke 100 prosent over en lengre periode. Vi kunne gi ballen til Kjetil og vi visste det ble mål. Start hentet Kjetil Bøe som ung spiller, og de måtte ta Doffen og meg med på lasset som en kreativ pakkeløsning. Kjetil ble kåret til Banens beste hjemme mot Raufoss i 7–2 -. Han spilte da 20 minutter som høyreback. Seinere det året ble han av spillergruppa kåret til årets spiller. Kjetil Bøe ble sponset av Lotto som 12-åring, det var veldig stort for oss på Hellmyr.

Bernt Hulsker: En idiot å møte på motsatt banehalvdel, en drøm å ha på samme lag (når han var i form). Foto: NTB Scanpix

Spiss: Bernt Hulsker. En idiot å møte på motsatt banehalvdel, en drøm å ha på samme lag (når han var i form). Aldri et stille minutt rundt Bernt Nicolai på eller utenfor banen. Kanskje best sosialt (les; frihelger og ferier). Jeg spilte i band sammen med Hulsker, noe som var en utfordring på øvelsene. Bernt mente han spilte best trommer når han hadde «litt» promille. Vi hadde fast øving hver torsdag ... Han tok alltid opp litt ekstra plass på plassen i garderoben etter frihelger og ferier, og slet med å komme inn i treningsshortsen.

Innbytter: Fredrik Strømstad. Føles urettferdig å sette Strømstans på benken. Sorry! På sitt beste en av Norges beste midtbanespillere. Kommer selvfølgelig også med grunnet sine sosiale kvaliteter.

Innbytter: Jesper Mathisen. Kunne blitt fryktelig god hadde det ikke vært for dårlige knær og en evne til ikke å holde kjeft. Greit med ei potet på laget som kan spille midtstopper, sentralt og spiss.

Innbytter: Ole Martin Årst. Hel ved, ferdig pratet. Gjennomførte mitt eneste brekk sammen med Årst da vi skulle ha nachspiel på Sør Arena etter en fest og ikke hadde nøkkel til verken døra eller kjøleskapet.

Innbytter: Johannes Thor Hardarson. Slepen midtbanespiller og like slepen på tennis-, squash- og golfbanen.

Mangeårig materialforvalter i Start, Kai Eriksen (t.v.), og mangeårig keepertrener i samme klubb, Erik Ruthford Pedersen. Foto: Kjartan Bjelland

Materialforvalter: Kai Eriksen. Mannen over alle menn! Stålkontroll på alt og alle. Det er ikke få tidligere spillere som har fått kjeft for å bade med trenings-shortsen i Bertes og fått beskjed om sporenstreks å levere den i Starthallen. Ga seg dessverre for tidlig som matris da Nordlie gjorde sitt inntog. Begeret rant over da vi hadde opprykksfest etter sesongen i 2004 og det ble feiret med opp-ned-tur til Danmark. Vi la til Kai (?) kvart på åtte på morgenen, og fikk beskjed om at alle måtte møte til trening på Spicheren klokka 08.30. Noen måtte derfor skaffe treningstøy til alle gutta, og dette ble da en av Kai sine siste jobber som matris.

Hvilke kriterier har du lagt vekt på i uttaket av ditt drømmelag?

– Det er et sammensatt lag av spillere som hadde prestert på banen, men også prestert ekstremt godt utenfor. De fleste i denne gjengen tåler et par kalde etter hver kamp. Har vært heldig å få spille sammen med mange veldig gode spillere, så det var vanskelig å plukke ut navn og det hadde vært lettere om jeg kunne sette opp en hel stall.

Hvem er den beste spilleren du har spilt med i løpet av karrieren?

– Over en lengre periode må jeg si Doffen. Presterte på et høyt nivå over mange år. Sammen med Marius og meg hadde vi en god kjemi både på og utenfor banen, og Doffen hadde en evne til å spille oss andre gode. Spilte alltid med hjertet langt utenpå drakta.

Tøffeste motspiller?

– Har fått bryne meg på mange gode spisser og var så heldig å få noen kamper på gutte- og u-landslag. Der fikk vi prøve oss mot Ronaldo, Reyes, Iniesta og Torres. De var spillere fra en annen planet! Jeg møtte Oliver Occean mange ganger på både Lillestrøm og Odd. Han var en betongblokk og holder fortsatt koken den dag i dag. Vi hadde tøffe dueller og begge ofret nese og tenner for laget sitt, men alltid takk for kampen og ei hyggelig tone selv om det hadde vært både albuer og skitne triks i 90 minutter. Fin fyr!

Din største opplevelse på fotballbanen?

– Enkelt å si målet borte mot Alta i 2003, ingen Startsupportere har vel glemt det!?! Det smerter fortsatt at vi ikke klarte å ta gullet i 2005. Alt lå til rette for at vi skulle klare det, men vi holdt ikke koken helt inn. Hadde vi byttet trener på sommeren den sesongen (noe som var et pennestrøk unna, hadde vi tatt gull. I ettertid er 2005 den største opplevelsen. Stemningen i laget, i klubben, på kampene, blant sponsorer og på hele Sørlandet var magisk. Rett etter kampen var stemningen rimelig trykket i garderoben og jeg er glad for at Tom Berhus tok ansvar og fikk lempet inn noen kasser med ildvann.

Ditt flaueste øyeblikk på fotballbanen?

– Da Myggen gjorde comeback hjemme mot Ulf i 2008 skulle jeg spille en rolig og fin pasning tilbake til Rune Rekkevidde etter fire minutter. Min gode kompis og Hellemyr-gutt Morten Eriksen var spiss på Ulf. Jeg hadde glemt hvor rask han var og han snappet ballen og satte den i mål. Det var 12 000 mennesker på tribunen som hadde kommet for å se festfotball og Myggen på banen, ikke en dust av en forsvarsspiller som skulle ødelegge festen. Heldigvis snudde vi og vant både kampen og festen.

En morsom historie?

Jeg var i en periode Botsjef for gjengen. Da vi skulle spille Europacupkamp borte mot Drogheda, måtte vi mellomlande i København. Bjarte Lunde Aarsheim fant ut at han hadde glemt passet og måtte inn til sentrum, få nødpass og ta et annet fly til ball-øya. Han rakk akkurat kampen. Som botssjef kunne jeg ikke la en slik mulighet skli forbi. Boten ble derfor på den nette sum av kr 4000, tillegg til at han måtte dekke de ekstra utgiftene i forbindelse med reisen. I slutten av hver måned var det oppgjør fra alle spillerne. Bjarte Lunde hadde da vært i banken og tatt ut penger. Han kom inn i garderoben på Dønnestad og tømte treningsbagen med 4000 kronestykker ut over hele golvet. Det ble en god fest det året.

Hvis du selv skulle hatt en plass på ditt drømmelag, hvor på banen ville det vært?

– Jeg ville nok satt meg i midten i backrekka. Men med de tre bak der hadde det ikke vært enkelt å slå seg til fast plass. Om det hadde blitt mye benkesliting, så kunne jeg brukt mye av tiden på å være botssjef.

Lars Martin Kleivane Engedal

Født: 11 september 1983

Tidligere klubber: Vigør, Start, Moss, Fløy og Donn2.

Meritter: Bronse Sebra Cup 1993, Sølv Tippeligaen 2005

Les flere drømmelag her

Publisert:
Vil du skrive for Lokalsporten?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalsporten, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785