Ironman-debut ga mersmak

Selv om jeg gikk på noen mindre smeller underveis, var halv-Ironman en kjempeopplevelse som garantert skal gjentas.

Kristiansanderen Marius Buestad Lohman (18) fullførte nylig Ironman 70.3 Dun Laoghaire i Irland på 4,54 timer. Etter 1,9 kilometer med svømming, 90 kilometer med sykling og 21,1 kilometer med løping jubler han her for andreplassen i sin aldersklasse 18–24 år, der han var desidert yngste deltaker. Foto: @FinisherPix

Brukergenerert innhold

Marius Buestad Lohmann
Publisert:

UTØVERBLOGG: Jeg har drevet med triatlon siden 2016 og kan hittil skilte med 6. plass på NM elite normal distanse, 9. plass NM elite sprint distanse og to fjerdeplasser i norgescupen. Tidlig i år fikk jeg lyst til å prøve meg på en lengre distanse og kom over Ironman 70.3 Dun Laoghaire i Irland. En tøff og teknisk løype som virket gøy. Dette måtte jeg prøve!


Med et treningsgrunnlag tilpasset sprint og olympisk, var jeg nervøs for hvordan dette kunne gå. En ting var sikkert: jeg måtte slå familierekorden på distansen med mer enn 20 minutter.

Med dagens 3. raskeste skiftesone var det ut på sykkelturen. Foto: @FinisherPix

Svømte på brennmanet

På konkurransedagen var det meldt regn, vind og 13 grader - og uten å tenke for mye på dette gikk jeg til svømmestarten. Selvsikker som jeg er stilte jeg meg helt foran i Age-Group feltet, med forventning om 26 minutter med svømming. Starten gikk og etter ett minutt svømte jeg rett i en av de beryktede irske manetene. Den fikk brent venstrefoten, men gjorde ikke noe annet enn å fjerne fokus noen sekunder. Halvveis skjønte jeg at det gikk fryktelig treigt, men heldigvis kunne jeg se at de fleste andre sleit i like stor grad, så det måtte være forholdene som gjorde dette.

Opp fra svømmingen var jeg tydelig på at jeg måtte hente inn tapt tid. Med dagens 3. raskeste skiftesone var det ut på sykkelturen. Jeg hadde jo lest meg til at løypen var kupert, men 1000 høydemeter de første fire milene var jeg ikke helt forberedt på. Med en snittfart på nivå med barnesykkelritt var det ikke annet å gjøre enn å avbryte planlagte watt og i stedet kjøre hardere. En ting er sikkert, det var ingen som lå og draftet, for større spredning skal man se lenge etter.

Det var mye tåke under syklingen. Foto: @FinisherPix

Nær ved å falle

På toppen av bakkene fikk vi vind rett imot, og utforkjøringen ble derfor ikke en måte å øke snittfarten på. Jeg var millimeter fra å gå i bakken i en brå høyresving, da asfalten var glattere enn forventet og det var ren flaks at jeg ikke falt. Opp siste bakken hørte jeg en tilskuer rope at jeg lå på 8. plass totalt (age group) og jeg hadde tydeligvis ikke kjørt så dårlig likevel. Full gass mot skiftesonen
inn i T2 var målet klart: å finne ut hvor grensen er.

Jeg merket tydelig at sprintegenskapene mine er en stor fordel i skiftsonen. Jeg åpnet første 10 kilometer på terskel, rundt 39 minutter, uvitende om smellen som snart skulle komme. Etter hvert begynte kilometerne å gå treigere og treigere... og jeg angret da på den optimistiske åpningen.

Jeg åpnet første 10 kilometer av løpingen på terskel, rundt 39 minutter. Foto: @FinisherPix

Jeg merket også at jeg ikke var vant med å innta store menger næring i konkurranse. Etter et stort antall gels var det lite som fristet på stasjonene, men jeg måtte få i meg litt for å holde oppe løpingen. Sisterunden husker jeg ikke mye av, utenom den syke mestringsfølelsen på vei opp oppløpet.

Det hele endte med en 8. plass i age group totalt og 2. plass i 18-24 års klassen, og desidert yngste deltager der. Kort oppsummert var dette kjempegøy!

Publisert:
Vil du skrive for Lokalsporten?
Rune Stensland, Fædrelandsvennens produktsjef for Lokalsporten, ønsker bidrag fra nye skribenter velkommen. Ta direkte kontakt med Rune på 975 97 785